Dokumentet innebærer en stans i militære operasjoner på alle fronter, også i Libanon. Samtidig får partene 60 dager på seg til å forhandle frem en mer omfattende og varig fredsløsning . USAs president Donald Trump understreket at avtalen ikke er en endelig fredstraktat, men et første steg mot videre forhandlinger .

Dette innebærer Islamabad-avtalen

Pakistans statsminister Shehbaz Sharif har meklet mellom Washington og Teheran gjennom flere måneder med indirekte samtaler. Trump undertegnet dokumentet under en middag på Versailles-palasset, arrangert av Frankrikes president Emmanuel Macron etter G7-toppmøtet i Évian. Irans president Masoud Pezeshkian signerte fra Teheran .

Avtalens første del slår fast at USA og Iran skal sørge for en «umiddelbar og permanent stans i militære aktiviteter på alle fronter, inkludert Libanon». Begge landene forplikter seg også til å respektere Libanons territorielle integritet og suverenitet .

USAs forpliktelser

• Heve den maritime blokaden av iranske havner innen 30 dager
• Fjerne sanksjoner etter en avtalt tidsplan
• Gjenåpne Hormuzstredet «umiddelbart»
• Utarbeide en plan for gjenoppbygging av Iran til en verdi av 300 milliarder dollar

Irans forpliktelser

• Ikke utvikle atomvåpen
• Nedblande anriket materiale under tilsyn av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
• Stanse alle militære operasjoner

Avtalen forlenger en våpenhvile som først ble kunngjort i april, med ytterligere 60 dager. Hensikten er å gi partene tid til å utforme en endelig avtale . Den amerikanske regjeringen offentliggjorde teksten onsdag kveld, og avtalen ble deretter satt i kraft .

Reaksjonene i USA og internasjonalt

Krav om innsyn i Kongressen

Demokratiske medlemmer av Kongressen krevde umiddelbare orienteringer fra Det hvite hus om avtalens innhold . Samtidig vokste det frem en tverrpolitisk enighet om at enhver endelig atomavtale med Iran må legges frem for en avstemning i Kongressen. Det kan gjøre det vanskeligere for presidenten å inngå en permanent avtale alene .

G7 støtter avtalen – men peker på Libanon

G7-landene ønsket den foreløpige avtalen velkommen, men ba samtidig om en umiddelbar våpenhvile i Libanon. Lederne understreket også behovet for å spre verdens energiforsyning på flere ruter, et signal om bekymring for hvor pålitelig trafikken gjennom Hormuzstredet vil være fremover .

Trump holder trusselen om nye angrep åpen

Trump sa at USA kan gjenoppta bombingen av Iran dersom landets ledere «ikke oppfører seg» eller bryter forpliktelsene i avtalen . Uttalelsen viser at den militære trusselen fortsatt brukes som pressmiddel i den videre prosessen.

Teheran erklærer seier

Iranske myndigheter har fremstilt avtalen som en seier. I Teherans versjon viser dokumentet at USA har gitt etter på viktige punkter, blant annet ved å gå med på å oppheve blokaden og lette sanksjonene . Pezeshkian omtalte avtalen som et «historisk dokument og et budskap fra et mektig Iran» .

Hva betyr avtalen for Libanon?

Israel er ikke direkte part i avtalen, men skal ha blitt tett konsultert. Våpenhvilen gjelder likevel Libanon og andre fronter der Iran-allierte grupper er involvert . Dokumentet nevner ikke Israel uttrykkelig, selv om landet har gjennomført hyppige angrep i Libanon siden begynnelsen av mars .

Avtalen beskriver ikke detaljert hvilken rolle Iran-allierte styrker i Libanon skal ha. Den representerer likevel et mulig skritt mot nedtrapping etter flere måneder med israelske angrep og operasjoner støttet av Iran i regionen.

De neste 60 dagene blir avgjørende

Forhandlingene som nå følger, skal blant annet avklare:

• hvordan og når de amerikanske sanksjonene faktisk skal fjernes
• hva gjenoppbyggingsplanen på 300 milliarder dollar skal omfatte
• hvordan Irans atomforpliktelser skal kontrolleres
• hvordan våpenhvilen skal håndheves på de ulike frontene

Avtalen kan derfor dempe konflikten på kort sikt, men flere sentrale spørsmål er fortsatt uløst. Washington har signalisert at USA kan gjenoppta militæraksjoner dersom Iran ikke følger opp, mens Teheran bruker avtalen til å fremheve sin strategiske posisjon. De kommende 60 dagene vil avgjøre om Islamabad-avtalen blir starten på en varig fredsprosess – eller bare en ny, midlertidig pause i konflikten.

