For bonobo–menneske oppgis en likhet på omtrent 98,7% i single-copy autosomale regioner; bonobo–sjimpanse ligger på omtrent 99,6%.
Bonobo-genomstudien bekrefter at bonoboer og sjimpanser er menneskets nærmeste nålevende slektninger.
Studien fant også at mer enn 3% av menneskegenomet er nærmere beslektet med enten bonobo eller sjimpanse enn disse to artene er med hverandre.
Utsagnet «i dag anslår man forskjellene til 16%» er derfor upresist, fordi det presenterer en annen beregningsmetode som erstatning for det etablerte sammenligningstallet.
At ikke-kodende DNA delvis har funksjoner, tilbakeviser ikke 98–99%-tallet, fordi sekvenslikhet og biologisk funksjon er ulike spørsmål.
Det klassiske 98–99%-tallet gjelder sammenlignbare, justerte DNA-segmenter, ikke enhver tenkelig strukturell, regulatorisk eller funksjonell forskjell i hele genomet.
Alexander later som om en mer kompleks betraktning av genomet automatisk er en tilbakekalling av den høye sekvenslikheten – det følger ikke av dette.
84%-tallet som Alexander siterer, stammer fra et kreasjonistisk miljø og er i konflikt med etablerte fremstillinger som fortsatt plasserer menneske–sjimpanse eller menneske–bonobo på omtrent 98–99% sekvenslikhet i sammenlignbare områder.
Den foreliggende evidensen viser en kildekonflikt: På den ene siden står fagpublikasjoner og vitenskapelige oversikter om bonobo-genomikk; på den andre siden kreasjonistisk litteratur som fremstiller likheten som vesentlig lavere.
Påliteligst her er de genomiske fagkildene og vitenskapelige oversiktene, ikke en kreasjonistisk særtolkning.
«Nei, 99% er ikke tilbakevist; tallet gjelder sammenlignbare DNA-segmenter. Dine 16% kommer fra en annen tellemåte og fra kreasjonistisk litteratur. At hele genomet er mer komplekst enn en enkelt prosentverdi, er riktig – men dermed blir det ikke en vitenskapelig konsensus om 16% forskjell.»
Comments
0 comments