I sin globale risikooversikt for tredje kvartal plasserte Fitch en AI-drevet aksjekorreksjon blant de viktigste kortsiktige globale kredittruslene, sammen med geopolitiske farer som en mulig konflikt mellom USA og Iran og forstyrrelser i Hormuzstredet .
Byrået trakk særlig frem stigende teknologiverdier, rekordhøye investeringer i AI og svært usikre avkastningsutsikter på mellomlang og lang sikt . Fitch mener USAs kredittutsikter i økende grad er avhengige av tilliten til AI-investeringene, mens forbrukerrettede sektorer og private kredittmarkeder møter større motvind .
Fitch har også advart om at AI-drevet jobbforskyvning kan svekke skattegrunnlaget i utviklede økonomier. Det kan skape en offentlig-finansiell kredittrisiko i tillegg til risikoen i aksje- og obligasjonsmarkedene .
De såkalte hyperskalerne – de største leverandørene av skyinfrastruktur, blant andre Amazon, Meta, Alphabet og Microsoft – bruker enorme summer på å bygge AI-kapasitet. Moody’s Ratings advarte i juli 2026 om at den årlige utbyggingen av AI-infrastruktur på billiondollar-nivå svekker den frie kontantstrømmen og øker balans risikoen hos selskapene .
Selv selskaper med svært sterke kontantbeholdninger må i større grad ty til gjeld, aksjesalg og finansiering utenfor balansen for å betale for ambisjonene sine . Høyere gjeld er ikke nødvendigvis et problem for de største aktørene i seg selv. Utfordringen oppstår dersom inntektene, produktivitetsgevinstene eller etterspørselen ikke utvikler seg som forventet.
Moody’s har ført opp en «AI-korreksjon i aksjemarkedet» som én av seks kredittrisikoer for 2026. Et slikt tilbakeslag kan ramme oppstartsbedrifter, halvledere, datasentre og næringseiendom i teknologiknutepunkter. Resultatet kan bli strammere finansieringsvilkår og svakere økonomisk vekst .
Byrået peker også på risikoen for et «AI-produktivitetssjokk»: Rask automatisering kan føre til omfattende tap av kontorjobber, mindre skattegrunnlag og større finansielle og sosiale belastninger .
Globale halvlederaksjer falt kraftig 21. november 2025 etter et markant fall i Nvidia-aksjen. Frykt for en AI-boble utløste en bredere revurdering av verdsettelsene i sektoren .
Fitchs utsikter for det nordamerikanske halvledermarkedet var riktignok «nøytrale» for 2026. Byrået ventet at robust AI-etterspørsel skulle veie opp for makroøkonomisk motvind . Men nettopp denne balansen blir satt på prøve når investorene begynner å stille strengere spørsmål ved hvor mye vekst de høye verdsettelsene faktisk forutsetter.
Moody’s beskriver avstanden mellom kapitalbruken og inntektene fra AI-applikasjoner som en stadig større bekymring . Selskaper investerer tungt i datakraft og infrastruktur før de nødvendigvis har dokumentert at investeringene gir tilsvarende lønnsomhet.
Forskning fra University of Sydney peker på at overdrevne, selskapsspesifikke AI-investeringer samlet sett kan henge sammen med høyere kredittrisiko. Overinvestering kan svekke lønnsomheten og gjenspeile større risikovilje og konkurransepress .
Bank for International Settlements (BIS), den internasjonale organisasjonen for sentralbanker, har samtidig fremhevet bærekraften i AI-relaterte investeringer som en voksende finansiell sårbarhet . Det langsiktige produktivitetspotensialet kan være stort, men kredittmarkedene må håndtere kostnadene lenge før gevinstene eventuelt materialiserer seg.
Ved utgangen av 2025 hadde hyperskalerne utstedt mer enn 100 milliarder dollar i selskapsobligasjoner – over tre ganger gjennomsnittet de foregående fem årene. AI-relatert gjeld utgjorde rundt 30 prosent av den nye tilførselen av amerikanske dollar-obligasjoner med høy kredittkvalitet .
