28.–29. mai: Den første angrepsbølgen

Den første rapporterte angrepsbølgen kom 28. mai. Kuwaits luftforsvar meldte at missiler og droner ble avskåret over landet. Åpne kildeanalytikere vurderte at prosjektilene kan ha vært på vei mot Ali Al Salem-flybasen nær grensen til Irak .

USAs militære sentralkommando, CENTCOM, bekreftet senere at Iran hadde skutt et ballistisk missil mot Kuwait i løpet av natten. Hendelsen økte presset på den allerede svekkede våpenhvilen . Enkelte rapporter omtaler også angrepet som en hendelse natt til 29. mai.

Kuwaits utenriksdepartement sa at angrepene kom på et særlig følsomt tidspunkt, mens flere land forsøkte å få partene til å trappe ned konflikten. Departementet holdt Iran ansvarlig og tok forbehold om retten til å iverksette nødvendige tiltak for å beskytte landets sikkerhet og suverenitet .

1. juni: En ny bølge

Til tross for den internasjonale fordømmelsen ble Kuwait på nytt utsatt for angrep 1. juni. Det kuwaitiske forsvaret opplyste at luftvernsystemene hadde avskåret «fiendtlige missiler og droner» som kom inn i landets luftrom .

Angrepet fikk umiddelbare følger for sivil luftfart. Flysporingsdata viste at flere fly ble omdirigert fra Kuwait internasjonale lufthavn, mens andre måtte holde seg i luften i påvente av nye instrukser . Kuwaits regjering fordømte både hendelsene i slutten av mai og angrepet 1. juni, og sa at de undergravde internasjonal innsats for å redusere spenningen .

3. juni: Flyplassen blir truffet

Den mest synlige konsekvensen kom 3. juni, da flere iranske droner og missiler traff Terminal 1 ved Kuwait internasjonale lufthavn. Kuwaits luftfartsmyndigheter aktiverte en beredskapsplan og stanset flytrafikken midlertidig . Fly ble omdirigert til andre flyplasser, og myndighetene opplyste at flere personer var skadet og at bygninger og fasiliteter hadde fått betydelige skader .

Angrepet viste hvordan konflikten ikke lenger bare rammet militære mål. En internasjonal flyplass – et knutepunkt for passasjerer, transport og handel – ble direkte berørt.

IRGCs forklaring: Gjengjeldelse mot USA

IRGC avviste ikke at styrken sto bak angrepene. I stedet framstilte den dem som begrensede og defensive svar på amerikanske militæroperasjoner mot iranske mål.

• 28. mai: IRGC sa at den hadde angrepet en amerikansk flybase i regionen som svar på et amerikansk luftangrep nær Bandar Abbas-flyplassen i det sørlige Iran . En iransk tjenesteperson beskrev operasjonen som «målt, rent defensiv og ment å opprettholde våpenhvilen» . IRGC advarte samtidig om at «aggresjon ikke vil forbli ubesvart» .
• 1. juni: Iran sa at et nytt angrep mot en amerikansk base kom etter amerikanske angrep mot iranske militærmål i helgen. IRGC viste spesielt til et amerikansk angrep mot Sirik-øya og sa at basen som ble rammet, var stedet angrepet mot øya hadde blitt satt i gang fra . Styrken advarte om at nye amerikanske angrep ville få et «helt annet» svar .

USA avviste imidlertid den iranske framstillingen av resultatet. CENTCOM sa at Irans påstander om at amerikanske styrker og hovedkvarteret til USAs 5. flåte i Bahrain var blitt truffet, var «falske». Ifølge CENTCOM mislyktes alle iranske angrep mot amerikanske styrker .

Hvorfor Kuwait reagerte så kraftig

Kuwait huser amerikanske militære ressurser, noe som gjør landet til en del av den regionale sikkerhetspolitiske konflikten – selv om Kuwait selv ikke var part i den direkte amerikansk-iranske utvekslingen. Iran har begrunnet angrep mot amerikanske posisjoner i Gulf-området med at disse installasjonene brukes i amerikanske operasjoner mot Iran .

For Kuwait er problemet at et angrep mot et amerikansk mål på kuwaitisk jord samtidig blir et angrep som bryter landets luftrom og setter egne innbyggere, transportforbindelser og kritisk infrastruktur i fare. Det er bakgrunnen for at Kuwaits utenriksdepartement beskrev hendelsene som et brudd på både internasjonal lov og FN-pakten .

