Omfanget kan bli enormt. En AI-chatbot skal ifølge rapporter ha latt brukere laste opp ekte bilder av kvinner og barn og digitalt «kle av» personene. På bare elleve dager ble det angivelig generert rundt tre millioner seksualiserte bilder .
En sak ved University of Hong Kong (HKU) viser hvor nært problemet kan komme. En mannlig jusstudent skal ha brukt gratis AI-programvare til å lage rundt 700 pornografiske bilder uten samtykke av 20–30 kvinner. Blant de avbildede skal det ha vært medstudenter, tidligere skolekamerater og lærere .
PCPD advarer om at barn og tenåringer både kan lage og dele ondsinnede dypfakes av jevnaldrende, uten å forstå hvor alvorlig skaden kan bli eller hvilke rettslige konsekvenser handlingene kan få . Skoler i andre land har også meldt om utpressing med eksplisitte AI-dypfakes av elever .
Et falskt bilde er ikke ufarlig bare fordi det ikke viser det som faktisk har skjedd. Barn som utsettes for AI-generert seksuell bildemishandling, kan oppleve ydmykelse, skam, sinne, krenkelse og skyldfølelse .
Konsekvensene kan være vedvarende følelsesmessige plager, at barnet trekker seg fra skole og familie, og at det blir vanskeligere å stole på andre. I alvorlige tilfeller kan belastningen bidra til selvskading og selvmordstanker . Hver gang bildet deles videre, kan traumet forsterkes .
Barn er dessuten mer sårbare enn voksne fordi de fortsatt utvikler evnen til å vurdere informasjon og har større problemer med å avsløre dypfakes .
Internet Watch Foundation vurderte 8 029 AI-genererte bilder og videoer i 2025 som realistiske fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn . Stiftelsen rapporterer at mengden fortsetter å øke både på det mørke nettet og på åpne, kommersielle plattformer .
Når slikt materiale kan produseres og distribueres i stor skala, blir det samtidig vanskeligere for plattformene å oppdage og fjerne alt. Det legger ytterligere press på systemer for moderering og beskyttelse av barn.
Et sentralt problem i Hongkong er at selve produksjonen av et AI-generert intimt bilde uten samtykke, dersom bildet ikke blir distribuert, etter opplysningene i kildene ikke utgjør et eget straffbart forhold. Dagens bestemmelser rammer i hovedsak publisering eller trusler om publisering .
Ofre i HKU-saken fikk juridiske vurderinger som pekte på dette hullet. Det innebar at det ikke nødvendigvis fantes et strafferettslig grunnlag for å holde studenten ansvarlig bare for å ha laget bildene .
Hongkongs Security Bureau har varslet en offentlig høring om å utvide lovgivningen om seksualforbrytelser til også å omfatte pornografiske dypfakes. Målet har vært å få lovendringer på plass innen 2026 . Bar Association, advokatforeningen i Hongkong, har samtidig tatt til orde for en mer målrettet lov . Per midten av 2026 var loven ifølge kildematerialet fortsatt ikke endret.
PCPD mener at både foreldre og barn i Hongkong har for lav bevissthet om farene ved dypfakes, samtidig som antallet saker som involverer barn øker raskt .
Et særlig tema er «sharenting» – at foreldre deler store mengder bilder og videoer av barna sine på nettet. Slike bilder kan bli råmateriale for misbruk, selv om de opprinnelig ble lagt ut i en helt annen sammenheng .
I desember 2025 publiserte PCPD veiledningen «Abuse of AI Deepfakes: Toolkit for Schools and Parents». Den skal hjelpe skoler og foresatte med å forstå risikoen, beskytte barns personopplysninger og håndtere dypfake-hendelser .
Når et falskt intimt bilde først er spredt på nettet, kan det være svært vanskelig å fjerne fullstendig . Det kan kopieres, lastes opp på nytt og deles i lukkede grupper eller på nye plattformer.
For offeret betyr det at skaden kan vare lenge etter at den opprinnelige kontoen eller innlegget er fjernet. Frykten for at bildet skal dukke opp igjen, kan i seg selv bli en del av belastningen.
PCPD har åpnet en strafferettslig etterforskning av HKU-saken . Myndighetene i Hongkong vurderer samtidig hvordan lovverket kan utvides, og Security Bureau har planlagt en offentlig høring om å inkludere pornografiske dypfakes i lovgivningen om seksualforbrytelser .
Hongkongs personvernmyndighet har også sluttet seg til en felles uttalelse fra nær 60 internasjonale søsterorganisasjoner. Uttalelsen uttrykker sterk bekymring for AI-systemer som lager realistiske, men falske bilder og videoer av identifiserbare personer uten deres viten eller samtykke – særlig når barn rammes .
PCPD anbefaler at foreldre tenker nøye gjennom før de legger ut bilder eller videoer av barna sine. Det betyr ikke at all deling må stoppe, men at foresatte bør vurdere hvem som kan se materialet, hvor lenge det blir liggende, og om bildet inneholder mer informasjon enn nødvendig .
Skoler bør lære elever:
Eksperter anbefaler også å styrke barns digitale dømmekraft og ha åpne, alderstilpassede samtaler om personvern, samtykke og trygg nettbruk .