Big Tech deler seg i to: Meta og Microsoft kutter, mens Alphabet vokser

Selskapet begrunnet tiltakene med effektivisering og behovet for å frigjøre penger til investeringer i AI-infrastruktur og høyt betalte AI-spesialister . Meta anslås å bruke 35–40 milliarder dollar på AI-relaterte investeringer i 2026, noe som er trukket frem som en direkte årsak til kuttene .

Microsoft har valgt en noe annen modell. I mars satte selskapet ansettelsene på pause i deler av skytjenesten og i salgsteamene i Nord-Amerika . I april tilbød Microsoft frivillige sluttpakker til rundt 7 prosent av de ansatte i USA – omtrent 8 750 personer .

Til sammen kan tiltakene i Meta og Microsoft berøre opptil 23 000 stillinger . Samtidig fortsetter begge selskapene å rekruttere til enkelte AI- og ingeniørroller. Ledelsen fremstiller derfor endringene som en omfordeling av ressurser, ikke som en ren avvikling av arbeidsplasser .

Kuttene inngår i en bredere trend i teknologibransjen. Mer enn 92 000 teknologiansatte hadde mistet jobben i 2026 frem til april . Ved utgangen av juli hadde halvårstallet passert 140 000 .

Alphabet går mot strømmen

Alphabet, morselskapet til Google, har i stedet økt bemanningen. Fra juni 2025 til juni 2026 vokste arbeidsstyrken med 11 830 personer, fra 187 103 til 198 933 ansatte .

Konsernsjef Sundar Pichai har sagt at Alphabet vil fortsette å bygge ut ingeniørmiljøet minst gjennom 2026. Han fremhever at menneskelig kompetanse fortsatt er avgjørende, selv om investeringene i AI øker .

Pichai har beskrevet AI som en «akselerator», ikke en erstatning for menneskelig talent. I et intervju med Bloomberg sa han at en større ingeniørstab gjør selskapet i stand til å «gjøre mer med mulighetene» .

Alphabet utvider også den fysiske tilstedeværelsen i India. Selskapet har leid ett kontortårn og sikret seg opsjoner på to til i Bengaluru, til sammen 2,4 millioner kvadratfot med nye kontorlokaler. Utvidelsen skjer samtidig som visumreglene i USA blir strengere .

Hvorfor påvirker AI bemanningen så ulikt?

De ulike strategiene må ses i sammenheng med den største investeringssyklusen i næringslivet til nå.

De fire såkalte hyperskalør- eller skytjenestegigantene – Alphabet, Amazon, Meta og Microsoft – ligger an til å bruke mellom 650 og 730 milliarder dollar på AI-infrastruktur i 2026. Det er rundt 77 prosent mer enn de anslagsvis 410 milliardene som ble brukt i 2025 .

JPMorgan har samtidig løftet anslaget for globale AI-relaterte investeringer frem til 2030 til 5,5 billioner dollar .

For Meta og Microsoft er logikken tydelig: penger flyttes fra bred bemanning til datasentre, maskinvare og spesialisert AI-kompetanse . Fortune beskrev tiltakene som et forsøk på å effektivisere driften og veie opp for de tunge AI-investeringene .

Vil AI fjerne eller skape flest jobber?

Tallene fra første halvdel av 2026 gir ikke et enkelt svar. De peker snarere mot et arbeidsmarked med to spor.

Tegn på at jobber forsvinner

• AI var den viktigste begrunnelsen amerikanske selskaper oppga for nedbemanning i mai 2026. Arbeidsgivere meldte da om rundt 97 000 kutt – det høyeste antallet for en mai måned siden 2020 .
• Nesten 90 000 varslede oppsigelser frem til mai 2026 ble uttrykkelig knyttet til AI . En analyse fra Bureau of Labor Statistics fant at AI hadde spilt en rolle i at 142 000 teknologijobber i USA ble borte i 2026 .
• I en Mercer-undersøkelse blant nær 12 000 ledere svarte 99 prosent av toppsjefene at AI og automatisering vil føre til en viss reduksjon i bemanningen de neste to årene .
• Boston Consulting Group anslår at 10–15 prosent av jobbene i USA kan forsvinne i løpet av de neste fem årene .

Tegn på at AI også skaper jobber

PwCs Global AI Jobs Barometer 2026 analyserte mer enn én milliard stillingsannonser fra seks kontinenter. Rapporten beskriver et «todelt arbeidsmarked»: Bemanningen vokser raskere i selskaper som er mest eksponert for AI enn i selskaper med lav eksponering. Ferdigheter som dømmekraft og ledelse blir samtidig viktigere og bedre belønnet .

En rapport fra S&P Global viser dessuten at bedrifter først og fremst bruker AI for å effektivisere prosesser, noe 64 prosent oppgir, og øke de ansattes produktivitet, noe 59 prosent oppgir. Bare 24 prosent trekker frem reduksjon i bemanningen som et mål . Likevel har AI-effekten på sysselsettingen blitt «moderat negativ» så langt, og virkningen er konsentrert i bestemte yrker.

En studie fra Ramp og Revelio Labs, basert på nær 22 000 selskaper, nyanserer bildet ytterligere. Selv om enkelte roller automatiseres bort, vokser AI-spesifikke stillinger og jobber knyttet til infrastrukturen raskt. Selskaper som investerer tungt i AI, øker faktisk bemanningen raskere – også i stillinger på begynnernivå .

En omstilling – ikke en entydig jobbkatastrofe

Meta og Microsoft omtaler kuttene som en omfordeling: Generelle stillinger reduseres for å finansiere ansettelser innen AI . Alphabet-sjef Pichai har på sin side sagt at selskapet vil fortsette å ansette ingeniører gjennom 2026 .

Samtidig viser Mercer-undersøkelsen et stort sprik mellom forventningene og gjennomføringsevnen. Selv om 99 prosent av toppsjefene venter lavere bemanning som følge av AI, mener bare 32 prosent at organisasjonen deres håndterer samspillet mellom mennesker og AI effektivt .

Konklusjonen så langt er derfor ikke at AI utløser en samlet arbeidsledighetskatastrofe. Men teknologien endrer hvilke jobber som finnes, og hvilke ferdigheter som gir verdi. På kort sikt ser AI ut til å presse særlig administrative roller, salgsstillinger og mellomnivået i teknologibransjen. Samtidig skapes nye jobber innen AI-utvikling, datasentre og halvledere.

De nye jobbene er imidlertid færre og krever ofte en annen kompetanse enn stillingene som forsvinner. Det er dette som ligger bak beskrivelsen av et «todelt» arbeidsmarked: AI-eksponerte arbeidstakere møter større usikkerhet, mens spesialister på AI og infrastrukturen rundt teknologien får økt etterspørsel.