Regional støtte til Kuwait

Fordømmelsen kom ikke bare fra Kuwait. De forente arabiske emirater, Qatar og Saudi-Arabia fordømte angrepene og uttrykte solidaritet med Kuwait . Gulf Cooperation Council, samarbeidsorganisasjonen for de arabiske gulfstatene, kalte angrepet et åpenbart brudd på folkeretten og ga Kuwait støtte til tiltak som skulle beskytte landets sikkerhet, stabilitet og innbyggere .

Saudi-Arabia sa at angrepene krenket Kuwaits suverenitet og undergravde internasjonale forsøk på å gjenopprette sikkerhet og stabilitet i regionen . De forente arabiske emirater omtalte angrepene som en trussel mot Kuwaits sikkerhet og stabilitet og sa at landet sto fullt og helt bak Kuwait .

Også Det arabiske parlamentet fordømte angrepene og lovet støtte til Kuwaits suverenitet, ressurser og innbyggernes sikkerhet . Reaksjonene viser at angrepene ble oppfattet som mer enn en del av en amerikansk-iransk maktkamp: De ble også sett som et angrep på en gulfstat som risikerte å bli slagmark for andres konflikt.

En våpenhvile som stadig rakner

Hendelsene i Kuwait illustrerer hvor vanskelig det var å opprettholde våpenhvilen. USA og Iran fortsatte å utveksle angrep samtidig som diplomatiske initiativer forsøkte å få slutt på krigen . For gulfstatene, som både huser amerikanske installasjoner og ligger nær Iran, skaper dette et krevende sikkerhetspolitisk dilemma.

Kuwait har derfor lagt vekt på to budskap samtidig: Iran må stanse angrepene umiddelbart og uten betingelser, og Kuwaits rett til å beskytte egen suverenitet må respekteres . Da Terminal 1 ved landets største flyplass ble rammet 3. juni, ble kostnadene ved konflikten tydelige for langt flere enn de militære styrkene som var de opprinnelige målene.

28.–29. mai: Den første angrepsbølgen

Den første rapporterte angrepsbølgen kom 28. mai. Kuwaits luftforsvar meldte at missiler og droner ble avskåret over landet. Åpne kildeanalytikere vurderte at prosjektilene kan ha vært på vei mot Ali Al Salem-flybasen nær grensen til Irak .

USAs militære sentralkommando, CENTCOM, bekreftet senere at Iran hadde skutt et ballistisk missil mot Kuwait i løpet av natten. Hendelsen økte presset på den allerede svekkede våpenhvilen . Enkelte rapporter omtaler også angrepet som en hendelse natt til 29. mai.

Kuwaits utenriksdepartement sa at angrepene kom på et særlig følsomt tidspunkt, mens flere land forsøkte å få partene til å trappe ned konflikten. Departementet holdt Iran ansvarlig og tok forbehold om retten til å iverksette nødvendige tiltak for å beskytte landets sikkerhet og suverenitet .

1. juni: En ny bølge

Til tross for den internasjonale fordømmelsen ble Kuwait på nytt utsatt for angrep 1. juni. Det kuwaitiske forsvaret opplyste at luftvernsystemene hadde avskåret «fiendtlige missiler og droner» som kom inn i landets luftrom .

Angrepet fikk umiddelbare følger for sivil luftfart. Flysporingsdata viste at flere fly ble omdirigert fra Kuwait internasjonale lufthavn, mens andre måtte holde seg i luften i påvente av nye instrukser . Kuwaits regjering fordømte både hendelsene i slutten av mai og angrepet 1. juni, og sa at de undergravde internasjonal innsats for å redusere spenningen .

3. juni: Flyplassen blir truffet

Den mest synlige konsekvensen kom 3. juni, da flere iranske droner og missiler traff Terminal 1 ved Kuwait internasjonale lufthavn. Kuwaits luftfartsmyndigheter aktiverte en beredskapsplan og stanset flytrafikken midlertidig . Fly ble omdirigert til andre flyplasser, og myndighetene opplyste at flere personer var skadet og at bygninger og fasiliteter hadde fått betydelige skader .

