De første anmeldelsene tegner et bilde av The Blood of Dawnwalker som et ambisiøst mørkt fantasy-rollespill med en tydelig egen identitet – men ikke som en feilfri storproduksjon. Kritikerne er mest positive til karakterene, stemningen og den spillerstyrte oppbyggingen av historien. De vanligste innvendingene gjelder kamper som kan bli repetitive, teknisk rusk, ujevnt tempo og en tidsmekanikk som enkelte mener er mindre inngripende enn premisset tilsier.
5
11
17
22
Spillet lanseres 3. september 2026 til PC, PlayStation 5 og Xbox Series X/S.
4
6
Gode anmeldelser, men ulike tallbilder
Det er verdt å rydde opp i selve poengsummen. OpenCritic viser et gjennomsnitt på 89 prosent blant 54 toppkritikeranmeldelser, mens en annen samleside oppgir 84 prosent basert på 55 anmeldelser. På Metacritic ligger plattformgjennomsnittene rundt 83–85, avhengig av plattform og antall anmeldelser.
5
10
11
Forskjellene skyldes trolig at antallet anmeldelser og poengsummer har endret seg underveis, ikke at kritikerne har et grunnleggende ulikt syn på spillet. Den tryggeste konklusjonen er derfor at mottakelsen er klart positiv, men at verken 84-poengsummen eller en bestemt plassering i 91. persentil bør behandles som endelig fasit.
Witcher-koblingen er tydelig – men spillet prøver å stå på egne ben
The Blood of Dawnwalker er laget av Rebel Wolves, et studio med tidligere The Witcher 3-talent i rekkene. Det forklarer hvorfor sammenligningene med CD Projekt Reds rollespill dukker opp så ofte. Samtidig vurderer de fleste anmeldelsene Dawnwalker som et selvstendig spill, ikke bare som en enkel kopi av The Witcher.
1
10
Du spiller som Coen, en landsbyboer som blir delvis forvandlet til en vampyr – en såkalt Dawnwalker. På dagtid er han menneske, mens han om natten får vampyrens styrker og svakheter. Målet er å redde familien fra Brencis, vampyrherskeren i Vale Sangora.
6
17
19
Premisset gir spillet to sider som henger tett sammen: en personlig redningsaksjon og et rollespillsystem der du hele tiden må vurdere hvor mye du vil lene deg på Coens menneskelige eller vampyriske natur.
30 dager er spillets viktigste idé
Den mest konsekvent lovpriste funksjonen er hvordan Dawnwalker bruker tid som en strategisk ressurs. Coen har 30 dager og netter på å forberede redningen, men klokken tikker ikke kontinuerlig mens du utforsker verden. I stedet bruker oppdrag og andre betydningsfulle handlinger synlige deler av tidsplanen, og spillet viser ofte på forhånd hvor mye tid et valg vil koste.
17
20
21
Dermed blir vanlige rollespillvaner til reelle prioriteringer. Skal du følge hovedhistorien, hjelpe mulige allierte, utvikle evnene dine eller undersøke et valgfritt oppdrag? Siden tiden er begrenset, er det heller ikke meningen at du skal rekke alt i én gjennomspilling.
21
24
30
Flere anmeldere mener dette er en smart måte å gjøre valgene viktige på uten å tvinge spilleren inn i et konstant stressende kappløp. Utforskingen er forholdsvis fri, mens større beslutninger har en tydelig alternativkostnad.
20
21
Kritikken: Tidsfristen biter ikke alltid hardt nok
Den samme mekanikken er også utgangspunktet for en av de tydeligste innvendingene. GamesRadar mener at spillet gjør tidsstyringen så friksjonsfri at fristen mister noe av brodden. Vampyregenskapene og tidspresset endrer ikke alltid rollespillmekanikken så dramatisk som premisset skulle tilsi.
22
Uenigheten sier noe viktig om spillet: Tidsmekanikken blir bredt anerkjent som en interessant idé, men kritikerne er uenige om hvorvidt den skaper ekte hastverk – eller først og fremst fungerer som en måte å organisere oppdragsforløpet på.
