I en svært uvanlig manøver har SpaceX satt av opptil 55,6 millioner aksjer – rundt 10 % av emisjonen – spesifikt til småinvestorer i syv europeiske land, og Norge er ett av dem . Rapporter tyder på at den totale tildelingen til privatinvestorer kan bli så høy som 30 %
.
For nordmenn betyr dette en sjelden mulighet til å få tak i aksjer til den faste emisjonsprisen på 135 dollar, før de begynner å handles fritt på børsen og potensielt skyter fart.
For millioner av småinvestorer i Kina og Hongkong er den direkte emisjonen i praksis utilgjengelig. Det har ikke stoppet dem. I stedet har de kastet seg over alt som har en svak tilknytning til SpaceX-universet – en strategi som kalles "proxy plays" eller substitutt-investeringer .
Oppskriften er tydelig: kjøp romfarts-ETF-er og aksjer i selskaper som leverer komponenter til Starlink-nettverket. Spesielt selskaper tilknyttet Taiwan og Sør-Korea har opplevd en voldsom kursoppgang . Det er ikke lenger selskapenes egne fundamentale verdier som driver kursene, men hypen rundt SpaceX-noteringen. Fenomenet har bredt seg som ild i tørt gress over hele Asia
.
Mens småsparere jager, er det i Midtøsten de virkelig store pengene allerede ligger i potten. Flere av Golfs suverene formuesfond og milliardærer har vært tidlig inne på eiersiden.
Flere toppuniversiteter, deriblant Stanford, MIT og flere Ivy League-skoler, var tidlig inne i private finansieringsrunder for SpaceX for over et tiår siden, da selskapet ble priset til mellom 10 og 50 milliarder dollar . Ved dagens verdsettelse representerer selv en brøkdel av en prosent kjøpt til disse prisene en ekstrem avkastning. Disse fondene vil nå låse opp betydelig likviditet ved å selge seg ned eller holde på aksjene etter noteringen.