Fiberoptiske droner endrer krigen om elektronisk krigføring i Ukraina

Teknologien er ikke usårbar: Kabelen kan kuttes eller henge seg fast. Men så lenge forbindelsen holder, fungerer ikke tradisjonell radiosignalisme mot selve dronen .

Presset frem av Ukrainas elektroniske krigføring

Ukrainas elektroniske krigføring var svært effektiv i 2023 og 2024. Det tvang russiske droneutviklere til å lete etter løsninger som kunne motstå jamming, blant annet fiberoptiske forbindelser og radiobaserte nettverk som er vanskeligere å forstyrre .

En ukrainsk sjef for elektronisk krigføring har senere sagt at systemene ved fronten sliter med å holde tritt med den raske utviklingen av dronene . Det som begynte som en nisjeløsning, var ved inngangen til 2026 blitt en vanlig del av den russiske dronebruken langs fronten.

Ukrainas øverstkommanderende, Oleksandr Syrskyi, sa i januar 2026 at Russland og Ukraina bruker omtrent like mange droner totalt, men at Ukraina fortsatt «tar igjen» Russland når det gjelder fiberoptiske FPV-droner . FPV står for «first-person view» og viser til droner som operatøren styrer gjennom et kamera om bord.

Rekkevidden blir større

Fiberoptiske droner forbindes ofte med små quadrokoptre, men bruken utvides til større plattformer. Russland har blant annet tilpasset fastvingede Molniya-droner for fiberoptisk styring. Dermed kan også større angrepsdroner få beskyttelse mot den elektroniske krigføringen som dominerer slagmarken .

I februar 2026 nådde en russisk fiberoptisk drone Kharkiv for første gang siden fullskalainvasjonen. Ifølge ukrainske myndigheter traff den et tre i Kyivskyi-distriktet i byen . I juli ble teknologien også brukt til å omgå forsvarssystemer og skade høyspentstasjoner i Sumy-regionen, ifølge åpne kilder .

Kina sitter på en viktig del av forsyningskjeden

Russlands satsing avhenger ikke bare av utvikling på slagmarken. Den er også knyttet til tilgang på optisk fiber, batterier og annen maskinvare.

Kina står for mer enn 60 prosent av verdens produksjon av optisk fiber og er dermed den eneste realistiske storskala-leverandøren for Russland . Russlands eneste innenlandske fabrikk for optisk fiber, drevet av Optic Fiber Systems i Saransk, har vært ute av drift siden mai 2025 etter ukrainske droneangrep. Det har gjort Russland helt avhengig av import fra Kina .

I august 2025 sendte Kina rundt 527 000 kilometer fiberoptisk kabel til Russland – nesten tre ganger så mye som i juni. Ukraina mottok i samme måned bare 115,8 kilometer. Det tilsvarer et forhold på omtrent 456 til 1 . Én måneds leveranser til Russland kan være nok til å utstyre titusenvis av droner.

Forsyningsavhengigheten har samtidig gitt kinesiske leverandører betydelig markedsmakt. Tidlig i 2026 steg prisene for russiske kjøpere til mellom 2,5 og fire ganger tidligere nivåer . Prisen på standardfiberen G.652D økte fra 16 yuan per kilometer i januar 2025 til 40 yuan i januar 2026 .

Et nytt avfallsproblem ved fronten

Teknologien etterlater seg mer enn bare militære konsekvenser. Kabelen blir vanligvis ikke hentet inn etter at dronen har krasjet eller eksplodert. I stedet blir den liggende i skoger, jordbruksområder og boligområder som et tynt, nesten usynlig nett .

Ukrainske soldater har rapportert at skogene i Vovtsjansk-distriktet i Kharkiv-regionen er dekket av «tusenvis av kilometer» med etterlatte fiberkabler . Fugler er funnet med kabelbiter i reirene sine, og trådene kan vikle seg rundt fugler og andre dyr. Forskere begynner nå å undersøke DNA-spor for å identifisere hvilke fuglearter som er berørt .

Kablene består av holdbar plast som kan bli liggende i naturen i hundrevis av år. Når materialet brytes langsomt ned, kan det også bidra til mikroplastforurensning . I tillegg etterlater ødelagte droner litiumbatterier og annet elektronisk avfall som eksperter mener kan utgjøre en langsiktig risiko for jord og vann .

Færre og dyrere forsvarsalternativer

Den viktigste mottiltaket mot vanlige droner – radiosignalsforstyrrelse – har liten eller ingen effekt mot fiberoptiske modeller . Det betyr ikke at Ukrainas investeringer i elektronisk krigføring er verdiløse, men at en del av forsvarssystemene ikke lenger kan brukes mot denne bestemte trusselen.

Forsvaret må i større grad basere seg på fysiske tiltak: håndvåpen, automatkanoner, andre droner, nett og barrierer. Det er også mulig å forsøke å ramme utskytingsposisjoner, kabelspoler eller operatører bak frontlinjen . Slike metoder er imidlertid vanskeligere å skalere enn å sende ut et radiosignal som blokkerer en hel frekvens.

Kostnadsforholdet gjør utfordringen større. Noen fiberoptiske droner koster så lite som rundt 400 dollar, mens luftvernsystemene som kan brukes til å skyte dem ned, kan være langt dyrere .

Ukraina arbeider derfor med å øke sin egen produksjon av fiberoptiske droner. Ved inngangen til 2026 lå landet likevel fortsatt etter Russland når det gjaldt volum . Teknologien har dermed ikke bare endret hvordan droner styres. Den har også presset frem en ny konkurranse om produksjon, forsyningslinjer og forsvarsmidler – samtidig som kilometer på kilometer med kabel blir liggende igjen i landskapet.