Siktelsen er kulminasjonen av en etterforskning som har pågått siden 2021, da Oncoclínicas (ONCO3.SA) ble børsnotert. Saken har skapt stor oppmerksomhet i brasiliansk næringsliv, og representerer en betydelig juridisk risiko for den globale investeringsbanken.

Hva politiet hevder

Kjernen i anklagen er at Goldman Sachs skal ha manipulert eierinformasjonen for å unngå å utløse en obligatorisk offentlig kjøpsplikt (OPA – Oferta Pública de Aquisição), som ifølge brasiliansk lov ville tvunget banken til å kjøpe ut minoritetsaksjonærene i Oncoclínicas til en fastsatt pris .

Ifølge politidokumentet skal banken ha strukturert sin aksjepost gjennom en serie investeringsfond – Josephina I, II og senere Josephina III – for å skjule hvem de virkelige eierne var . Dette skal ha hindret at det ble kjent at banken hadde krysset en eierandelsterskel som loven sier utløser kjøpsplikten.

Politietterforsker José Eduardo Jorge konkluderte med at både Acosta og Reinig hadde «bevisst deltakelse» i ordningen, og at banken brukte «ugjennomsiktige juridiske strukturer» for å skjule reelle eierforhold. Dette skadet minoritetsaksjonærene som ble nektet det tilbudskjøpet de hadde krav på .

Ifølge rapporter var tilbudskjøpet som angivelig ble unngått, verdsatt til omtrent R$6 milliarder (ca. 1,1 milliarder amerikanske dollar) .

Hvem er de siktede?

• Felipe Guerra Acosta er øverste investeringsdirektør for Goldman Sachs i Brasil. Han anklages for å ha vært direkte involvert i å strukturere de villedende ordningene .
• Natan Lima Reinig var tidligere styremedlem i Oncoclínicas, utpekt av Goldman Sachs, og fungerte som fullmektig for Josephina-fondene. Han skal ha deltatt i gjennomføringen av ordningen mens han hadde et tillitsverv for investeringsmidlene .

Politidokumentet hevder at lederne hadde som mål å villede selskapet selv, den brasilianske verdipapirtilsynet CVM (Comissão de Valores Mobiliários), børsoperatøren B3 og investorer .

Goldman Sachs' svar

Goldman Sachs har uttalt at de vil bestride anklagene kraftig. Banken sier de handlet korrekt og samarbeider med myndighetene. En talsperson uttalte at banken mener politiets konklusjoner er grunnløse, og at de vil legge frem sine bevis i de rettslige prosessene .

Per nå er det viktig å understreke at formelle straffeanklager ennå ikke er fremmet av påtalemyndigheten. Politiets indiciamento (formell siktelse) er første trinn, og saken vil nå bli vurdert av Public Prosecutor's Office, som avgjør om det skal tas ut tiltale .

Hva skjer videre?

Siktelsen er ikke en domfellelse, men åpner for en formell strafferettslig etterforskning. Hvis påtalemyndigheten godtar politiets funn, går saken til retten hvor de tiltalte kan forsvare seg. Ifølge rapporter kan stillingene til begge lederne i Goldman Sachs bli vurdert, ettersom aksjeloven i Brasil krever ustraffet vandel for styremedlemmer .

Saken følges tett av internasjonale investorer og kan få betydning for hvordan utenlandske banker opererer i det brasilianske aksjemarkedet.

Siktelsen er kulminasjonen av en etterforskning som har pågått siden 2021, da Oncoclínicas (ONCO3.SA) ble børsnotert. Saken har skapt stor oppmerksomhet i brasiliansk næringsliv, og representerer en betydelig juridisk risiko for den globale investeringsbanken.

Hva politiet hevder

Kjernen i anklagen er at Goldman Sachs skal ha manipulert eierinformasjonen for å unngå å utløse en obligatorisk offentlig kjøpsplikt (OPA – Oferta Pública de Aquisição), som ifølge brasiliansk lov ville tvunget banken til å kjøpe ut minoritetsaksjonærene i Oncoclínicas til en fastsatt pris .

Ifølge politidokumentet skal banken ha strukturert sin aksjepost gjennom en serie investeringsfond – Josephina I, II og senere Josephina III – for å skjule hvem de virkelige eierne var . Dette skal ha hindret at det ble kjent at banken hadde krysset en eierandelsterskel som loven sier utløser kjøpsplikten.

Politietterforsker José Eduardo Jorge konkluderte med at både Acosta og Reinig hadde «bevisst deltakelse» i ordningen, og at banken brukte «ugjennomsiktige juridiske strukturer» for å skjule reelle eierforhold. Dette skadet minoritetsaksjonærene som ble nektet det tilbudskjøpet de hadde krav på .

Ifølge rapporter var tilbudskjøpet som angivelig ble unngått, verdsatt til omtrent R$6 milliarder (ca. 1,1 milliarder amerikanske dollar) .

Hvem er de siktede?

• Felipe Guerra Acosta er øverste investeringsdirektør for Goldman Sachs i Brasil. Han anklages for å ha vært direkte involvert i å strukturere de villedende ordningene .
• Natan Lima Reinig var tidligere styremedlem i Oncoclínicas, utpekt av Goldman Sachs, og fungerte som fullmektig for Josephina-fondene. Han skal ha deltatt i gjennomføringen av ordningen mens han hadde et tillitsverv for investeringsmidlene .

Politidokumentet hevder at lederne hadde som mål å villede selskapet selv, den brasilianske verdipapirtilsynet CVM (Comissão de Valores Mobiliários), børsoperatøren B3 og investorer .

Goldman Sachs' svar

Goldman Sachs har uttalt at de vil bestride anklagene kraftig. Banken sier de handlet korrekt og samarbeider med myndighetene. En talsperson uttalte at banken mener politiets konklusjoner er grunnløse, og at de vil legge frem sine bevis i de rettslige prosessene .

Per nå er det viktig å understreke at formelle straffeanklager ennå ikke er fremmet av påtalemyndigheten. Politiets indiciamento (formell siktelse) er første trinn, og saken vil nå bli vurdert av Public Prosecutor's Office, som avgjør om det skal tas ut tiltale .

Hva skjer videre?

Siktelsen er ikke en domfellelse, men åpner for en formell strafferettslig etterforskning. Hvis påtalemyndigheten godtar politiets funn, går saken til retten hvor de tiltalte kan forsvare seg. Ifølge rapporter kan stillingene til begge lederne i Goldman Sachs bli vurdert, ettersom aksjeloven i Brasil krever ustraffet vandel for styremedlemmer .

Saken følges tett av internasjonale investorer og kan få betydning for hvordan utenlandske banker opererer i det brasilianske aksjemarkedet.