Tørken i Donau presset Paks til randen – Romania måtte stanse begge reaktorene

Rekordlav vannstand i Donau gjorde kjølevann til flaskehalsen for kjernekraften i deler av Sentral- og Sørøst-Europa. I Ungarn var Paks-kraftverket nær en automatisk nedstenging, mens Romania måtte koble ut begge reaktorene ved Cernavodă. Dette var ikke en drivstoffmangel eller en feil i selve reaktorene, men en vannkrise som ble forsterket av hetebølgen og økt etterspørsel etter strøm.

Paks: Bare centimetere fra full stans

Paks bruker vann fra Donau til å kjøle reaktorene og annet viktig utstyr. Da vannstanden fortsatte å falle, økte risikoen for at inntakssystemet ikke lenger skulle kunne sikre trygge driftsforhold. Selv etter at en reaktor slutter å produsere strøm, må den fortsatt kjøles for å fjerne restvarme. En nedstenging fjerner derfor ikke behovet for kjølevann.

Rapporter fra 17. august sa at Paks bare var 9 centimeter fra terskelen for automatisk nedstenging. Én bransjekilde beskrev samtidig et anlegg med bare én av åtte turbiner i drift og produksjon på rundt 10 prosent av den normale kapasiteten på 2 GW. Tallet 480 MW og detaljen om åtte turbiner er imidlertid ikke uavhengig bekreftet av de mest pålitelige kildene i materialet. Det bør derfor behandles som en rapportert øyeblikksmåling, ikke som et entydig bekreftet tall.

Ungarske myndigheter ba husholdninger og bedrifter om å spare strøm for å lette presset på nettet. De forsøkte også å styre vannføringen og opprettholde forholdene ved Paks-anleggets vanninntak. Det avgjørende spørsmålet før det varslede regnet, var om tilsiget fra områdene oppstrøms og tiltakene for å regulere vannet ville løfte vannstanden raskt nok. Hvis Donau fortsatte å synke, måtte flere reaktorer tas ut av drift.

Regn bidro senere til bedre utsikter. Ungarn ventet å kunne starte én turbin ved Paks igjen da vannstanden steg, men advarte om at bedringen kunne bli kortvarig dersom det ikke kom mer nedbør. Anlegget kunne altså hente seg delvis inn når de hydrologiske forholdene bedret seg, men forble grunnleggende avhengig av elven.

Cernavodă: Begge Romanias reaktorer koblet fra

De to reaktorene ved Cernavodă har en kapasitet på rundt 706 MW hver. Den første var allerede stengt. Da vannstanden i Donau fortsatte å falle, ble også den andre koblet fra strømnettet. Dermed gikk hele anleggets kapasitet på 1 400 MW ut av drift – første gang siden 2003 at tørke førte til full stans ved anlegget, ifølge rapportene i kildematerialet.

Cernavodă står vanligvis for omtrent en femtedel av Romanias strømproduksjon. At begge reaktorene forsvant samtidig, fjernet derfor en stor og stabil kraftkilde mens landet allerede var under press. Romania erklærte også energikrise i august og ba innbyggere og bedrifter om frivillig å redusere forbruket.

Myndighetene prøvde uvanlige tiltak for å få mer vann fram til anleggets inntak. Det ble blant annet meldt om sprengning av hindringer i elvebunnen, mudring og senking av steinlastede lektere for å lede mer vann mot anlegget. Slike tiltak kan kjøpe tid, men kan ikke erstatte en stabil vannkilde. Før reaktorene kan startes igjen, må vannstand og vannføring være tilstrekkelige til å oppfylle sikkerhetskravene.

Hvorfor gjør hetebølgen situasjonen verre?

Høy varme belaster kraftsystemet på to motsatte måter. Folk og bedrifter bruker mer strøm til kjøling, samtidig som tørke reduserer mengden vann som er tilgjengelig for kraftverkenes kjølesystemer. Når elvevannet både blir knappere og varmere, kan kraftverk måtte redusere produksjonen eller begrense hvor mye oppvarmet vann de kan slippe tilbake i elven.

Copernicus opplyste at tørken ble verre i juli og august, og at Donau, Loire, Po og Rhinen sank til rekordlave nivåer. Elvene brukes ikke bare til kjøling av kjernekraftverk, men også til vannkraft, godstransport og industri. Én klimabelastning kan derfor skape flere problemer samtidig: mindre kraftproduksjon, høyere etterspørsel, vanskeligere transport av drivstoff og varer og større økonomiske kostnader.

Problemet stopper ikke ved Donau

Også franske kjernekraftverk ble påvirket av høy elvetemperatur og lav vannføring. En analyse fra ICIS anslo at rundt 7 GW kjernekraftkapasitet i Frankrike, Ungarn og Romania var ute av drift på grunn av langvarig varme og uvanlige elvenivåer. Frankrike sto for om lag 5 GW av dette anslaget. Tallet er basert på en markedsanalyse, ikke på én samlet offisiell europeisk statistikk.

Vannkraften rammes når vannføringen svekkes. Samtidig gjør lave nivåer i Donau og Rhinen at lasteskip må redusere lasten, noe som forstyrrer varetransporten og svekker inntektene til selskaper langs elvene. CNBC siterte et anslag fra Triodos om at varme-relaterte forstyrrelser kan koste EU-økonomien 180 milliarder euro, tilsvarende rundt 1 prosent av BNP. Dette er en prognose fra en sitert institusjon, ikke et endelig bekreftet tap.

Vann blir en del av energisikkerheten

Paks og Cernavodă viser at vann må regnes som en like viktig innsatsfaktor i kraftsystemet som brensel, overføringsnett og produksjonskapasitet. Kjernekraft kan levere stabil strøm, men elvenære anlegg er fortsatt avhengige av vannstand, vannføring og temperatur for å kunne drives sikkert.

Når hete og tørke opptrer samtidig, stopper ikke risikoen ved ett kraftverk. Kjernekraft og vannkraft kan begge få redusert produksjon akkurat når behovet for kjøling øker. Samtidig rammes elvetransporten, noe som gjør det vanskeligere å flytte energi, drivstoff og andre varer.

Donau-krisen er derfor en påminnelse om hvor utsatt energiinfrastrukturen kan være for et mer ustabilt klima. Regn kan gi Paks tilbake deler av kapasiteten, men én våt periode løser ikke den langsiktige utfordringen for kraftverk som er avhengige av elver under stadig større press.