Fra satellittkart til det eldgamle Uhackatik-krateret

En sirkel på et nettbasert kart er bare et spor – ikke et bevis. Men for strukturen Uhackatik i den avsidesliggende Côte-Nord-regionen i Quebec ble sporet starten på en geologisk oppdagelse. Etter kartstudier, feltarbeid og analyser av bergarter konkluderer forskerne med at området trolig er dannet ved et hyperhastighetsnedslag. Strukturen er rundt 25 kilometer i diameter og anslås å være omtrent 390 millioner år gammel. 12

En campingtur ga det første sporet

I 2024 undersøkte den franske amatørastronomen Joël Lapointe satellittbilder og nettbaserte kart mens han planla en campingtur til Côte-Nord. Nær Marsal-sjøen oppdaget han et uvanlig, sirkelformet terrengmønster.

Lapointe tok ikke formen som en konklusjon i seg selv. Han mistenkte at forsenkningen kunne ha sammenheng med et himmellegemenedslag og kontaktet fagfolk i både Europa og Nord-Amerika. Henvendelsen bidro til at området ved Marsal-sjøen ble vurdert som en mulig nedslagsstruktur. Landsat-bilder viser også den svake sirkelen i terrenget, med innsjøen nær sentrum. 1

Et satellittbilde kan ikke alene bekrefte et krater

Nær sirkelformede landformer kan oppstå på mange måter, blant annet gjennom vulkansk aktivitet, tektonikk og erosjon. Derfor var kartobservasjonen et godt utgangspunkt for videre undersøkelser, men ikke et endelig svar.

Forskerne gjennomgikk geologiske kart, høydedata og eksisterende prøver før en målrettet feltekspedisjon. Under feltarbeidet i oktober 2025, der planetgeologen Gordon Osinski fra Western University deltok, fant gruppen langt sterkere bevis for en nedslagsopprinnelse. 2

Knuseskjegler ga det tydeligste feltbeviset

I den sentrale delen av strukturen fant forskerne knuseskjegler (shatter cones) på flere titalls centimeter i den såkalte Grenville-berggrunnen. Dette er karakteristiske kjegleformede mønstre som dannes når svært kraftige sjokkbølger går gjennom bergarter. De regnes som et særlig overbevisende, synlig tegn på et nedslag. 12

Teamet vurderte også den nærliggende Marsal Breccia-formasjonen på nytt. Materialet hadde tidligere vært beskrevet som vulkansk, men tolkes nå som nedslagssmelte: bergart som ble smeltet av den enorme energien i sammenstøtet. Laget kan være opptil rundt 50 meter tykt, har søyleformede sprekker og inneholder fragmenter av den eldre berggrunnen. Dette støtter tolkningen fra knuseskjeglene. 2

Alderen peker mot devontiden

Målinger av orienterte borekjerner gir en alder på om lag 390 millioner år, med et intervall på 370–400 millioner år. Foreløpige blyisotopmålinger i zirkon gir dessuten et forenlig yngste aldersintervall på rundt 350–400 millioner år.

Samlet peker de to analysemetodene mot at nedslaget fant sted i devontiden, for omtrent 390 millioner år siden. Forskergruppens faglige sammendrag konkluderer med at bevisene bekrefter en hyperhastighetsnedslagsstruktur med en diameter på cirka 25 kilometer. 2

Navnet Uhackatik og veien mot formell anerkjennelse

Etter samtaler med Innu-rådet i Ekuanitshit valgte forskerne navnet Uhackatik for strukturen. 28

Forskerne anser nedslagsopprinnelsen som i hovedsak bekreftet. Formell innføring i de offisielle oversiktene over nedslagsstrukturer avhenger imidlertid fortsatt av vurdering i en komité tilknyttet Meteoritical Society. Det mest presise er derfor å beskrive Uhackatik som en struktur med svært sterke bevis, på vei mot formell anerkjennelse – ikke som en prosess som allerede er avsluttet. 8

Hva oppdagelsen viser

Historien om Uhackatik illustrerer hvordan publikums observasjoner og faglig kontroll kan utfylle hverandre. Lapointe bekreftet ikke et krater med Google Maps. Han oppdaget et mønster som var verdt å undersøke, og fikk det inn i riktige faglige kanaler.

Det var først gjennom sjokkspor i bergartene, ny geologisk tolkning og aldersbestemmelser at hypotesen ble underbygd. Slik ble en diskret sirkel rundt Marsal-sjøen til en av Canadas mest bemerkelsesverdige gamle nedslagsstrukturer. 12