Det kan ha vært geografisk og tidsmessig overlapp mellom forfedregrupper, men det er viktig å skille mellom menneskenes tidlige vandring ut av Afrika og de langt senere gruppene som forbindes med tibeto-burmanske og indoeuropeiske språk.
Moderne mennesker forlot Afrika i en større migrasjonsbølge for omtrent 60 000–70 000 år siden og spredte seg videre gjennom Eurasia i flere retninger. Sør- og Sentral-Asia og Øst-Asia var deler av dette store migrasjonsområdet, men forskningen peker ikke på én enkel rute eller én enkelt tidslinje.
1
2
7
Språkfamiliene oppsto mye senere
Gruppene som forbindes med disse språkfamiliene, kan ikke spores som to ferdig formede folk helt tilbake til utvandringen fra Afrika. Forskning knytter spredningen av sino-tibetanske språk til jordbrukere i Den gule flods dal, med en viktig ekspansjon omkring 3000 f.Kr. Steppefolk med opphav knyttet til spredningen av indoeuropeiske språk ekspanderte i en senere periode.
6
16
Forfedregrupper kan dermed ha kommet i kontakt med hverandre, flyttet gjennom noen av de samme områdene eller utvekslet gener i Sentral-Asia og nærliggende strøk. Men dette gjelder hendelser mange tusen år etter den tidlige utvandringen fra Afrika. Det viser ikke at språkfamiliene hadde en kjent, felles historisk stamgruppe eller at de skilte lag på et bestemt tidspunkt.
6
16
Hva betyr «arisk» her?
I denne sammenhengen er «arisk» best forstått som en historisk betegnelse knyttet til indoiranske språk og grupper. Det bør ikke brukes som navn på en tydelig avgrenset eller genetisk ensartet rase.
16
Kort sagt: De tidlige menneskene som spredte seg ut av Afrika, hadde en felles eldre afrikansk opprinnelse. Forfedre til tibeto-burmanske og indoeuropeiske grupper kan senere ha overlappet geografisk og kommet i kontakt i Eurasia, men det er ikke dokumentert at to allerede etablerte folk dro samtidig fra Afrika og møttes underveis.