Er Webbs små røde prikker «svarte hull-stjerner»?

James Webb-romteleskopets «små røde prikker» er kompakte, rødlige lyskilder som er vanskelige å forklare med vanlige stjerner eller galakser alene. En lovende tolkning er at i hvert fall noen av dem inneholder et svart hull som vokser mens det ligger skjult i tett gass. Forskere kaller den foreslåtte typen objekt en «svart hull-stjerne» – men det er ikke en vanlig stjerne som får energien sin fra kjernefusjon. 34

Hva har Webb faktisk sett?

Det sterkeste eksempelet så langt er GLIMPSE-17775. Objektet ligger bak galaksehopen Abell S1063, som med tyngdekraften sin forstørrer lyset fra objekter lenger borte. Sammen med rundt 30 timers observasjonstid ga dette et særlig detaljert spekter: lys fordelt på bølgelengder, der forskerne kan lete etter spor av gass. GLIMPSE-17775 har en målt rødforskyvning på 3,5, som betyr at vi ser det slik det var omtrent 1,8 milliarder år etter Big Bang. Det hører derfor ikke hjemme i tidsintervallet 500 millioner til 1,5 milliarder år etter Big Bang bare fordi andre små røde prikker omtales som enda tidligere objekter. 14

En forskergruppe ledet av Vasily Kokorev fant over 40 spektrallinjer i lyset. Flere uavhengige trekk ved spekteret passer med et raskt voksende svart hull inne i en varm, tett kappe av delvis ionisert gass. Gassen tar opp og bearbeider stråling fra området nær det svarte hullet før lyset når oss. Det er langt sterkere holdepunkter enn den røde fargen og den stjernelignende formen alene – men fortsatt en detaljert undersøkelse av ett objekt, ikke et bevis for at alle små røde prikker er like. Studien ble publisert i The Astrophysical Journal i 2026. 2332

Hvordan kan slike objekter ha blitt til?

Observasjonene sier noe om hvordan GLIMPSE-17775 fremstår. Datasimuleringer undersøker hvordan lignende systemer kan oppstå. I en studie omtalt som publisert i Nature i september 2026 brukte Sunmyon Chons forskergruppe den japanske superdatamaskinen ATERUI III til å modellere veksten av svarte hull i det tidlige universet. 618

I den foreslåtte utviklingen hindrer ultrafiolett stråling fra nærliggende galakser vanlig stjernedannelse i en gassky. Gassen kan da samle seg i en svært massiv stjerne som kollapser og etterlater et svart hull. En tett skive av gass rundt hullet kan holde tilbake noe av strålingen som ellers ville presset tilstrømmende gass vekk, slik at hullet får vokse raskt. 202229

Det er en mulig forklaring på hvordan slike objekter kan dannes – ikke en observert livshistorie for GLIMPSE-17775. Webb har ikke sett en forløperstjerne kollapse, og simuleringene viser ikke at alle små røde prikker har samme opprinnelse. 318

Hva gjenstår å finne ut?

Forskningssamarbeidet UNCOVER har brukt Webb og gravitasjonslinser til å undersøke fjerne galakser og voksende svarte hull, blant dem små røde prikker. Forskere ved blant annet University of Pittsburgh, CU Boulder og Swinburne University of Technology deltar. Samarbeidet er kunngjort som mottaker av astronomiprisen Lancelot M. Berkeley–New York Community Trust Prize for 2027. Prisen anerkjenner arbeidet med det fjerne universet; den betyr ikke at gåten er løst. 33343536

Det avgjørende blir å hente inn like gode spektre av flere røde prikker. Viser de de samme gassporene som GLIMPSE-17775? Og kan forskerne skille lyset fra et voksende svart hull fra lyset som kommer fra gass og en eventuell vertsgalakse? Inntil det er klarere, er «svart hull-stjerne» en treffende beskrivelse av en godt støttet tolkning for noen objekter – ikke en sikker merkelapp for dem alle. 234