Analytikere i JPMorgan anslår at den samlede gjelden utstedt av AI-selskaper var rundt 1,2 billioner dollar. Store amerikanske banker hadde dessuten om lag 450 milliarder dollar i lånetilsagn til AI-relaterte næringer ved utgangen av 2025, hvorav rundt 150 milliarder dollar var trukket .
Gjeldsveksten begynte allerede høsten 2025 å uro obligasjonsinvestorer. Reuters rapporterte da at långivere trakk seg noe tilbake fra selskapsobligasjoner på grunn av bekymring for den store tilførselen. Det kan øke finansieringskostnadene og presse selskapenes fortjeneste .
I juli 2026 rapporterte CNBC at kredittpåslagene for teknologiselskaper som driver AI-utbyggingen, var på vei opp. Ytterligere økning ventes når gjeldsbyrden vokser, noe som kan legge press på både høyt belånte «neocloud»-selskaper og de større hyperskalerne . Goldman Sachs har samtidig advart om at tilbudet av AI-relatert gjeld kan begynne å overstige etterspørselen, fordi investorer hittil i stor grad har vært opptatt av renteinntekter fremfor kredittrisiko .
Private credit, eller privat kreditt, er lån som gis utenfor de åpne obligasjonsmarkedene – ofte av fond, forsikringsselskaper eller andre ikke-bankaktører. Slike lån kan gi rask finansiering, men markedet er normalt mindre transparent enn børsnoterte obligasjoner.
Fitch peker på at den raske veksten i ikke-banklån til AI-infrastruktur gjør det vanskeligere å vurdere hvor risikoen faktisk ligger . Moody’s har på sin side trukket frem høy belåning i børsnoterte private kredittinstrumenter og en uttrekning fra ikke-børsnoterte fond. De sistnevnte utgjør rundt 60 prosent av sektorens verdier .
Moody’s Analytics har også advart om at amerikanske livsforsikringsselskapers økende investeringer i private kredittmarkeder kan bli en mulig smittekanal . Dersom investorer vil ha pengene sine tilbake samtidig som låntakere får problemer, kan fondene møte likviditetspress og bli tvunget til å selge eiendeler i et svakt marked.
Chicago Fed vurderer den direkte eksponeringen hos store banker som håndterbar. Men sentralbankens analyse peker på en mulig «hale-risiko» gjennom forbindelsene mellom AI-gjeld, private kredittfond, datasentre og næringseiendom . Problemet trenger altså ikke begynne i bankene for å ende der.
Institusjonene peker ikke på én bestemt utløsende faktor. Flere mulige scenarier kan imidlertid få betydning:
En slik hendelse kan føre til lavere investeringer, svekkede eiendelsverdier og høyere kredittpåslag. Høyere lånekostnader kan igjen gjøre det dyrere å bygge ut infrastrukturen som hele AI-veksten er avhengig av.
Fitch mener risikoen i hovedsak er konsentrert i USA, men at den kan spre seg globalt gjennom teknologileverandørkjeder og grensekryssende private kredittforbindelser .
BIS har advart om at AI-relaterte finansielle sårbarheter kan forsterke en bredere nedtur i kredittsyklusen dersom de opptrer samtidig med vedvarende inflasjon og svakere offentlige finanser .
Morgan Stanley fremhever at de umiddelbare virkningene i kredittmarkedene er høyere kapitalutgifter, mer obligasjonsutstedelse og økende belåning. På lengre sikt kan AI gi store produktivitetsgevinster og endre selskapers forretningsmodeller, men på kort sikt blir forskjellen mellom vinnere og tapere større .
Det samlede budskapet fra Fitch, Moody’s, BIS, Chicago Fed og andre institusjoner er derfor ikke at AI nødvendigvis er en boble. Advarselen handler om tempoet og finansieringen: Gjeld, investeringer og verdsettelser har vokst raskt, mens de varige inntektene og produktivitetsgevinstene fortsatt er usikre. Jo tettere disse aktørene kobles sammen, desto større kan konsekvensene bli dersom tilliten plutselig snur.