Vannkjøling: Fleksible slanger er lagt inn i plagget over store muskelgrupper. Kaldt vann sirkulerer kontinuerlig gjennom slangene og tar opp kroppsvarmen som produseres under en fysisk krevende månevandring. Det oppvarmede vannet føres tilbake til det bærbare livsstøttesystemet, som kvitter seg med varmen ut i rommet .

Ventilasjon: En egen gasskrets fører frisk oksygenholdig luft over astronautens ansikt og bidrar til å fjerne utåndet karbondioksid. Gassen går deretter tilbake til livsstøttesystemet, der CO₂ renses bort før luften sirkuleres på nytt .

Ved å holde kjøling og pusteluft adskilt kan systemet bli mer robust og pålitelig.

Dette har Prada bidratt med

Pradas rolle handler om mer enn utseendet på den ytre romdrakten. I utviklingen av LCVG har motehuset bidratt med kompetanse innen strikketeknologi, passform og materialutvikling .

• Avansert strikking og 3D-modellering: Digitale kroppsmodeller og såkalt engineered knitting skal gi jevnere kjøling og bedre passform på tvers av ulike kroppsfasonger. Det er særlig viktig under romvandringer som kan vare i opptil åtte timer .
• Materialvalg: Prada har brukt erfaringen fra arbeid med avanserte fibre til å bidra i utvelgelsen av materialer som tåler gjentatt bruk gjennom lengre måneoperasjoner .
• Mønsterkonstruksjon: Teknikker fra utviklingen av moteplagg er tilpasset praktiske utfordringer som plassering av sømmer og kjøleslanger, samt redusert friksjon mot kroppen .

Axiom Spaces administrerende direktør Jonathan Cirtain har beskrevet samarbeidet som utviklingen av et plagg «som ingen av selskapene kunne ha laget alene» .

En ekstra kjølekrets kan bli den viktigste forskjellen

Den største tekniske nyheten sammenlignet med eldre kjøleplagg er en fullstendig redundant kjølekrets .

LCVG-er som ble brukt i romfergeprogrammet og på Den internasjonale romstasjonen, var i hovedsak avhengige av én vannkrets. Dersom kretsen ble blokkert, fikk en knekk eller sviktet på annen måte, mistet astronauten den aktive temperaturkontrollen.

På Månen kan konsekvensene bli mer alvorlige enn i lav jordbane. Ved Månens sydpol kan overflatetemperaturen variere fra omtrent 127 °C i direkte sollys til −173 °C i områder som ligger permanent i skygge. En reservekrets i det nye plagget skal kunne ta over dersom hovedkretsen svikter .

Sammen med AxEMU-draktens øvrige diagnosesystemer peker dette mot en sikkerhetsstrategi som er tilpasset lengre og mer selvstendige opphold på måneoverflaten .

Mer presis passform – ikke bare et komfortspørsmål

Moderne 3D-skanning og strikkede tekstilstrukturer gjør det mulig å tilpasse plagget mer nøyaktig til hver enkelt astronaut. Det kan bidra til at kjølingen fordeles jevnere over kroppen .

Passformen handler imidlertid om mer enn komfort. For store mellomrom eller for stramme partier kan føre til lokale varmeområder og redusere hvor effektivt kroppen kvitter seg med varme. Ved å modellere plagget mer presist før kjøleslangene plasseres, forsøker utviklerne å begrense denne risikoen .

Materialene er dessuten utviklet med tanke på gjentatt bruk, vedlikehold og klargjøring mellom oppdrag – krav som blir viktigere dersom Artemis-programmet skal legge grunnlaget for mer langvarig aktivitet på Månen .

Vannkjøling: Fleksible slanger er lagt inn i plagget over store muskelgrupper. Kaldt vann sirkulerer kontinuerlig gjennom slangene og tar opp kroppsvarmen som produseres under en fysisk krevende månevandring. Det oppvarmede vannet føres tilbake til det bærbare livsstøttesystemet, som kvitter seg med varmen ut i rommet .

Ventilasjon: En egen gasskrets fører frisk oksygenholdig luft over astronautens ansikt og bidrar til å fjerne utåndet karbondioksid. Gassen går deretter tilbake til livsstøttesystemet, der CO₂ renses bort før luften sirkuleres på nytt .

Ved å holde kjøling og pusteluft adskilt kan systemet bli mer robust og pålitelig.

Dette har Prada bidratt med

Pradas rolle handler om mer enn utseendet på den ytre romdrakten. I utviklingen av LCVG har motehuset bidratt med kompetanse innen strikketeknologi, passform og materialutvikling .

• Avansert strikking og 3D-modellering: Digitale kroppsmodeller og såkalt engineered knitting skal gi jevnere kjøling og bedre passform på tvers av ulike kroppsfasonger. Det er særlig viktig under romvandringer som kan vare i opptil åtte timer .
• Materialvalg: Prada har brukt erfaringen fra arbeid med avanserte fibre til å bidra i utvelgelsen av materialer som tåler gjentatt bruk gjennom lengre måneoperasjoner .
• Mønsterkonstruksjon: Teknikker fra utviklingen av moteplagg er tilpasset praktiske utfordringer som plassering av sømmer og kjøleslanger, samt redusert friksjon mot kroppen .

Axiom Spaces administrerende direktør Jonathan Cirtain har beskrevet samarbeidet som utviklingen av et plagg «som ingen av selskapene kunne ha laget alene» .

En ekstra kjølekrets kan bli den viktigste forskjellen

Den største tekniske nyheten sammenlignet med eldre kjøleplagg er en fullstendig redundant kjølekrets .

LCVG-er som ble brukt i romfergeprogrammet og på Den internasjonale romstasjonen, var i hovedsak avhengige av én vannkrets. Dersom kretsen ble blokkert, fikk en knekk eller sviktet på annen måte, mistet astronauten den aktive temperaturkontrollen.

På Månen kan konsekvensene bli mer alvorlige enn i lav jordbane. Ved Månens sydpol kan overflatetemperaturen variere fra omtrent 127 °C i direkte sollys til −173 °C i områder som ligger permanent i skygge. En reservekrets i det nye plagget skal kunne ta over dersom hovedkretsen svikter .

Sammen med AxEMU-draktens øvrige diagnosesystemer peker dette mot en sikkerhetsstrategi som er tilpasset lengre og mer selvstendige opphold på måneoverflaten .

Mer presis passform – ikke bare et komfortspørsmål

Moderne 3D-skanning og strikkede tekstilstrukturer gjør det mulig å tilpasse plagget mer nøyaktig til hver enkelt astronaut. Det kan bidra til at kjølingen fordeles jevnere over kroppen .

Passformen handler imidlertid om mer enn komfort. For store mellomrom eller for stramme partier kan føre til lokale varmeområder og redusere hvor effektivt kroppen kvitter seg med varme. Ved å modellere plagget mer presist før kjøleslangene plasseres, forsøker utviklerne å begrense denne risikoen .

Materialene er dessuten utviklet med tanke på gjentatt bruk, vedlikehold og klargjøring mellom oppdrag – krav som blir viktigere dersom Artemis-programmet skal legge grunnlaget for mer langvarig aktivitet på Månen .