Dokumentet innebærer en stans i militære operasjoner på alle fronter, også i Libanon. Samtidig får partene 60 dager på seg til å forhandle frem en mer omfattende og varig fredsløsning . USAs president Donald Trump understreket at avtalen ikke er en endelig fredstraktat, men et første steg mot videre forhandlinger .

Dette innebærer Islamabad-avtalen

Pakistans statsminister Shehbaz Sharif har meklet mellom Washington og Teheran gjennom flere måneder med indirekte samtaler. Trump undertegnet dokumentet under en middag på Versailles-palasset, arrangert av Frankrikes president Emmanuel Macron etter G7-toppmøtet i Évian. Irans president Masoud Pezeshkian signerte fra Teheran .

Avtalens første del slår fast at USA og Iran skal sørge for en «umiddelbar og permanent stans i militære aktiviteter på alle fronter, inkludert Libanon». Begge landene forplikter seg også til å respektere Libanons territorielle integritet og suverenitet .

USAs forpliktelser

• Heve den maritime blokaden av iranske havner innen 30 dager
• Fjerne sanksjoner etter en avtalt tidsplan
• Gjenåpne Hormuzstredet «umiddelbart»
• Utarbeide en plan for gjenoppbygging av Iran til en verdi av 300 milliarder dollar

Irans forpliktelser

• Ikke utvikle atomvåpen
• Nedblande anriket materiale under tilsyn av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
• Stanse alle militære operasjoner

Avtalen forlenger en våpenhvile som først ble kunngjort i april, med ytterligere 60 dager. Hensikten er å gi partene tid til å utforme en endelig avtale . Den amerikanske regjeringen offentliggjorde teksten onsdag kveld, og avtalen ble deretter satt i kraft .

Reaksjonene i USA og internasjonalt

Krav om innsyn i Kongressen

Demokratiske medlemmer av Kongressen krevde umiddelbare orienteringer fra Det hvite hus om avtalens innhold . Samtidig vokste det frem en tverrpolitisk enighet om at enhver endelig atomavtale med Iran må legges frem for en avstemning i Kongressen. Det kan gjøre det vanskeligere for presidenten å inngå en permanent avtale alene .

G7 støtter avtalen – men peker på Libanon

G7-landene ønsket den foreløpige avtalen velkommen, men ba samtidig om en umiddelbar våpenhvile i Libanon. Lederne understreket også behovet for å spre verdens energiforsyning på flere ruter, et signal om bekymring for hvor pålitelig trafikken gjennom Hormuzstredet vil være fremover .

Trump holder trusselen om nye angrep åpen

Trump sa at USA kan gjenoppta bombingen av Iran dersom landets ledere «ikke oppfører seg» eller bryter forpliktelsene i avtalen . Uttalelsen viser at den militære trusselen fortsatt brukes som pressmiddel i den videre prosessen.

Teheran erklærer seier

Iranske myndigheter har fremstilt avtalen som en seier. I Teherans versjon viser dokumentet at USA har gitt etter på viktige punkter, blant annet ved å gå med på å oppheve blokaden og lette sanksjonene . Pezeshkian omtalte avtalen som et «historisk dokument og et budskap fra et mektig Iran» .

Hva betyr avtalen for Libanon?

Israel er ikke direkte part i avtalen, men skal ha blitt tett konsultert. Våpenhvilen gjelder likevel Libanon og andre fronter der Iran-allierte grupper er involvert . Dokumentet nevner ikke Israel uttrykkelig, selv om landet har gjennomført hyppige angrep i Libanon siden begynnelsen av mars .

Avtalen beskriver ikke detaljert hvilken rolle Iran-allierte styrker i Libanon skal ha. Den representerer likevel et mulig skritt mot nedtrapping etter flere måneder med israelske angrep og operasjoner støttet av Iran i regionen.

De neste 60 dagene blir avgjørende

Forhandlingene som nå følger, skal blant annet avklare:

• hvordan og når de amerikanske sanksjonene faktisk skal fjernes
• hva gjenoppbyggingsplanen på 300 milliarder dollar skal omfatte
• hvordan Irans atomforpliktelser skal kontrolleres
• hvordan våpenhvilen skal håndheves på de ulike frontene

Avtalen kan derfor dempe konflikten på kort sikt, men flere sentrale spørsmål er fortsatt uløst. Washington har signalisert at USA kan gjenoppta militæraksjoner dersom Iran ikke følger opp, mens Teheran bruker avtalen til å fremheve sin strategiske posisjon. De kommende 60 dagene vil avgjøre om Islamabad-avtalen blir starten på en varig fredsprosess – eller bare en ny, midlertidig pause i konflikten.