Etter kritikken fra USA trakk Katz seg tilbake 13. august og presiserte at Israel ikke vil trekke seg ut før Hizbollah er fullstendig avvæpnet, og fremstilte tilstedeværelsen som betinget snarere enn permanent . Denne omleggingen løste imidlertid ikke den underliggende spenningen, ettersom rammeavtalen uttrykkelig legger opp til at tilbaketrekning skal skje parallelt med – ikke etter – avvæpning.

Rammeavtalen fra 26. juni: et skjørt grunnlag

Den USA-meglede avtalen som ble undertegnet 26. juni 2026 i Washington, D.C., etablerer en prosess basert på prestasjoner og inkluderer :

• Gradvis israelsk tilbaketrekning fra Sør-Libanon.
• Avvæpning av Hizbollah og demontering av dens militære infrastruktur.
• Utsetting av Libanons væpnede styrker (LAF) for å ta kontroll over de fraflyttede områdene.
• En mekanisme for gjenopprettelse av libanesisk suverenitet.

Utenriksminister Marco Rubio beskrev avtalen som et «første skritt» og en «klar og strukturert prosess for å gjenopprette Libanons suverenitet» . Den er fulgt av flere forhandlingsrunder, den siste en sjuende runde i Roma i begynnelsen av august 2026, som fokuserte på å etablere «pilotsoner» for gradvis tilbaketrekning . Katz' erklæring undergraver direkte denne forhandlede rammen.

Libanons statsminister Nawaf Salam fordømmer «systematisk ødeleggelse»

Den 12. august kom statsminister Nawaf Salam med en kraftig fordømmelse av israelske operasjoner i Sør-Libanon, og siterte spesifikt :

• «Systematisk ødeleggelse av boliger» – israelske styrker river boligbygg i landsbyer som Mansouri, Zawtar al-Sharqiyah og Kfar Tebnit.
• Bulldoseringsoperasjoner og ødeleggelse av infrastruktur og offentlige bygninger.
• Angrep på religiøse steder og trusler mot beboere.

Salam anklaget Israel for kollektiv avstraffelse og sa at de «forsøker å slette Libanons historie» . Han uttalte at påstander om at landsbyene er rene militære installasjoner «ikke holder for noen logikk og ikke kan brukes som unnskyldning for ødeleggelse» . Salam sa også at regjeringen støtter innsamling av bevis for krigsforbrytelser og brudd på humanitærretten . I en separat hendelse sa Salam at X-kontoen hans ble hacket etter at et innlegg som anklaget Israel for alvorlige brudd, ble slettet .

Skogbrannanklager: «økocid» i Sør-Libanon

Brannvesen, innbyggere og miljøgrupper i Sør-Libanon anklager Israels militære for å ha startet skogbranner bevisst ved hjelp av drovner, bluss og ammunisjon for å sette fyr på skog, olivenlunder og jordbruksland . Viktige detaljer inkluderer:

• Hussein Fakih, leder for sivilforsvaret i Nabatiya-regionen, sa til The Guardian at 30-40 % av landområdet nær frontlinjen er påvirket av brannene .
• Brannmannskaper rapporterer at de blir beskutt av israelske droneangrep mens de forsøker å slukke branner, noe som tvinger dem til å trekke seg tilbake .
• Hizbollahs medierelasjoner fordømte det de kalte en bevisst kampanje for miljøødeleggelse .
• Libanons statsminister har beskrevet Israels samlede tilnærming som en «svidd jords taktikk» .
• Miljøforkjempere har kalt taktikken «økocid» .

Sammendrag av posisjoner

Forhandlingsstatus og grunnleggende motsetning

Den sjuende runden av USA-meglede samtaler ble avsluttet i Roma i begynnelsen av august 2026 med fremgang på «pilotsoner», men implementeringen har stoppet opp . En sentral utvikling var en rapportert enighet om en kortliste med fire nasjoner – Storbritannia, Italia, Sveits og Indonesia – til å verifisere Hizbollahs avvæpning, men en libanesisk tjenestemann benektet senere at en avtale var oppnådd .

Den grunnleggende motsetningen består: Israel insisterer på at de ikke vil trekke seg ut før Hizbollah er fullstendig avvæpnet, men rammeavtalen legger opp til at tilbaketrekning skjer parallelt med avvæpning. I mellomtiden underminerer pågående rivinger og skogbrannanklager ytterligere våpenhvilens levedyktighet.

