Samtidig står fredsforhandlingene stille, USA håndhever en marineblokade mot Iran, og begge sider hevder at motparten har brutt avtalen.

Slik startet våpenhvilen

Konflikten begynte 28. februar 2026, da USA og Israel innledet luftangrep mot Iran . Etter fem uker med åpne kamphandlinger bidro Pakistan til en to ukers våpenhvile, som trådte i kraft 7.–8. april og også omfattet Israel .

Et sentralt punkt var at Iran skulle åpne Hormuzstredet igjen. Det smale farvannet mellom Iran og Oman er en av verdens viktigste transportruter for olje, og en stenging kan få følger langt utenfor regionen .

President Donald Trump forlenget senere våpenhvilen på ubestemt tid, men de grunnleggende stridsspørsmålene ble ikke løst . USA innførte i tillegg en marineblokade mot Iran, noe som i praksis har skapt en «dobbel blokade» i Persiabukta .

Allerede 11. mai sa Trump at våpenhvilen var på «massive life support» – massiv livsstøtte – etter at han hadde avvist Irans motforslag til en bredere avtale .

Nye angrep og motangrep

Siden slutten av mai har situasjonen utviklet seg til en farlig runddans der hver militære handling blir begrunnet som selvforsvar eller gjengjeldelse.

Slutten av mai: amerikanske «selvforsvarsangrep»

USA sa at landet hadde angrepet iranske radar- og dronestyringsanlegg i Goruk og på Qeshm-øya. Washington knyttet angrepene til at Iran hadde skutt ned en amerikansk MQ-1-drone . Pentagon beskrev operasjonen som gjennomført med «tilbakeholdenhet» .

8. mai avfeide Trump de amerikanske gjengjeldelsesangrepene som et «love tap» – et lite kjærlighetsklapp – og hevdet at våpenhvilen fortsatt gjaldt .

2.–3. juni: angrep på Qeshm-øya

USAs sentralkommando sa at amerikanske styrker hadde angrepet en iransk militær bakkestasjon for styring på Qeshm-øya i Hormuzstredet. USA framstilte angrepet som et svar på forsøk på iranske angrep mot Kuwait og Bahrain .

USA satte også et oljefartøy ut av spill i nærheten av Qeshm-øya. Ifølge amerikanske myndigheter hadde skipet brutt den amerikanske blokaden . Hendelsen utløste nye iranske angrep mot amerikanske og USA-tilknyttede mål i regionen.

Iranske angrep mot Kuwait og Bahrain

3. juni sendte Iran ballistiske missiler og droner mot mål i Bahrain og Kuwait. Bahrain opplyste at de innkommende våpnene ble avskåret .

Det mest alvorlige utfallet kom i Kuwait, der iranske droner traff en passasjerterminal ved Kuwait internasjonale lufthavn. Én person ble drept, flere titalls såret, og flyplassen ble stengt i en kort periode . Iran har siden 28. februar gjennomført en serie luftangrep mot flyplassen, blant annet mot terminal 1 og viktig infrastruktur for flytrafikken .

6. juni kom en ny utveksling av ild. Iran skjøt igjen ballistiske missiler og droner mot Bahrain og Kuwait, ifølge Bahrains myndigheter. Bahrain sa at våpnene ble avskåret og kalte angrepet en «alvorlig opptrapping» .

Samtidig anklaget Iran USA for et «grovt brudd» på våpenhvilen etter amerikanske angrep mot kystanlegg ved Sirik og på Qeshm-øya .

Hvorfor fredssamtalene har stoppet opp

Samtalene i Islamabad skulle gjøre aprilvåpenhvilen til grunnlaget for en mer varig fred. De kom imidlertid aldri ordentlig i gang og har i praksis brutt sammen .

De viktigste stridspunktene er:

• Irans atomprogram: USA krever avklaringer om Irans atomvirksomhet og hva som skal skje med anriket uran.
• Frosne iranske midler: Partene er uenige om når og hvordan iranske verdier som er låst i utlandet, eventuelt skal frigjøres.
• Hormuzstredet: USA krever at stredet åpnes fullt ut, samtidig som Washington opprettholder sin egen marineblokade. Iran har knyttet en gjenåpning til bredere innrømmelser .
• Gjensidig mistillit: Begge sider beskylder den andre for å forhandle i ond tro og bruke våpenhvilen taktisk .

Iran sluttet en kort periode å kommunisere med meglerne tidlig i juni. Trump avviste likevel at forhandlingene var avsluttet og sa at de fortsatte «i høyt tempo». Han spådde at en avtale kunne komme «i løpet av den neste uken» .

Gulf-landene blir frontlinje

Kuwait og Bahrain hadde lenge vært blant de mer skjermede landene i regionen. Nå er de blitt direkte utsatt fordi de huser amerikanske militære installasjoner.