Historien, karakterene og stemningen er høydepunktene
De positive anmeldelsene samler seg særlig rundt de mer håndskrevne delene av opplevelsen. Kritikerne trekker frem manus, karakterer, den mørke fantasy-verdenen og friheten til å forme historien gjennom ulike valg og allianser.
5
12
17
Resultatet er mindre en tradisjonell, sjekklistebasert åpen verden og mer en narrativ sandkasse. Spillet legger opp til at du må akseptere at enkelte muligheter går tapt, at forhold utvikler seg ulikt, og at noen forberedelser ikke blir ferdige før fristen løper ut. For spillere som liker konsekvensbasert rollespill bedre enn å se alt innhold i én runde, er denne begrensningen en viktig del av appellen.
21
24
30
Kontrasten mellom menneske om dagen og vampyr om natten forsterker fleksibiliteten. Anmeldelser og offisiell plattforminformasjon beskriver ulike evner og begrensninger knyttet til Coens to tilstander, noe som åpner for forskjellige tilnærminger til kamp, forflytning, sniking og andre situasjoner.
6
18
23
Kampene og finpussen trekker ned
Kampene har fått en mer blandet mottakelse enn historiesystemene. Anmeldere peker på repetisjon, noe ujevne kontroller, et retningsbasert forsvarssystem som kan kreve tilvenning, og enkelte problemer med kamera og kampmøter.
10
18
22
Teknisk finpuss er en annen gjenganger. Kritikerne nevner småfeil, ujevn optimalisering, begrensninger i ansiktsanimasjonene i forhåndsversjonene og et oppdragsdrevet tempo som ikke alltid holder tritt med styrken i hovedpremisset.
2
10
16
22
Det gir et ganske tydelig totalbilde: Dawnwalker fungerer bedre som et karakterdrevet rollespill med fokus på valg enn som et helt polert actionspill. Spillere som setter pris på manus, atmosfære og konsekvenser, vil trolig være mer villige til å overse svakhetene enn de som forventer sylskarpe kamper og gjennomført teknisk kvalitet.
Konsollytelsen ble endret før lansering
Ytelsen ble et tema før utgivelsen. Den første konsolldekningen meldte at lanseringsmodusene skulle være begrenset til 40 bilder i sekundet, også på PS5 Pro, med kvalitetsmoduser på 30 bilder i sekundet.
8
9
Senere bekreftet Rebel Wolves at en oppdatering på lanseringsdagen skulle legge til en ytelsesmodus som sikter mot 60 bilder i sekundet på PS5, PS5 Pro og Xbox Series X. Tilgjengelig informasjon oppgir fortsatt 30 bilder i sekundet på Xbox Series S.
1
3
13
For konsollspillere endrer dette vurderingen av kjøpet: Den opprinnelige kritikken av manglende 60-bilder-modus beskriver ikke lenger hele lanseringsbildet. Samtidig bør den faktiske ytelsen vurderes ut fra oppdateringen som leveres, ikke opptak fra tiden før oppdateringen var klar.
Konklusjonen: En sterk utfordrer, ikke et garantert mesterverk
Den mest rimelige samlede vurderingen er at The Blood of Dawnwalker er et av de mer interessante rollespillene i 2026 – særlig for spillere som ønsker velskrevne karakterer, fleksible oppdrag og et system som lar store valg spise av en begrenset tidsramme.
5
11
17
24
Det er et mindre opplagt valg for dem som først og fremst ønsker silkemyke kamper eller en helt feilfri åpen verden. Spriket mellom poengsummene og uenigheten om tidsmekanikken tyder også på at ambisjonene ikke vil treffe alle like godt.
Kort sagt ser Dawnwalker ut til å fortjene Witcher-sammenligningene gjennom den narrative ambisjonen og den mørke fantasy-rollespillstrukturen – ikke fordi det gjenskaper The Witcher 3 i sin helhet. Den sterkeste ideen er 30-dagerssystemet. Den største risikoen er at kampene og presentasjonen rundt ikke alltid lever opp til løftet.