NASA gjør seg klar til å sende Roman-teleskopet ut for å kartlegge universet

NASA sikter mot å sende Nancy Grace Roman Space Telescope opp søndag 30. august 2026 klokken 7.26 EDT, som tilsvarer klokken 13.26 norsk tid. Oppskytingen skal etter planen skje fra Launch Complex 39A ved Kennedy Space Center i Florida, med en SpaceX Falcon Heavy-rakett. 2

Datoen er imidlertid et mål, ikke en garanti. Oppskytingen kan bli utsatt dersom tester eller forberedelser av romteleskopet, raketten eller bakkenettet tar lengre tid enn planlagt. 14

En reise på 1,5 millioner kilometer

Etter oppskytingen skal Roman reise rundt 1,5 millioner kilometer fra jorden til et område kalt det andre lagrangepunktet i systemet mellom solen og jorden – Sun–Earth L2. Dette er observatoriets planlagte arbeidssted. 135

Roman skal ikke begynne å kartlegge universet med én gang det er fremme. Først følger omtrent tre måneder med testing og igangkjøring. Ingeniørene skal kontrollere, kalibrere og klargjøre systemene før de ordinære vitenskapelige observasjonene starter. 3547

Hovedoppdraget er planlagt å vare i fem år, mens NASA har et mål om at teleskopet skal kunne fungere i opptil ti år, dersom drivstoff, instrumenter og øvrige systemer holder. 35

Ikke en ny Hubble – men et langt bredere blikk

Roman er ikke først og fremst ment å erstatte Hubble. De to teleskopene har samme størrelse på hovedspeilet: 2,4 meter i diameter. Instrumentene om bord er utviklet for å gi følsomhet og oppløsning på nivå med Hubble. 1931

Den store forskjellen ligger i hvor mye av himmelen Roman kan se samtidig. Wide Field Instrument skal dekke minst 100 ganger større område per observasjon enn Hubble. Dermed kan Roman raskt undersøke enorme deler av verdensrommet, uten å gi avkall på skarpheten som har gjort Hubble berømt. 1933

Det gir teleskopene ulike roller. Roman skal fungere som et stort kosmisk oversiktskart som finner interessante galakser, sjeldne hendelser og mulige planetsystemer. Deretter kan Hubble, James Webb-teleskopet, Vera C. Rubin-observatoriet og bakkebaserte teleskoper studere utvalgte mål i større detalj. 3337

Skal undersøke mørk materie og mørk energi

Et av Roman-oppdragets viktigste mål er å bruke omfattende infrarøde kartlegginger til å undersøke hvordan galakser er fordelt, og hvordan formene og avstandene deres har utviklet seg gjennom kosmisk tid.

Slike målinger kan gi forskerne bedre kunnskap om mørk materie, som ikke kan observeres direkte, men avsløres gjennom gravitasjonseffektene den har på synlig materie. De kan også kaste lys over mørk energi, den fortsatt dårlig forståtte innflytelsen som forbindes med at universets utvidelse går stadig raskere. 1718

NASA anslår at Roman kan måle lys fra mer enn én milliard galakser i løpet av oppdraget. Den bredeste planlagte kartleggingen skal etter planen omfatte hundrevis av millioner galakser. 717

Teleskopet skal også undersøke eksoplaneter – planeter utenfor vårt eget solsystem – og andre infrarøde mål. Det brede synsfeltet er spesielt nyttig når forskerne skal lete etter sjeldne objekter eller kortvarige endringer i lysstyrke som målrettede observasjoner lett kan gå glipp av.

En enorm strøm av offentlig tilgjengelige data

Roman vil produsere datamengder i en skala som blir uvanlig selv for store romobservatorier. NASA oppgir rundt 11 terabit per dag, tilsvarende omtrent 1,4 terabyte rådata daglig. Tekniske planleggingsdokumenter anslår rundt 4 petabyte i året. 3435

NASA anslår også at Roman kan avbilde mer enn 50 ganger så stort område av himmelen som Hubble har dekket i løpet av sine første 30 år. Dette er prognoser, ikke garanterte resultater, men tallene viser hva som er oppdragets viktigste styrke: å lage et omfattende og sammenhengende infrarødt kart over universet. 33

Dataene skal etter planen gjøres offentlig tilgjengelige innen få dager etter observasjonene. Det betyr at forskere utenfor de opprinnelige prosjektteamene også kan bruke materialet til nye analyser og oppdagelser. 38

Koronagrafen skal teste jakt på eksoplaneter

Roman får to hovedinstrumenter: Wide Field Instrument og Coronagraph Instrument. Koronagrafen er først og fremst en teknologidemonstrasjon, ikke teleskopets viktigste kartleggingskamera. 1932

En koronagraf skjermer for det sterke lyset fra en stjerne, slik at langt svakere objekter i nærheten kan bli synlige. Roman skal teste kontrastnivåer på omtrent 10⁻⁸ til 10⁻⁹ etter databehandling, med mål om å utvikle metoder for direkte avbildning og karakterisering av eksoplaneter. 3234

Teknologien kan bli viktig for fremtidige romoppdrag som skal undersøke planeter utenfor solsystemet mer direkte. Det er likevel viktig å skille mellom dette teknologimålet og et løfte om at Roman rutinemessig skal kunne ta detaljerte bilder av jordlignende verdener.

Et internasjonalt prosjekt

Roman utvikles og skal driftes gjennom et bredt samarbeid mellom NASA-sentre, Space Telescope Science Institute, industripartnere og internasjonale bidragsytere. Blant organisasjonene som bidrar, er Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, Japans romfartsorganisasjon JAXA, Frankrikes CNES og Max Planck-instituttet. 4243

JAXA bidrar blant annet med arbeid knyttet til koronagrafen, koordinerte observasjoner og kommunikasjonsinfrastruktur. NASA har oppført JAXAs GREAT-nettverk blant bakkestasjonene som skal støtte observatoriet, og en JAXA-stasjon i Nagano skal etter planen motta observasjonsdata fra Roman. 354748

Samarbeidet med andre observatorier blir avgjørende. Roman kan lage det brede oversiktskartet, mens Hubble, Webb, Vera C. Rubin-observatoriet og teleskoper på bakken går nærmere inn på de mest interessante eller uvanlige funnene. 3337

De største funnene kan være de ingen forventer

Roman har tydelige hovedmål: å måle egenskapene til mørk energi og mørk materie, kartlegge galakser og undersøke planetsystemer. Men store kartlegginger av himmelen har ofte en ekstra effekt: De avdekker fenomener som forskerne ikke lette etter i utgangspunktet.

Kombinasjonen av infrarød følsomhet, Hubble-lignende oppløsning og et langt større synsfelt kan avsløre sjeldne objekter, forbigående hendelser og storskalastrukturer i områder som tidligere har vært vanskelige å undersøke jevnt.

Roman kan derfor gi mer enn bedre svar på dagens spørsmål. Det kan også gi astronomene en helt ny liste over spørsmål de ennå ikke vet at de bør stille.