Det er samtidig viktig å skille mellom det som er dokumentert, og det selskapene bestrider. Niantic Spatial sier at Pokémon Go-data ikke ble brukt til å trene modeller for militære droner. Vantor sier at selskapet ikke bruker selve Pokémon Go-bildene, men har ikke bekreftet eller avkreftet om navigasjonsmodellen bygger på et datasett som er utviklet fra Niantic-materialet .

Slik ble skanningene samlet inn

Fra 2021 kunne spillere filme korte sekvenser av omgivelsene sine gjennom en funksjon knyttet til forslag og oppgradering av PokéStops. Det kunne være skanninger av parker, gater, torg eller deler av bygninger. Som belønning fikk spillerne blant annet Pokéballer og Stardust .

For den enkelte spiller fremsto dette som en liten oppgave som kunne gi fordeler i spillet. Samlet utviklet det seg imidlertid til omfattende, geolokaliserte opptak av virkelige omgivelser. Ifølge rapporteringen ble det over flere år samlet inn rundt 30 milliarder slike skanninger fra spillere verden over .

Hva er et visuelt posisjoneringssystem?

Et visuelt posisjoneringssystem bruker kameraet til å kjenne igjen omgivelser. En direkte kameravisning sammenlignes med et detaljert tredimensjonalt kart, slik at systemet kan beregne hvor en enhet befinner seg, hvor høyt den er, og hvilken retning den peker i .

I motsetning til vanlig satellittnavigasjon trenger ikke systemet et fungerende GPS-signal. Det gjør teknologien relevant i områder der signaler er blokkert innendørs, forstyrret av terreng eller utsatt for jamming og såkalt spoofing – manipulerte signaler som kan lure navigasjonssystemer .

Niantic Spatial ble etablert som en separat virksomhet etter at Scopely, som eies av Savvy Games Group, kjøpte Niantics spilldivisjon i 2025. Den nye virksomheten overtok den geospatiale teknologien og datasettet som var bygget opp gjennom spillerbidragene .

Samarbeidet med Vantor

I desember 2025 kunngjorde Niantic Spatial og Vantor et samarbeid om en felles løsning for posisjonering fra luft til bakken. Vantor het tidligere Maxar Intelligence og skiftet navn i oktober 2025 .

Målet er å kombinere Niantic Spatials bakkebaserte VPS med Vantors Raptor, et visuelt posisjoneringssystem for luftbårne plattformer. I juni 2026 beskrev selskapene prosjektet som et felles koordinatsystem for operasjoner i områder uten GPS . Slike systemer kan brukes av droner, bakkekjøretøy og andre autonome plattformer, også i forsvarsrelaterte sammenhenger.

Vantors rolle i amerikansk offentlig sektor ble også tydeligere i mai 2026, da selskapet fikk en kontrakt på 70 millioner dollar for det første opsjonsåret med National Geospatial-Intelligence Agency (NGA). Avtalen gjelder drift og videreutvikling av GEGD Pro, en kommersiell plattform for geospatial etterretning som ifølge Vantor brukes av 1,2 millioner offentlige brukere i over 250 organisasjoner . Kontrakten gjelder en bredere etterretningsplattform og dokumenterer ikke i seg selv at Pokémon Go-data er brukt i militære systemer.

Spørsmålet som står igjen: Hva samtykket spillerne til?

Debatten handler ikke om et datainnbrudd. Den handler om hvordan data samlet inn til ett formål kan få et nytt bruksområde gjennom selskapsendringer, teknologisk utvikling og partnerskap.

Niantic Spatial og Vantor viser til tjenestevilkårene. Disse åpner ifølge selskapene for innsamling og bruk av data til «spatial mapping» – romlig kartlegging – og tilknyttede partnerteknologier . Niantic Spatial sa til IGN at avtalen med Vantor fortsatt var på et tidlig stadium, og avviste at Pokémon Go-data ble brukt til å trene modeller for militære droner .

Kritikere mener likevel at et generelt samtykke i tjenestevilkårene ikke nødvendigvis er det samme som et informert samtykke til militære bruksområder. Spillerne fikk belønninger i spillet, men ble ifølge kritikerne ikke tydelig fortalt at skanninger kunne bidra til navigasjonsteknologi for forsvarssektoren .

