Hvor teksten formulerer seg for bastant

• Av Papias' utsagn følger det ikke nødvendigvis at vårt nåværende kanoniske Matteusevangelium opprinnelig forelå som et hebraisk evangelium og senere ble oversatt til gresk; de medfølgende kildene dokumenterer først og fremst den senere tradisjonelle tilskrivningen, ikke hele denne rekonstruksjonskjeden.

• At Matteusevangeliet er anonymt, blir ikke vektlagt nok i den siterte teksten.

• Utsagnet «knapt noen annen enn apostelen Matteus kommer i betraktning» er sterkere enn kildene bærer; tradisjonen er gammel, men den er ikke et direkte krav fra evangeliet selv.

• Dateringen av en hebraisk versjon til 40-tallet og en gresk versjon senest til tidlig 50-tall er ikke sikret gjennom bevisene som er gitt her.

• Påstanden om at Markus og Lukas brukte den greske Matteus-versjonen, er ikke det samme som Markusprioriteten, ifølge hvilken Markus ble skrevet først og deretter brukt som kilde av Matteus og Lukas.

Største stridspunkt: Matteus- eller Markusprioritet

• Den gammelkirkelige tradisjonen heller sterkt mot Matteusprioritet, altså antakelsen om at Matteus ble skrevet først.

• Markusprioriteten sier derimot at Markus ble skrevet først, og at Matteus og Lukas brukte Markus som kilde.

• Det finnes fortsatt forsvarere av Matteusprioriteten, for eksempel i augustinsk eller Griesbach/Farmer-tradisjon; samtidig beskrives den augustinske posisjonen i en oversikt som en posisjon med få tilhengere, mens Griesbach-hypotesen har vunnet et betydelig antall støttespillere.

• Kildesituasjonen er altså ikke rett og slett «Matteus først», men: gammelkirkelig heller Matteus først, mens Markusprioriteten står som en konkurrerende modell i nyere diskusjon.

Markus, Lukas og Johannes

• Når det gjelder markinsk prioritet, gir den tilgjengelige dokumentasjonen det generelle punktet at Markusprioriteten anser Markus som det første synoptiske evangeliet.

• Den i teksten hevdede dateringen av Markusevangeliet til 64–67 e.Kr. er mulig, men kan ikke utledes med nødvendighet fra bevisene som er gitt her.

• Den svært tidlige dateringen av Lukas/Apostlenes gjerninger til ca. 57–62 e.Kr. er også en konservativ rekonstruksjon, men ikke sikret gjennom de foreliggende kildene.

• At Johannes i den gamle kirken ofte ble ansett som det siste evangeliet, passer med den siterte sammenfatningen av den gammelkirkelige rekkefølgen.

• Påstanden om at de historiske detaljene i Johannesevangeliet bekrefter direkte øyenvitneskap fra apostelen Johannes, er sterkere enn det den foreliggende dokumentasjonen viser.

Hovedproblem med teksten

• Teksten blander tre nivåer:

  • gammelkirkelig tradisjon,
  • mulig konservativ rekonstruksjon,
  • sikker historisk fakta.

• Særlig når det gjelder Matteus, gjør teksten en gammel tradisjon til en nesten sikker historisk kjede:

  • Matteus skrev på hebraisk.
  • Han skrev først.
  • Han skrev senere selv gresk.
  • Lukas og Markus brukte hans greske versjon.
  • Markus skrev etter Lukas.

• Denne kjeden er ikke umulig, men den er ikke bevist gjennom de nevnte kildene.

Rettferdig helhetsvurdering

Teksten er ikke bare tull, fordi den bygger på reelle gammelkirkelige vitnesbyrd. Men den fortier eller bagatelliserer at evangeliene selv er anonyme, at Matteus-tradisjonen riktignok er sterk, men ikke et bevis, og at det med Markusprioriteten finnes en konkurrerende modell for det synoptiske problemet.

En balansert formulering ville være:

Den gamle kirken tilskrev Matteus en viktig rolle tidlig og knyttet det første evangeliet til apostelen Matteus. Men av dette følger det ikke sikkert at vårt greske Matteusevangelium er en oversettelse av et hebraisk originalverk, eller at Markus og Lukas brukte det. Dette synet er en konservativ rekonstruksjon, ikke simpelthen den sikrede forskningsstatusen.

