Slik ble Richard Dawkins’ «Gud som vrangforestilling» mottatt av kritikerne

Mottakelsen av Richard Dawkins’ «Gud som vrangforestilling» (The God Delusion, 2006) var sterkt polarisert. Boken ble et svært synlig og innflytelsesrikt forsvar for ateisme, men ble også møtt med innvendinger om at den var mer polemisk enn filosofisk grundig. 23

Det kritikerne roste

Positive anmeldere la særlig vekt på Dawkins’ tydelige stil, energi og evne til å rette oppmerksomheten mot religiøs fundamentalisme og religiøse maktpersoner. The New York Times beskrev boken som provoserende, men mente samtidig at den inneholdt substansiell og virkningsfull kritikk av religiøse fanatikere og sjarlataner. 3

Boken fikk dessuten et stort publikum. Den ble bestselger i både Storbritannia og USA og fikk betydelig mediedekning. 7

Det kritikerne innvendte

Også enkelte som anerkjente bokas gjennomslagskraft, oppfattet den først og fremst som en kampskrift – et «rallying cry» – snarere enn en nøktern akademisk framstilling. En faglig bokanmeldelse peker nettopp på spennet mellom ros, avvisning og synet om at en populær bok av denne typen har begrenset akademisk relevans. 2

The New York Times mente at resonnementene tidvis manglet presisjon, og at tonen kunne virke selvtilfreds. 3 Religiøse anmeldere var ofte enda skarpere: I en anglikansk anmeldelse ble boken beskrevet som en blanding av briljant retorikk, lidenskapelig antiteisme og – etter anmelderens syn – feilaktige argumenter. 6

Kort vurdering

«Gud som vrangforestilling» ble altså hyllet som en tilgjengelig, velformulert og kampklar bok for ateisme. Som en bred filosofisk eller teologisk tilbakevisning av gudstro ble den derimot møtt med langt større skepsis. Styrken lå for mange i den retoriske kraften og den offentlige virkningen; svakheten, ifølge kritikerne, var at komplekse religiøse og filosofiske spørsmål ofte ble behandlet for ensidig. 236