Hvorfor er dette vanskelig å kontrollere?

En sentral utfordring er at moderne KI-modeller ikke lagrer treningsdata som et enkelt arkiv der hvert enkelt bilde kan hentes ut og spores. Når informasjon er innarbeidet i modellens parametere, kan det være praktisk umulig å fastslå nøyaktig hvilken betydning et bestemt datasett har hatt .

Det betyr at selv om råmaterialet fra Pokémon Go ikke ble sendt direkte inn i en militær modell, kan den underliggende VPS-teknologien likevel være bygget på arbeid og data fra de opprinnelige skanningene. Siden modellene og treningsprosessene er proprietære, er det vanskelig for en uavhengig revisor å kontrollere hele kjeden .

Dermed oppstår et ansvarsgap: Et selskap kan avvise at bestemte bilder ble brukt i et bestemt system, samtidig som teknologien som systemet bygger på, er utviklet med utgangspunkt i det samme datagrunnlaget.

En større debatt om «formålsutglidning»

Saken er blitt et eksempel på det som ofte kalles formålsutglidning: Data som ble samlet inn til et avgrenset og tilsynelatende ufarlig formål, brukes senere i en helt annen sammenheng. I dette tilfellet går den omtalte kjeden fra spill, via skanning av PokéStops og 3D-kartlegging, til geospatial KI og mulig forsvarsbruk .

Det reiser et grunnleggende spørsmål for digitale tjenester: Hvor langt rekker et samtykke som gis med ett enkelt trykk på «Jeg godtar»? Når data kan inngå i KI-systemer og videreføres gjennom selskaper og kommersielle avtaler, kan brukerne ha liten mulighet til å forutse eller kontrollere sluttbruken.

Pokémon Go-saken handler derfor ikke bare om ett spill. Den handler om hvem som får definere grensene for data som samles inn fra millioner av mennesker – og om lovverket for digitalt samtykke er godt nok når forbrukerteknologi kan ende opp i systemer for nasjonal sikkerhet og militære operasjoner .

Det er samtidig viktig å skille mellom det som er dokumentert, og det selskapene bestrider. Niantic Spatial sier at Pokémon Go-data ikke ble brukt til å trene modeller for militære droner. Vantor sier at selskapet ikke bruker selve Pokémon Go-bildene, men har ikke bekreftet eller avkreftet om navigasjonsmodellen bygger på et datasett som er utviklet fra Niantic-materialet .

Slik ble skanningene samlet inn

Fra 2021 kunne spillere filme korte sekvenser av omgivelsene sine gjennom en funksjon knyttet til forslag og oppgradering av PokéStops. Det kunne være skanninger av parker, gater, torg eller deler av bygninger. Som belønning fikk spillerne blant annet Pokéballer og Stardust .

For den enkelte spiller fremsto dette som en liten oppgave som kunne gi fordeler i spillet. Samlet utviklet det seg imidlertid til omfattende, geolokaliserte opptak av virkelige omgivelser. Ifølge rapporteringen ble det over flere år samlet inn rundt 30 milliarder slike skanninger fra spillere verden over .

Hva er et visuelt posisjoneringssystem?

Et visuelt posisjoneringssystem bruker kameraet til å kjenne igjen omgivelser. En direkte kameravisning sammenlignes med et detaljert tredimensjonalt kart, slik at systemet kan beregne hvor en enhet befinner seg, hvor høyt den er, og hvilken retning den peker i .

I motsetning til vanlig satellittnavigasjon trenger ikke systemet et fungerende GPS-signal. Det gjør teknologien relevant i områder der signaler er blokkert innendørs, forstyrret av terreng eller utsatt for jamming og såkalt spoofing – manipulerte signaler som kan lure navigasjonssystemer .

Niantic Spatial ble etablert som en separat virksomhet etter at Scopely, som eies av Savvy Games Group, kjøpte Niantics spilldivisjon i 2025. Den nye virksomheten overtok den geospatiale teknologien og datasettet som var bygget opp gjennom spillerbidragene .

