21 finansinstitusjoner planlegger dollarbasert stablecoin i 2027

Et planlagt felles selskap – ikke en lansert kryptovaluta

21 store finansinstitusjoner har forpliktet seg til å etablere et felleseid selskap som skal utstede en stablecoin knyttet til amerikanske dollar. Selskapet ventes etablert i andre halvdel av 2026, forutsatt at vanlige avsluttende vilkår blir oppfylt. Den første stablecoinen er planlagt lansert i første halvdel av 2027. 123

Det er viktig å skille mellom en planlagt utsteder og et ferdig produkt. Kunngjøringen betyr ikke at tokenet allerede finnes eller kan brukes. Gruppen har foreløpig heller ikke opplyst selskapets navn, jurisdiksjon, blokkjedenettverk, reserveforvalter, styringsmodell, innløsningsordning eller gebyrer. 12

Hva skal bygges?

Det første produktet skal være en dollarbasert stablecoin for global bruk. Ambisjonen strekker seg lenger enn et lukket oppgjørssystem mellom banker. Potensielle brukere er finansinstitusjoner, større selskaper og privatpersoner, mens mulige bruksområder inkluderer grensekryssende betalinger og oppgjør av digitale aktiva. 2315

Tokenet beskrives som reservebasert og skal etter planen utstedes på offentlige blokkjeder. Det kan gjøre løsningen tilgjengelig for flere aktører enn et internt banksystem, men den tekniske arkitekturen og reserveordningen er ennå ikke fastlagt eller offentliggjort. 12

Hvem står bak?

Blant deltakerne er Bank of America, Citi, Goldman Sachs, Deutsche Bank og UBS. 17 av de 21 deltakerne omtales som globalt systemviktige banker, mens de øvrige fire er andre finansinstitusjoner. 16

Konsortiet omfatter banker, kapitalforvaltere og andre finansaktører fra flere store finansmarkeder. Initiativet ble først omtalt med en mindre gruppe, men er senere utvidet til 21 deltakere. 19

Tidsplanen

Planen har to sentrale milepæler:

• Andre halvdel av 2026: Det nye selskapet skal etableres, forutsatt at avsluttende vilkår oppfylles. 12
• Første halvdel av 2027: Den første dollarbaserte stablecoinen skal etter planen lanseres. 13

Dollar-tokenet er ment å være første trinn i en bredere valutastrategi. Gruppen sier at den vil vurdere stablecoins knyttet til flere G7-valutaer, med en eurobasert løsning som neste prioritet. 118

Dette er likevel en langsiktig ambisjon, ikke en bekreftet lanseringsplan. Kunngjøringen sier ikke når en eurostablecoin eller tokens knyttet til andre G7-valutaer eventuelt vil komme. 12

Hvorfor offentlige blokkjeder?

En løsning på offentlig blokkjede kan i prinsippet brukes på tvers av flere tjenester innen digitale aktiva, i stedet for å være begrenset til bankenes egne systemer. Det kan være relevant for betalinger, handel og oppgjør på tvers av landegrenser.

Samtidig gjenstår flere praktiske spørsmål. Gruppen har ikke opplyst hvilke blokkjeder som skal støttes, eller hvordan den vil håndtere samspill mellom ulike nettverk, utstedelse, innløsning og tilgangskontroll. 12

Regulering blir avgjørende

Den planlagte utstederen skal utforme virksomheten med USAs GENIUS Act og, der det er relevant, EUs regelverk for markeder i kryptoaktiva, MiCA, i tankene. 11218

Det viser at regulatorisk etterlevelse er en del av den planlagte driftsmodellen. Det gir imidlertid ikke svar på flere avgjørende spørsmål. Deltakerne har ennå ikke offentliggjort selskapets juridiske hjemsted, lisensieringsvei, reservepolitikk, styringsordning eller rutiner for kundebeskyttelse. 12

Ettersom stablecoin-reglene blir mer formaliserte, vil prosjektet måtte forholde seg til krav i flere jurisdiksjoner. Det finnes ikke ett globalt regelverk som automatisk løser alle spørsmålene. 1

En tøff kamp om brukerne

Den nye stablecoinen vil møte etablerte utstedere som Tether, europeiske prosjekter som Qivalis og eksisterende stablecoins utstedt av banker. 16

De store finansinstitusjonene kan ha fordeler innen distribusjon, kundekontakter, etterlevelse av regelverk og betalingsinfrastruktur. Men stablecoins har ofte sterke nettverkseffekter: Brukere og selskaper foretrekker gjerne tokens som allerede har høy likviditet, støtte fra børser og lommebøker samt bred aksept hos næringsliv og institusjoner.

Tidligere bankledede tokenprosjekter har hatt begrenset bred utbredelse. Derfor blir ikke bare lanseringen, men også faktisk bruk, et viktig mål på om dette initiativet lykkes. 16

Spørsmål om pengepolitikk og finansiell stabilitet

Prosjektet kommer samtidig som myndigheter diskuterer hvordan stablecoins kan påvirke finanssystemet. Blant annet har Christine Lagarde, president i Den europeiske sentralbanken, advart om mulige risikoer for pengepolitikken og finansiell stabilitet. 1

Advarslene dokumenterer ikke at akkurat dette prosjektet vil skape slike problemer. De viser likevel hvorfor reserveforvaltning, innløsningsrettigheter, styring, størrelse og forholdet til banker og betalingssystemer blir viktige når modellen konkretiseres.

Dette er fortsatt ikke offentliggjort

Flere sentrale detaljer mangler:

• Selskapets navn
• Juridisk hjemsted og nødvendige tillatelser
• Stablecoinens endelige navn og lanseringsdato
• Hvilke offentlige blokkjeder som skal støttes
• Hvem som skal oppbevare reservene
• Reservenes sammensetning og hvordan de skal offentliggjøres
• Styrings- og stemmerettigheter mellom deltakerne
• Hvordan innløsning skal gjennomføres, og hvilke gebyrer som eventuelt kommer
• Om alle brukere får tilgang, eller om det innføres kvalifikasjonskrav 126

Kort oppsummert

Kunngjøringen 1. september er en forpliktelse til å etablere en stablecoin-utsteder – ikke bevis på at en fungerende stablecoin allerede er tilgjengelig. Hvis planen blir gjennomført, skal det første produktet være en dollarbasert stablecoin med sikte på lansering i første halvdel av 2027. Euroen og andre G7-valutaer kan bli vurdert senere. 123

Hovedideen er å kombinere tilgjengelighet på offentlige blokkjeder med distribusjonen og den institusjonelle tyngden til store finansaktører. Om det er nok til å utfordre etablerte nettverk, håndtere regulatorisk kompleksitet og unngå adopsjonsproblemene fra tidligere bankprosjekter, vil avhenge av detaljer som konsortiet ennå ikke har lagt frem.