Anklagene mot xAI kommer også i en ubehagelig periode for Elon Musk. Den 30. april 2026 forklarte Musk under ed at xAI delvis hadde brukt OpenAI-modeller gjennom destillering i utviklingen av Grok, og beskrev praksisen som vanlig i bransjen . Claude-saken kan derfor tyde på at bruken av konkurrentmodeller var mer omfattende enn tidligere kjent.
Konflikten skal ha blitt tydelig i begynnelsen av januar 2026. Anthropic oppdaget ifølge rapportene at xAI brukte Claude gjennom Cursor, et populært utviklingsverktøy for programmerere. Anthropic mente dette brøt med vilkårene, som forbyr at Claude brukes til å trene konkurrerende systemer.
Selskapet skal deretter ha trukket tilbake xAIs offisielle bedriftsadgang til API-et og styrket de tekniske kontrollene for å hindre at tredjepartsverktøy utga seg for å være legitime klienter . xAIs medgrunnlegger Tony Wu bekreftet blokkeringen i et internt notat, ifølge rapportene .
Men ifølge kilder som er sitert av Sina Finance, skal arbeidet ha fortsatt gjennom minst to løsninger :
Verken xAI eller Musk har offentliggjort hvor omfattende bruken av Claude var, eller hvordan eventuelle omgåelser av blokkeringen ble godkjent internt . Anthropic kommenterte ikke den påståtte fortsatte bruken gjennom Blackbox AI.
Saken blir ekstra betent fordi den ligner på metoder amerikanske AI-selskaper de siste månedene har fordømt i forbindelse med kinesiske konkurrenter.
Anthropic skrev i februar 2026 at DeepSeek, Moonshot og MiniMax hadde gjennomført industriskala-kampanjer for å hente ut Claude-modellens ferdigheter. Ifølge Anthropic ble det generert mer enn 16 millioner samtaler gjennom rundt 24 000 falske kontoer, ofte via mellomledd og proxy-tjenester som skulle skjule hvor forespørslene kom fra .
OpenAI sendte samme måned et notat til Kongressen, der selskapet anklaget DeepSeek for «ongoing efforts to free-ride» på amerikanske frontmodeller og for å bruke stadig mer avanserte metoder for å skjule aktiviteten . I april formaliserte OpenAI, Anthropic og Google et samarbeid gjennom Frontier Model Forum for å dele trusselinformasjon og oppdage angrep basert på såkalt adversarial distillation .
På et strukturelt nivå er likheten slående: Systematiske forespørsler til en konkurrents modell, bruk av mellomledd og fortsatt tilgang etter en blokkering er nettopp den typen fremgangsmåte amerikanske selskaper har knyttet til kinesiske AI-laboratorier . Forskjellen er at xAI er en amerikansk konkurrent. Det har gjort saken langt mer ubehagelig for en bransje som samtidig forsøker å etablere felles regler mot den samme praksisen.
Musk har ikke offentlig forklart denne tilsynelatende dobbeltstandarden. Samtidig har han anklaget Anthropic for omfattende innhenting av treningsdata .
Så kom vendingen som gjør historien vanskelig å lese som en vanlig rivalisering.
I mai 2026 inngikk Anthropic en treårig avtale om å leie hele produksjonen fra xAIs Colossus 1-superdatamaskin i nærheten av Memphis i Tennessee. Anlegget skal levere 300 megawatt datakraft, og Anthropic skal betale 1,25 milliarder dollar i måneden frem til mai 2029. Med lavere pris i de to første opptrappingsmånedene er den samlede verdien oppgitt til rundt 45 milliarder dollar .
Avtalen ble teknisk sett inngått gjennom SpaceX, selskapet som bygget Colossus i 2024 med mer enn 220 000 Nvidia-grafikkprosessorer. For xAI betyr det at selskapet ikke bare utvikler AI-modeller, men også i praksis fungerer som leverandør av tung datainfrastruktur.
«Det gjør det mulig for oss å tjene penger på ubrukt datakapasitet i infrastrukturen vår», sa xAI om avtalen .
Dermed oppstår paradokset: Anthropic skal ha nektet xAI tilgang til Claude for å beskytte modellene sine, samtidig som Anthropic blir den klart største kunden for xAIs datakapasitet .
Forklaringen ligger i hvor avhengige frontmodell-selskapene er av datakraft. De konkurrerer om brukere, utviklere og modellkvalitet, men trenger samtidig enorme mengder prosessorkapasitet for å trene og kjøre systemene sine.
Anthropic har avtaler om datakraft med blant andre AWS, Google Cloud, CoreWeave og nå xAI . For Anthropic gir Colossus-avtalen tilgang til betydelig kapasitet. For xAI gir den en inntektsstrøm som nærmer seg SpaceX’ samlede rapporterte årsinntekter gjennom én enkelt kontrakt .
Det er derfor mulig for begge selskaper å trekke en hard grense rundt modelltilgangen, men samtidig samarbeide tett om infrastrukturen under modellene. I AI-kappløpet er datakraft blitt så avgjørende at gamle skillelinjer mellom konkurrent, leverandør og kunde begynner å flyte sammen.
Forholdet mellom xAI og Anthropic er dermed ikke et enkelt fiendskap. Det er et bilde på AI-bransjens grunnleggende spenning: Selskapene beskytter immaterielle verdier og treningsdata med stadig strengere kontroll, mens de samtidig er avhengige av hverandres maskinvare, skytjenester og kapasitet for å kunne overleve i fronten av kappløpet .