Angrepet viste hvordan konflikten ikke lenger bare rammet militære mål. En internasjonal flyplass – et knutepunkt for passasjerer, transport og handel – ble direkte berørt.

IRGCs forklaring: Gjengjeldelse mot USA

IRGC avviste ikke at styrken sto bak angrepene. I stedet framstilte den dem som begrensede og defensive svar på amerikanske militæroperasjoner mot iranske mål.

• 28. mai: IRGC sa at den hadde angrepet en amerikansk flybase i regionen som svar på et amerikansk luftangrep nær Bandar Abbas-flyplassen i det sørlige Iran . En iransk tjenesteperson beskrev operasjonen som «målt, rent defensiv og ment å opprettholde våpenhvilen» . IRGC advarte samtidig om at «aggresjon ikke vil forbli ubesvart» .
• 1. juni: Iran sa at et nytt angrep mot en amerikansk base kom etter amerikanske angrep mot iranske militærmål i helgen. IRGC viste spesielt til et amerikansk angrep mot Sirik-øya og sa at basen som ble rammet, var stedet angrepet mot øya hadde blitt satt i gang fra . Styrken advarte om at nye amerikanske angrep ville få et «helt annet» svar .

USA avviste imidlertid den iranske framstillingen av resultatet. CENTCOM sa at Irans påstander om at amerikanske styrker og hovedkvarteret til USAs 5. flåte i Bahrain var blitt truffet, var «falske». Ifølge CENTCOM mislyktes alle iranske angrep mot amerikanske styrker .

Hvorfor Kuwait reagerte så kraftig

Kuwait huser amerikanske militære ressurser, noe som gjør landet til en del av den regionale sikkerhetspolitiske konflikten – selv om Kuwait selv ikke var part i den direkte amerikansk-iranske utvekslingen. Iran har begrunnet angrep mot amerikanske posisjoner i Gulf-området med at disse installasjonene brukes i amerikanske operasjoner mot Iran .

For Kuwait er problemet at et angrep mot et amerikansk mål på kuwaitisk jord samtidig blir et angrep som bryter landets luftrom og setter egne innbyggere, transportforbindelser og kritisk infrastruktur i fare. Det er bakgrunnen for at Kuwaits utenriksdepartement beskrev hendelsene som et brudd på både internasjonal lov og FN-pakten .

Regional støtte til Kuwait

Fordømmelsen kom ikke bare fra Kuwait. De forente arabiske emirater, Qatar og Saudi-Arabia fordømte angrepene og uttrykte solidaritet med Kuwait . Gulf Cooperation Council, samarbeidsorganisasjonen for de arabiske gulfstatene, kalte angrepet et åpenbart brudd på folkeretten og ga Kuwait støtte til tiltak som skulle beskytte landets sikkerhet, stabilitet og innbyggere .

Saudi-Arabia sa at angrepene krenket Kuwaits suverenitet og undergravde internasjonale forsøk på å gjenopprette sikkerhet og stabilitet i regionen . De forente arabiske emirater omtalte angrepene som en trussel mot Kuwaits sikkerhet og stabilitet og sa at landet sto fullt og helt bak Kuwait .

Også Det arabiske parlamentet fordømte angrepene og lovet støtte til Kuwaits suverenitet, ressurser og innbyggernes sikkerhet . Reaksjonene viser at angrepene ble oppfattet som mer enn en del av en amerikansk-iransk maktkamp: De ble også sett som et angrep på en gulfstat som risikerte å bli slagmark for andres konflikt.

En våpenhvile som stadig rakner

Hendelsene i Kuwait illustrerer hvor vanskelig det var å opprettholde våpenhvilen. USA og Iran fortsatte å utveksle angrep samtidig som diplomatiske initiativer forsøkte å få slutt på krigen . For gulfstatene, som både huser amerikanske installasjoner og ligger nær Iran, skaper dette et krevende sikkerhetspolitisk dilemma.

Kuwait har derfor lagt vekt på to budskap samtidig: Iran må stanse angrepene umiddelbart og uten betingelser, og Kuwaits rett til å beskytte egen suverenitet må respekteres . Da Terminal 1 ved landets største flyplass ble rammet 3. juni, ble kostnadene ved konflikten tydelige for langt flere enn de militære styrkene som var de opprinnelige målene.