Tre AI-trender å følge i 2026

I 2026 handler AI i mindre grad om å demonstrere hva stadig større modeller kan gjøre, og mer om å få teknologien til å fungere stabilt, lønnsomt og ansvarlig i stor skala. Tre utviklingstrekk peker seg ut.

1. AI-agenter flytter inn i arbeidsprosessene

AI brukes ikke lenger bare til spørsmål, tekstproduksjon og oppsummeringer. Neste steg er AI-agenter: systemer som kan bruke verktøy og utføre oppgaver med flere trinn, for eksempel i kundeservice, programvareutvikling, drift og kunnskapsarbeid.

Utviklingen er tydeligst i de største virksomhetene. I McKinseys globale undersøkelse oppga 40 prosent av respondentene i selskaper med over 1 milliard dollar i årlig omsetning at de skalerer AI-agenter, opp fra 27 prosent året før. For mindre selskaper var andelen uendret på 22 prosent. 12

Det viktige spørsmålet blir derfor ikke bare om en virksomhet har tilgang til en språkmodell, men om den kan koble AI til riktige data, systemer og kontrollpunkter uten å skape nye feil eller sikkerhetsrisikoer.

2. Inferens, brikker og strøm blir flaskehalsene

Når AI går fra pilotprosjekter til daglig bruk, øker betydningen av inferens – altså datakraften som brukes hver gang en ferdigtrent modell svarer, analyserer eller utfører en oppgave. Bedrifter vil i større grad måle kostnad per forespørsel, svartid, energibruk og stabilitet.

Dermed blir den fysiske infrastrukturen en sentral konkurransefaktor: datasentre, GPU-er og andre spesialiserte brikker, nettverk og ikke minst strømtilgang. PwC anslår at globale kapitalinvesteringer i AI-infrastruktur kan nå 31,6 billioner amerikanske dollar fram til 2050. Selskapet peker på at strøm vil være den avgjørende faktoren for hvor investeringene havner, mens gjentatte oppgraderinger av brikker ventes å drive mesteparten av de langsiktige investeringene. 5

For virksomheter betyr dette at AI-strategi også er en strategi for kapasitet, innkjøp, kostnadsstyring og energitilgang – ikke bare for programvare.

3. AI-styring går fra prinsipper til konkrete krav

Regelverk og intern kontroll blir mer praktisk og bindende. Virksomheter som utvikler eller tilbyr AI, må i økende grad bygge inn transparens, datastyring, risikovurderinger, menneskelig oppfølging og revisjonsspor i både produkter og arbeidsprosesser.

For norske virksomheter med tilbud i EU-markedet er EUs AI-forordning særlig relevant. De fleste av forordningens regler begynte å gjelde 2. august 2026, og håndhevingen startet for de reglene som er trådt i kraft. Transparenskravene i artikkel 50 begynte også å gjelde denne datoen. 12

Reglene fases inn over tid, og enkelte krav til høyrisikosystemer har senere frister. Likevel er retningen klar: AI-etterlevelse må håndteres som en del av virksomhetsstyring og produktutvikling, ikke som en juridisk kontroll helt på slutten.

Kilder

• 12 McKinsey, The State of AI: Global Survey 2026.
• 5 PwC, Global investment in AI infrastructure to hit US$31.6 trillion through 2050.
• 1 Europakommisjonen, AI Act | Shaping Europe’s digital future.
• 2 EU AI Act Service Desk, Timeline for the Implementation of the EU AI Act.