Anklagene mot xAI kommer også i en ubehagelig periode for Elon Musk. Den 30. april 2026 forklarte Musk under ed at xAI delvis hadde brukt OpenAI-modeller gjennom destillering i utviklingen av Grok, og beskrev praksisen som vanlig i bransjen . Claude-saken kan derfor tyde på at bruken av konkurrentmodeller var mer omfattende enn tidligere kjent.
Konflikten skal ha blitt tydelig i begynnelsen av januar 2026. Anthropic oppdaget ifølge rapportene at xAI brukte Claude gjennom Cursor, et populært utviklingsverktøy for programmerere. Anthropic mente dette brøt med vilkårene, som forbyr at Claude brukes til å trene konkurrerende systemer.
Selskapet skal deretter ha trukket tilbake xAIs offisielle bedriftsadgang til API-et og styrket de tekniske kontrollene for å hindre at tredjepartsverktøy utga seg for å være legitime klienter . xAIs medgrunnlegger Tony Wu bekreftet blokkeringen i et internt notat, ifølge rapportene .
Men ifølge kilder som er sitert av Sina Finance, skal arbeidet ha fortsatt gjennom minst to løsninger :
Verken xAI eller Musk har offentliggjort hvor omfattende bruken av Claude var, eller hvordan eventuelle omgåelser av blokkeringen ble godkjent internt . Anthropic kommenterte ikke den påståtte fortsatte bruken gjennom Blackbox AI.
Saken blir ekstra betent fordi den ligner på metoder amerikanske AI-selskaper de siste månedene har fordømt i forbindelse med kinesiske konkurrenter.
Anthropic skrev i februar 2026 at DeepSeek, Moonshot og MiniMax hadde gjennomført industriskala-kampanjer for å hente ut Claude-modellens ferdigheter. Ifølge Anthropic ble det generert mer enn 16 millioner samtaler gjennom rundt 24 000 falske kontoer, ofte via mellomledd og proxy-tjenester som skulle skjule hvor forespørslene kom fra .
OpenAI sendte samme måned et notat til Kongressen, der selskapet anklaget DeepSeek for «ongoing efforts to free-ride» på amerikanske frontmodeller og for å bruke stadig mer avanserte metoder for å skjule aktiviteten . I april formaliserte OpenAI, Anthropic og Google et samarbeid gjennom Frontier Model Forum for å dele trusselinformasjon og oppdage angrep basert på såkalt adversarial distillation .
På et strukturelt nivå er likheten slående: Systematiske forespørsler til en konkurrents modell, bruk av mellomledd og fortsatt tilgang etter en blokkering er nettopp den typen fremgangsmåte amerikanske selskaper har knyttet til kinesiske AI-laboratorier . Forskjellen er at xAI er en amerikansk konkurrent. Det har gjort saken langt mer ubehagelig for en bransje som samtidig forsøker å etablere felles regler mot den samme praksisen.
Musk har ikke offentlig forklart denne tilsynelatende dobbeltstandarden. Samtidig har han anklaget Anthropic for omfattende innhenting av treningsdata .
Så kom vendingen som gjør historien vanskelig å lese som en vanlig rivalisering.
I mai 2026 inngikk Anthropic en treårig avtale om å leie hele produksjonen fra xAIs Colossus 1-superdatamaskin i nærheten av Memphis i Tennessee. Anlegget skal levere 300 megawatt datakraft, og Anthropic skal betale 1,25 milliarder dollar i måneden frem til mai 2029. Med lavere pris i de to første opptrappingsmånedene er den samlede verdien oppgitt til rundt 45 milliarder dollar .
Avtalen ble teknisk sett inngått gjennom SpaceX, selskapet som bygget Colossus i 2024 med mer enn 220 000 Nvidia-grafikkprosessorer. For xAI betyr det at selskapet ikke bare utvikler AI-modeller, men også i praksis fungerer som leverandør av tung datainfrastruktur.
«Det gjør det mulig for oss å tjene penger på ubrukt datakapasitet i infrastrukturen vår», sa xAI om avtalen .
Dermed oppstår paradokset: Anthropic skal ha nektet xAI tilgang til Claude for å beskytte modellene sine, samtidig som Anthropic blir den klart største kunden for xAIs datakapasitet .
Forklaringen ligger i hvor avhengige frontmodell-selskapene er av datakraft. De konkurrerer om brukere, utviklere og modellkvalitet, men trenger samtidig enorme mengder prosessorkapasitet for å trene og kjøre systemene sine.
Anthropic har avtaler om datakraft med blant andre AWS, Google Cloud, CoreWeave og nå xAI . For Anthropic gir Colossus-avtalen tilgang til betydelig kapasitet. For xAI gir den en inntektsstrøm som nærmer seg SpaceX’ samlede rapporterte årsinntekter gjennom én enkelt kontrakt .
Det er derfor mulig for begge selskaper å trekke en hard grense rundt modelltilgangen, men samtidig samarbeide tett om infrastrukturen under modellene. I AI-kappløpet er datakraft blitt så avgjørende at gamle skillelinjer mellom konkurrent, leverandør og kunde begynner å flyte sammen.
Forholdet mellom xAI og Anthropic er dermed ikke et enkelt fiendskap. Det er et bilde på AI-bransjens grunnleggende spenning: Selskapene beskytter immaterielle verdier og treningsdata med stadig strengere kontroll, mens de samtidig er avhengige av hverandres maskinvare, skytjenester og kapasitet for å kunne overleve i fronten av kappløpet .