Hvor teksten formulerer seg for bastant

• Av Papias' utsagn følger det ikke nødvendigvis at vårt nåværende kanoniske Matteusevangelium opprinnelig forelå som et hebraisk evangelium og senere ble oversatt til gresk; de medfølgende kildene dokumenterer først og fremst den senere tradisjonelle tilskrivningen, ikke hele denne rekonstruksjonskjeden.

• At Matteusevangeliet er anonymt, blir ikke vektlagt nok i den siterte teksten.

• Utsagnet «knapt noen annen enn apostelen Matteus kommer i betraktning» er sterkere enn kildene bærer; tradisjonen er gammel, men den er ikke et direkte krav fra evangeliet selv.

• Dateringen av en hebraisk versjon til 40-tallet og en gresk versjon senest til tidlig 50-tall er ikke sikret gjennom bevisene som er gitt her.

• Påstanden om at Markus og Lukas brukte den greske Matteus-versjonen, er ikke det samme som Markusprioriteten, ifølge hvilken Markus ble skrevet først og deretter brukt som kilde av Matteus og Lukas.

Største stridspunkt: Matteus- eller Markusprioritet

• Den gammelkirkelige tradisjonen heller sterkt mot Matteusprioritet, altså antakelsen om at Matteus ble skrevet først.

• Markusprioriteten sier derimot at Markus ble skrevet først, og at Matteus og Lukas brukte Markus som kilde.

• Det finnes fortsatt forsvarere av Matteusprioriteten, for eksempel i augustinsk eller Griesbach/Farmer-tradisjon; samtidig beskrives den augustinske posisjonen i en oversikt som en posisjon med få tilhengere, mens Griesbach-hypotesen har vunnet et betydelig antall støttespillere.

• Kildesituasjonen er altså ikke rett og slett «Matteus først», men: gammelkirkelig heller Matteus først, mens Markusprioriteten står som en konkurrerende modell i nyere diskusjon.

Markus, Lukas og Johannes

• Når det gjelder markinsk prioritet, gir den tilgjengelige dokumentasjonen det generelle punktet at Markusprioriteten anser Markus som det første synoptiske evangeliet.

• Den i teksten hevdede dateringen av Markusevangeliet til 64–67 e.Kr. er mulig, men kan ikke utledes med nødvendighet fra bevisene som er gitt her.

• Den svært tidlige dateringen av Lukas/Apostlenes gjerninger til ca. 57–62 e.Kr. er også en konservativ rekonstruksjon, men ikke sikret gjennom de foreliggende kildene.

• At Johannes i den gamle kirken ofte ble ansett som det siste evangeliet, passer med den siterte sammenfatningen av den gammelkirkelige rekkefølgen.

• Påstanden om at de historiske detaljene i Johannesevangeliet bekrefter direkte øyenvitneskap fra apostelen Johannes, er sterkere enn det den foreliggende dokumentasjonen viser.

Hovedproblem med teksten

• Teksten blander tre nivåer:

  • gammelkirkelig tradisjon,
  • mulig konservativ rekonstruksjon,
  • sikker historisk fakta.

• Særlig når det gjelder Matteus, gjør teksten en gammel tradisjon til en nesten sikker historisk kjede:

  • Matteus skrev på hebraisk.
  • Han skrev først.
  • Han skrev senere selv gresk.
  • Lukas og Markus brukte hans greske versjon.
  • Markus skrev etter Lukas.

• Denne kjeden er ikke umulig, men den er ikke bevist gjennom de nevnte kildene.

Rettferdig helhetsvurdering

Teksten er ikke bare tull, fordi den bygger på reelle gammelkirkelige vitnesbyrd. Men den fortier eller bagatelliserer at evangeliene selv er anonyme, at Matteus-tradisjonen riktignok er sterk, men ikke et bevis, og at det med Markusprioriteten finnes en konkurrerende modell for det synoptiske problemet.

En balansert formulering ville være:

Den gamle kirken tilskrev Matteus en viktig rolle tidlig og knyttet det første evangeliet til apostelen Matteus. Men av dette følger det ikke sikkert at vårt greske Matteusevangelium er en oversettelse av et hebraisk originalverk, eller at Markus og Lukas brukte det. Dette synet er en konservativ rekonstruksjon, ikke simpelthen den sikrede forskningsstatusen.