Kuwait

Angrepet mot den internasjonale flyplassen var et kraftig sjokk for et land der flyplassen er et sentralt knutepunkt for sivile og kommersielle forbindelser. Kuwait fordømte angrepet og stengte flyplassen midlertidig . Skadene og de påfølgende flystansene har forstyrret både hverdagsliv og handel.

Bahrain

Bahrain er et særlig viktig mål fordi landet huser USAs femte flåte. Etter at missiler og droner ble avskåret 6. juni, ba Bahrains regjering Iran stanse angrepene mot nabolandene i Persiabukta og beskrev utviklingen som en «alvorlig opptrapping» .

Pakistan

Pakistan meklet fram aprilvåpenhvilen og var vertskap for samtalene i Islamabad . Landets rolle har vært avgjørende for at det i det hele tatt kom i stand en pause i kampene. Da forhandlingene stoppet opp, forsvant imidlertid også den tydeligste diplomatiske veien videre.

Trumps skiftende budskap

Trumps offentlige kommentarer har variert fra å tone ned angrepene til å uttrykke sterk frustrasjon – og deretter igjen signalisere optimisme.

• 8. mai: Han kalte amerikanske gjengjeldelsesangrep et «love tap» og sa at våpenhvilen fortsatt var «i kraft» .
• 11. mai: Han sa at våpenhvilen var på «massive life support» etter at han avviste Irans motforslag som «uakseptabelt» og «dumt» .
• Tidlig i juni: Han sa at en avtale kunne komme «i løpet av den neste uken», og at «alt vil ordne seg til slutt» . Han avviste også meldinger om at samtalene hadde brutt sammen som «falske» og «feilaktige» .
• Seierserklæringer: Trump har flere ganger erklært seier og hevdet blant annet at Iran ikke hadde «noe igjen militært». Slike uttalelser gir et langt enklere bilde enn situasjonen på bakken tilsier .

En avtale på bristepunktet

Aprilvåpenhvilen skulle være en bro fra krig til varig fred. I stedet har den blitt et spinkelt stillas rundt en konflikt som stadig lekker ut i regionen.

Droneangrepet mot Kuwait internasjonale lufthavn viser at sivile liv og kritisk infrastruktur nå står direkte i fare langt fra de opprinnelige frontlinjene. Så lenge fredssamtalene er fastlåst og USA og Iran tolker «selvforsvar» på hver sin måte, er risikoen for at våpenhvilen plutselig bryter helt sammen, fortsatt høy.

Samtidig står fredsforhandlingene stille, USA håndhever en marineblokade mot Iran, og begge sider hevder at motparten har brutt avtalen.

Slik startet våpenhvilen

Konflikten begynte 28. februar 2026, da USA og Israel innledet luftangrep mot Iran . Etter fem uker med åpne kamphandlinger bidro Pakistan til en to ukers våpenhvile, som trådte i kraft 7.–8. april og også omfattet Israel .

Et sentralt punkt var at Iran skulle åpne Hormuzstredet igjen. Det smale farvannet mellom Iran og Oman er en av verdens viktigste transportruter for olje, og en stenging kan få følger langt utenfor regionen .

President Donald Trump forlenget senere våpenhvilen på ubestemt tid, men de grunnleggende stridsspørsmålene ble ikke løst . USA innførte i tillegg en marineblokade mot Iran, noe som i praksis har skapt en «dobbel blokade» i Persiabukta .

Allerede 11. mai sa Trump at våpenhvilen var på «massive life support» – massiv livsstøtte – etter at han hadde avvist Irans motforslag til en bredere avtale .

Nye angrep og motangrep

Siden slutten av mai har situasjonen utviklet seg til en farlig runddans der hver militære handling blir begrunnet som selvforsvar eller gjengjeldelse.

Slutten av mai: amerikanske «selvforsvarsangrep»

USA sa at landet hadde angrepet iranske radar- og dronestyringsanlegg i Goruk og på Qeshm-øya. Washington knyttet angrepene til at Iran hadde skutt ned en amerikansk MQ-1-drone . Pentagon beskrev operasjonen som gjennomført med «tilbakeholdenhet» .

8. mai avfeide Trump de amerikanske gjengjeldelsesangrepene som et «love tap» – et lite kjærlighetsklapp – og hevdet at våpenhvilen fortsatt gjaldt .

2.–3. juni: angrep på Qeshm-øya

USAs sentralkommando sa at amerikanske styrker hadde angrepet en iransk militær bakkestasjon for styring på Qeshm-øya i Hormuzstredet. USA framstilte angrepet som et svar på forsøk på iranske angrep mot Kuwait og Bahrain .

USA satte også et oljefartøy ut av spill i nærheten av Qeshm-øya. Ifølge amerikanske myndigheter hadde skipet brutt den amerikanske blokaden . Hendelsen utløste nye iranske angrep mot amerikanske og USA-tilknyttede mål i regionen.

