Hva forskningen viser

• Tvillingstudier antyder at religiøsitet i stor grad er miljøpåvirket i barne- og ungdomsårene, men at genetiske faktorer spiller en større rolle i voksen alder .

• Annen forskning rapporterer liten eller ingen arvelighet for religiøsitet hos ungdom, men moderate genetiske, fellesmiljømessige og unike miljømessige påvirkninger for religiøsitet hos voksne .

• En studie av voksne mannlige tvillinger undersøkte både nåværende og tilbakeblikk på religiøsitet, og estimerte genetisk og miljømessig påvirkning på tvers av alder .

• Forskning med tvilling- og søskendata har funnet økende bevis for at genetiske eller andre biologiske faktorer kan spille en rolle i religiøs praksis .

Hva dette betyr – og ikke betyr

• Bevisene støtter delvis arvelighet, ikke genetisk forhåndsbestemmelse .

• Disse studiene bør ikke tolkes som bevis for et enkelt «religionsgen» eller at gener avgjør om noen blir kristen, muslim, ateist eller religiøs generelt .

• En sannsynlig tolkning er at gener påvirker bredere personlighetstrekk eller tilbøyeligheter som kan påvirke religiøsitet indirekte – for eksempel orientering mot fellesskap eller behov for eksistensiell trygghet .

• Arvelighet betyr at genetiske forskjeller bidrar til å forklare noe av variasjonen mellom mennesker på et bestemt mål; det betyr ikke at den enkeltes tro er genetisk fastlåst .

Forbehold

• Bevisene er sterkest for brede mål på religiøsitet, som religiøs deltakelse, verdier eller orientering – ikke for spesifikke trosdogmer .

• Kultur, familie, utdanning, livserfaringer, sosialt miljø og personlig refleksjon forblir sentrale påvirkninger på tro .

Det forsiktige svaret er altså: Forskning tyder på at religiøsitet kan være delvis arvelig, men ikke at tro er genetisk forhåndsbestemt .

Hva forskningen viser

• Tvillingstudier antyder at religiøsitet i stor grad er miljøpåvirket i barne- og ungdomsårene, men at genetiske faktorer spiller en større rolle i voksen alder .

• Annen forskning rapporterer liten eller ingen arvelighet for religiøsitet hos ungdom, men moderate genetiske, fellesmiljømessige og unike miljømessige påvirkninger for religiøsitet hos voksne .

• En studie av voksne mannlige tvillinger undersøkte både nåværende og tilbakeblikk på religiøsitet, og estimerte genetisk og miljømessig påvirkning på tvers av alder .

• Forskning med tvilling- og søskendata har funnet økende bevis for at genetiske eller andre biologiske faktorer kan spille en rolle i religiøs praksis .

Hva dette betyr – og ikke betyr

• Bevisene støtter delvis arvelighet, ikke genetisk forhåndsbestemmelse .

• Disse studiene bør ikke tolkes som bevis for et enkelt «religionsgen» eller at gener avgjør om noen blir kristen, muslim, ateist eller religiøs generelt .

• En sannsynlig tolkning er at gener påvirker bredere personlighetstrekk eller tilbøyeligheter som kan påvirke religiøsitet indirekte – for eksempel orientering mot fellesskap eller behov for eksistensiell trygghet .

• Arvelighet betyr at genetiske forskjeller bidrar til å forklare noe av variasjonen mellom mennesker på et bestemt mål; det betyr ikke at den enkeltes tro er genetisk fastlåst .

Forbehold

• Bevisene er sterkest for brede mål på religiøsitet, som religiøs deltakelse, verdier eller orientering – ikke for spesifikke trosdogmer .

• Kultur, familie, utdanning, livserfaringer, sosialt miljø og personlig refleksjon forblir sentrale påvirkninger på tro .

Det forsiktige svaret er altså: Forskning tyder på at religiøsitet kan være delvis arvelig, men ikke at tro er genetisk forhåndsbestemt .