Etter kritikken fra USA trakk Katz seg tilbake 13. august og presiserte at Israel ikke vil trekke seg ut før Hizbollah er fullstendig avvæpnet, og fremstilte tilstedeværelsen som betinget snarere enn permanent . Denne omleggingen løste imidlertid ikke den underliggende spenningen, ettersom rammeavtalen uttrykkelig legger opp til at tilbaketrekning skal skje parallelt med – ikke etter – avvæpning.

Rammeavtalen fra 26. juni: et skjørt grunnlag

Den USA-meglede avtalen som ble undertegnet 26. juni 2026 i Washington, D.C., etablerer en prosess basert på prestasjoner og inkluderer :

• Gradvis israelsk tilbaketrekning fra Sør-Libanon.
• Avvæpning av Hizbollah og demontering av dens militære infrastruktur.
• Utsetting av Libanons væpnede styrker (LAF) for å ta kontroll over de fraflyttede områdene.
• En mekanisme for gjenopprettelse av libanesisk suverenitet.

Utenriksminister Marco Rubio beskrev avtalen som et «første skritt» og en «klar og strukturert prosess for å gjenopprette Libanons suverenitet» . Den er fulgt av flere forhandlingsrunder, den siste en sjuende runde i Roma i begynnelsen av august 2026, som fokuserte på å etablere «pilotsoner» for gradvis tilbaketrekning . Katz' erklæring undergraver direkte denne forhandlede rammen.

Libanons statsminister Nawaf Salam fordømmer «systematisk ødeleggelse»

Den 12. august kom statsminister Nawaf Salam med en kraftig fordømmelse av israelske operasjoner i Sør-Libanon, og siterte spesifikt :

• «Systematisk ødeleggelse av boliger» – israelske styrker river boligbygg i landsbyer som Mansouri, Zawtar al-Sharqiyah og Kfar Tebnit.
• Bulldoseringsoperasjoner og ødeleggelse av infrastruktur og offentlige bygninger.
• Angrep på religiøse steder og trusler mot beboere.

Salam anklaget Israel for kollektiv avstraffelse og sa at de «forsøker å slette Libanons historie» . Han uttalte at påstander om at landsbyene er rene militære installasjoner «ikke holder for noen logikk og ikke kan brukes som unnskyldning for ødeleggelse» . Salam sa også at regjeringen støtter innsamling av bevis for krigsforbrytelser og brudd på humanitærretten . I en separat hendelse sa Salam at X-kontoen hans ble hacket etter at et innlegg som anklaget Israel for alvorlige brudd, ble slettet .

Skogbrannanklager: «økocid» i Sør-Libanon

Brannvesen, innbyggere og miljøgrupper i Sør-Libanon anklager Israels militære for å ha startet skogbranner bevisst ved hjelp av drovner, bluss og ammunisjon for å sette fyr på skog, olivenlunder og jordbruksland . Viktige detaljer inkluderer:

• Hussein Fakih, leder for sivilforsvaret i Nabatiya-regionen, sa til The Guardian at 30-40 % av landområdet nær frontlinjen er påvirket av brannene .
• Brannmannskaper rapporterer at de blir beskutt av israelske droneangrep mens de forsøker å slukke branner, noe som tvinger dem til å trekke seg tilbake .
• Hizbollahs medierelasjoner fordømte det de kalte en bevisst kampanje for miljøødeleggelse .
• Libanons statsminister har beskrevet Israels samlede tilnærming som en «svidd jords taktikk» .
• Miljøforkjempere har kalt taktikken «økocid» .

Sammendrag av posisjoner

Forhandlingsstatus og grunnleggende motsetning

Den sjuende runden av USA-meglede samtaler ble avsluttet i Roma i begynnelsen av august 2026 med fremgang på «pilotsoner», men implementeringen har stoppet opp . En sentral utvikling var en rapportert enighet om en kortliste med fire nasjoner – Storbritannia, Italia, Sveits og Indonesia – til å verifisere Hizbollahs avvæpning, men en libanesisk tjenestemann benektet senere at en avtale var oppnådd .

Den grunnleggende motsetningen består: Israel insisterer på at de ikke vil trekke seg ut før Hizbollah er fullstendig avvæpnet, men rammeavtalen legger opp til at tilbaketrekning skjer parallelt med avvæpning. I mellomtiden underminerer pågående rivinger og skogbrannanklager ytterligere våpenhvilens levedyktighet.