Iranske angrep mot Kuwait og Bahrain

3. juni sendte Iran ballistiske missiler og droner mot mål i Bahrain og Kuwait. Bahrain opplyste at de innkommende våpnene ble avskåret .

Det mest alvorlige utfallet kom i Kuwait, der iranske droner traff en passasjerterminal ved Kuwait internasjonale lufthavn. Én person ble drept, flere titalls såret, og flyplassen ble stengt i en kort periode . Iran har siden 28. februar gjennomført en serie luftangrep mot flyplassen, blant annet mot terminal 1 og viktig infrastruktur for flytrafikken .

6. juni kom en ny utveksling av ild. Iran skjøt igjen ballistiske missiler og droner mot Bahrain og Kuwait, ifølge Bahrains myndigheter. Bahrain sa at våpnene ble avskåret og kalte angrepet en «alvorlig opptrapping» .

Samtidig anklaget Iran USA for et «grovt brudd» på våpenhvilen etter amerikanske angrep mot kystanlegg ved Sirik og på Qeshm-øya .

Hvorfor fredssamtalene har stoppet opp

Samtalene i Islamabad skulle gjøre aprilvåpenhvilen til grunnlaget for en mer varig fred. De kom imidlertid aldri ordentlig i gang og har i praksis brutt sammen .

De viktigste stridspunktene er:

• Irans atomprogram: USA krever avklaringer om Irans atomvirksomhet og hva som skal skje med anriket uran.
• Frosne iranske midler: Partene er uenige om når og hvordan iranske verdier som er låst i utlandet, eventuelt skal frigjøres.
• Hormuzstredet: USA krever at stredet åpnes fullt ut, samtidig som Washington opprettholder sin egen marineblokade. Iran har knyttet en gjenåpning til bredere innrømmelser .
• Gjensidig mistillit: Begge sider beskylder den andre for å forhandle i ond tro og bruke våpenhvilen taktisk .

Iran sluttet en kort periode å kommunisere med meglerne tidlig i juni. Trump avviste likevel at forhandlingene var avsluttet og sa at de fortsatte «i høyt tempo». Han spådde at en avtale kunne komme «i løpet av den neste uken» .

Gulf-landene blir frontlinje

Kuwait og Bahrain hadde lenge vært blant de mer skjermede landene i regionen. Nå er de blitt direkte utsatt fordi de huser amerikanske militære installasjoner.

Kuwait

Angrepet mot den internasjonale flyplassen var et kraftig sjokk for et land der flyplassen er et sentralt knutepunkt for sivile og kommersielle forbindelser. Kuwait fordømte angrepet og stengte flyplassen midlertidig . Skadene og de påfølgende flystansene har forstyrret både hverdagsliv og handel.

Bahrain

Bahrain er et særlig viktig mål fordi landet huser USAs femte flåte. Etter at missiler og droner ble avskåret 6. juni, ba Bahrains regjering Iran stanse angrepene mot nabolandene i Persiabukta og beskrev utviklingen som en «alvorlig opptrapping» .

Pakistan

Pakistan meklet fram aprilvåpenhvilen og var vertskap for samtalene i Islamabad . Landets rolle har vært avgjørende for at det i det hele tatt kom i stand en pause i kampene. Da forhandlingene stoppet opp, forsvant imidlertid også den tydeligste diplomatiske veien videre.

Trumps skiftende budskap

Trumps offentlige kommentarer har variert fra å tone ned angrepene til å uttrykke sterk frustrasjon – og deretter igjen signalisere optimisme.

• 8. mai: Han kalte amerikanske gjengjeldelsesangrep et «love tap» og sa at våpenhvilen fortsatt var «i kraft» .
• 11. mai: Han sa at våpenhvilen var på «massive life support» etter at han avviste Irans motforslag som «uakseptabelt» og «dumt» .
• Tidlig i juni: Han sa at en avtale kunne komme «i løpet av den neste uken», og at «alt vil ordne seg til slutt» . Han avviste også meldinger om at samtalene hadde brutt sammen som «falske» og «feilaktige» .
• Seierserklæringer: Trump har flere ganger erklært seier og hevdet blant annet at Iran ikke hadde «noe igjen militært». Slike uttalelser gir et langt enklere bilde enn situasjonen på bakken tilsier .

En avtale på bristepunktet

Aprilvåpenhvilen skulle være en bro fra krig til varig fred. I stedet har den blitt et spinkelt stillas rundt en konflikt som stadig lekker ut i regionen.

Droneangrepet mot Kuwait internasjonale lufthavn viser at sivile liv og kritisk infrastruktur nå står direkte i fare langt fra de opprinnelige frontlinjene. Så lenge fredssamtalene er fastlåst og USA og Iran tolker «selvforsvar» på hver sin måte, er risikoen for at våpenhvilen plutselig bryter helt sammen, fortsatt høy.