Samarbeidet med Vantor

I desember 2025 kunngjorde Niantic Spatial og Vantor et samarbeid om en felles løsning for posisjonering fra luft til bakken. Vantor het tidligere Maxar Intelligence og skiftet navn i oktober 2025 .

Målet er å kombinere Niantic Spatials bakkebaserte VPS med Vantors Raptor, et visuelt posisjoneringssystem for luftbårne plattformer. I juni 2026 beskrev selskapene prosjektet som et felles koordinatsystem for operasjoner i områder uten GPS . Slike systemer kan brukes av droner, bakkekjøretøy og andre autonome plattformer, også i forsvarsrelaterte sammenhenger.

Vantors rolle i amerikansk offentlig sektor ble også tydeligere i mai 2026, da selskapet fikk en kontrakt på 70 millioner dollar for det første opsjonsåret med National Geospatial-Intelligence Agency (NGA). Avtalen gjelder drift og videreutvikling av GEGD Pro, en kommersiell plattform for geospatial etterretning som ifølge Vantor brukes av 1,2 millioner offentlige brukere i over 250 organisasjoner . Kontrakten gjelder en bredere etterretningsplattform og dokumenterer ikke i seg selv at Pokémon Go-data er brukt i militære systemer.

Spørsmålet som står igjen: Hva samtykket spillerne til?

Debatten handler ikke om et datainnbrudd. Den handler om hvordan data samlet inn til ett formål kan få et nytt bruksområde gjennom selskapsendringer, teknologisk utvikling og partnerskap.

Niantic Spatial og Vantor viser til tjenestevilkårene. Disse åpner ifølge selskapene for innsamling og bruk av data til «spatial mapping» – romlig kartlegging – og tilknyttede partnerteknologier . Niantic Spatial sa til IGN at avtalen med Vantor fortsatt var på et tidlig stadium, og avviste at Pokémon Go-data ble brukt til å trene modeller for militære droner .

Kritikere mener likevel at et generelt samtykke i tjenestevilkårene ikke nødvendigvis er det samme som et informert samtykke til militære bruksområder. Spillerne fikk belønninger i spillet, men ble ifølge kritikerne ikke tydelig fortalt at skanninger kunne bidra til navigasjonsteknologi for forsvarssektoren .

Hvorfor er dette vanskelig å kontrollere?

En sentral utfordring er at moderne KI-modeller ikke lagrer treningsdata som et enkelt arkiv der hvert enkelt bilde kan hentes ut og spores. Når informasjon er innarbeidet i modellens parametere, kan det være praktisk umulig å fastslå nøyaktig hvilken betydning et bestemt datasett har hatt .

Det betyr at selv om råmaterialet fra Pokémon Go ikke ble sendt direkte inn i en militær modell, kan den underliggende VPS-teknologien likevel være bygget på arbeid og data fra de opprinnelige skanningene. Siden modellene og treningsprosessene er proprietære, er det vanskelig for en uavhengig revisor å kontrollere hele kjeden .

Dermed oppstår et ansvarsgap: Et selskap kan avvise at bestemte bilder ble brukt i et bestemt system, samtidig som teknologien som systemet bygger på, er utviklet med utgangspunkt i det samme datagrunnlaget.

En større debatt om «formålsutglidning»

Saken er blitt et eksempel på det som ofte kalles formålsutglidning: Data som ble samlet inn til et avgrenset og tilsynelatende ufarlig formål, brukes senere i en helt annen sammenheng. I dette tilfellet går den omtalte kjeden fra spill, via skanning av PokéStops og 3D-kartlegging, til geospatial KI og mulig forsvarsbruk .

Det reiser et grunnleggende spørsmål for digitale tjenester: Hvor langt rekker et samtykke som gis med ett enkelt trykk på «Jeg godtar»? Når data kan inngå i KI-systemer og videreføres gjennom selskaper og kommersielle avtaler, kan brukerne ha liten mulighet til å forutse eller kontrollere sluttbruken.

Pokémon Go-saken handler derfor ikke bare om ett spill. Den handler om hvem som får definere grensene for data som samles inn fra millioner av mennesker – og om lovverket for digitalt samtykke er godt nok når forbrukerteknologi kan ende opp i systemer for nasjonal sikkerhet og militære operasjoner .