Kort sagt: Teksten inneholder ekte gammelkirkelige tradisjoner, men trekker altfor bastante slutninger. Som en konservativ-apologetisk rekonstruksjon er den forståelig; som en fremstilling av forskningsstatus er den ensidig, fordi den i liten grad tar hensyn til alternative modeller som Markusprioriteten.
Den gamle kirken overleverer faktisk at Matteus ble skrevet tidlig eller først; en kilde oppsummerer den gammelkirkelige konsensusen slik at Matteus var det første evangeliet og Johannes det siste.
Papias og Irenæus forbindes tradisjonelt med tilskrivningen av Matteusevangeliet til Matteus/Levi.
Matteusevangeliet er i seg selv anonymt, men senere tradisjon knytter det til Matteus, tolleren og Jesu disippel.
Også andre tidlige stemmer nevnes i konservative fremstillinger som vitner for Matteus' forfatterskap og prioritet.
Det stemmer at alle kjente håndskrifter med overskrift tilskriver evangeliet til Matteus; det styrker tradisjonen, men beviser den ikke endelig.
Av Papias' utsagn følger det ikke nødvendigvis at vårt nåværende kanoniske Matteusevangelium opprinnelig forelå som et hebraisk evangelium og senere ble oversatt til gresk; de medfølgende kildene dokumenterer først og fremst den senere tradisjonelle tilskrivningen, ikke hele denne rekonstruksjonskjeden.
At Matteusevangeliet er anonymt, blir ikke vektlagt nok i den siterte teksten.
Utsagnet «knapt noen annen enn apostelen Matteus kommer i betraktning» er sterkere enn kildene bærer; tradisjonen er gammel, men den er ikke et direkte krav fra evangeliet selv.
Dateringen av en hebraisk versjon til 40-tallet og en gresk versjon senest til tidlig 50-tall er ikke sikret gjennom bevisene som er gitt her.
Den gammelkirkelige tradisjonen heller sterkt mot Matteusprioritet, altså antakelsen om at Matteus ble skrevet først.
Markusprioriteten sier derimot at Markus ble skrevet først, og at Matteus og Lukas brukte Markus som kilde.
Det finnes fortsatt forsvarere av Matteusprioriteten, for eksempel i augustinsk eller Griesbach/Farmer-tradisjon; samtidig beskrives den augustinske posisjonen i en oversikt som en posisjon med få tilhengere, mens Griesbach-hypotesen har vunnet et betydelig antall støttespillere.
Kildesituasjonen er altså ikke rett og slett «Matteus først», men: gammelkirkelig heller Matteus først, mens Markusprioriteten står som en konkurrerende modell i nyere diskusjon.
Når det gjelder markinsk prioritet, gir den tilgjengelige dokumentasjonen det generelle punktet at Markusprioriteten anser Markus som det første synoptiske evangeliet.
Den i teksten hevdede dateringen av Markusevangeliet til 64–67 e.Kr. er mulig, men kan ikke utledes med nødvendighet fra bevisene som er gitt her.
Den svært tidlige dateringen av Lukas/Apostlenes gjerninger til ca. 57–62 e.Kr. er også en konservativ rekonstruksjon, men ikke sikret gjennom de foreliggende kildene.
At Johannes i den gamle kirken ofte ble ansett som det siste evangeliet, passer med den siterte sammenfatningen av den gammelkirkelige rekkefølgen.
Påstanden om at de historiske detaljene i Johannesevangeliet bekrefter direkte øyenvitneskap fra apostelen Johannes, er sterkere enn det den foreliggende dokumentasjonen viser.
Teksten blander tre nivåer:
Særlig når det gjelder Matteus, gjør teksten en gammel tradisjon til en nesten sikker historisk kjede:
Denne kjeden er ikke umulig, men den er ikke bevist gjennom de nevnte kildene.
Teksten er ikke bare tull, fordi den bygger på reelle gammelkirkelige vitnesbyrd. Men den fortier eller bagatelliserer at evangeliene selv er anonyme, at Matteus-tradisjonen riktignok er sterk, men ikke et bevis, og at det med Markusprioriteten finnes en konkurrerende modell for det synoptiske problemet.
En balansert formulering ville være:
Den gamle kirken tilskrev Matteus en viktig rolle tidlig og knyttet det første evangeliet til apostelen Matteus.
Men av dette følger det ikke sikkert at vårt greske Matteusevangelium er en oversettelse av et hebraisk originalverk, eller at Markus og Lukas brukte det.
Dette synet er en konservativ rekonstruksjon, ikke simpelthen den sikrede forskningsstatusen.
Studio Global AI
Use this topic as a starting point for a fresh source-backed answer, then compare citations before you share it.
Tidlige kirkefedre som Papias og Irenæus hevdet at Matteusevangeliet opprinnelig ble skrevet på hebraisk.
Tidlige kirkefedre som Papias og Irenæus hevdet at Matteusevangeliet opprinnelig ble skrevet på hebraisk. Matteusevangeliet er i seg selv anonymt; tilskrivningen til apostelen Matteus er basert på senere tradisjon.
Det finnes ingen håndskrifter av et hebraisk Matteusevangelium, og den greske teksten vi har, viser ingen tegn til å være en oversettelse.
Loading comments...
Comments
0 comments