«Xuelong 2» starter sju isstasjoner nær 84° nord

Kinas forskningsisbryter «Xuelong 2» startet 9. august den første isstasjonsundersøkelsen under landets 16. arktiske ekspedisjon. Arbeidet foregår nær 84° nord i det sentrale Polhavet og skal etter planen vare i omtrent to uker. Det skjer etter den første fasen med undersøkelser ved havstasjoner.

Målet er å observere flere deler av Arktis som ett sammenhengende system. Forskerne skal samtidig undersøke atmosfæren, havisen, det øvre havlaget og økosystemet under isen. Slik kan de studere både hvordan havisen endrer seg, og hvordan endringene henger sammen med havet og livet under isen.

Sju isstasjoner – én av dem langsiktig

Planen for «Xuelong 2» omfatter sju isstasjoner i det sentrale Polhavet:

• Seks kortvarige stasjoner
• Én langsiktig stasjon

Den første stasjonen ble etablert i et tett isområde på et stort og forholdsvis flatt isflak som var rundt 1,5 meter tykt. Etter at den første delen av havstasjonsarbeidet var ferdig 7. august, fortsatte skipet nordover mot høyere breddegrader.

Stasjonene skal også ses i sammenheng med målinger utført av forskningsskipet «Xuelong». Samlet kan stasjonene danne et bredere observasjonsnettverk for å undersøke samspillet mellom atmosfæren, havisen og havet i det sentrale Arktis – og koblingen til økosystemet.

Over 20 forskningsoppgaver på isen og i vannet

Feltprogrammet består av mer enn 20 forskningsprosjekter og arbeidsoppgaver. Blant metodene som skal brukes, er:

• Utsetting av engangsdrivbøyer som følger havisen
• Prøvetaking av snø og iskjerner
• Innsamling av vann under havisen
• Fjernmåling av havisen
• Målinger av atmosfæren i ulike høyder
• Hydrografiske og oseanografiske observasjoner under isen

Metodene gir ulike brikker i det arktiske bildet. Iskjerner og snøprøver kan gi informasjon om isens struktur og overflate. Drivbøyene fortsetter å samle inn data mens de beveger seg med isen, mens fjernmåling gir et større bilde enn det som kan observeres fra selve stasjonen. Målinger i atmosfæren og under isen utfyller dette med informasjon om forholdene over og under isflaket.

Hva forskerne prøver å finne ut

I smeltesesongen skal ekspedisjonen følge utviklingen innen fire områder som henger tett sammen:

1. Atmosfæren: forholdene og målingene over isen
2. Havis: isdekkets fysiske tilstand og endringer
3. Øvre havlag: vannforholdene rett under isen
4. Økologi under isen: biologiske og økologiske prosesser under isflaket

Det overordnede målet er å samle data som kan gi bedre forståelse av de raske endringene i havisen i Polhavet og mekanismene bak dem. Observasjonene skal også dokumentere hvordan økosystemet utvikler seg når de fysiske forholdene endres.

Når målingene dekker atmosfæren, isen, havet og økologien samtidig, kan forskerne analysere delene som et samlet system – ikke bare som enkeltstående observasjoner. Det er viktig for å undersøke hvordan smeltende havis påvirker samspillet mellom hav og atmosfære, samt leveområdene og prosessene under isen.

Isbjørn er en sentral sikkerhetsutfordring

Arbeid på isstasjoner innebærer blant annet risiko knyttet til sterk kulde og ujevnt eller komplisert isterreng. Rapportene peker samtidig på isbjørn som en betydelig sikkerhetsrisiko for forskerne på isflaket.

Ekspedisjonen har derfor utarbeidet egne planer for å forebygge isbjørnmøter og håndtere nødsituasjoner. Teamet har også fått flere typer relevant utstyr for å holde bjørn på avstand, i tillegg til beredskapsmateriell.

De tilgjengelige rapportene bekrefter at slike planer og forsyninger er på plass, men beskriver ikke detaljert hvilket utstyr som brukes eller nøyaktig hvordan en eventuell situasjon skal håndteres. Det er derfor best å omtale tiltakene som dokumenterte sikkerhetsforberedelser, ikke som en offentliggjort beredskapsprotokoll.

Hvorfor målingene er viktige

Undersøkelsen med «Xuelong 2» kobler målinger fra flere deler av Arktis ved isstasjoner som undersøkes i en periode med aktive sesongendringer. Dataene skal bidra til forskning på årsakene til og mekanismene bak de raske endringene i havisen, samt den tilhørende utviklingen i økosystemet.

Kort sagt forsøker ekspedisjonen å lage et detaljert øyeblikksbilde av det som skjer over, i og under havisen – og å samle observasjoner som kan hjelpe forskerne med å se hvordan disse endringene henger sammen over tid.