Hvem virker mest innstilt på våpenhvile – Russland eller Ukraina?

Hvis spørsmålet gjelder de to regjeringene, og «ønske våpenhvile» betyr vilje til å stanse kampene før alle krigsmål er oppnådd, peker de offentlige uttalelsene mest i retning av Ukraina. Det er likevel en vurdering av uttalte posisjoner – ikke et bevis på ledernes egentlige hensikter.4511

Ukraina: Vil avslutte krigen, men krever sikkerhet

President Volodymyr Zelenskyj har tatt til orde for direkte samtaler med Vladimir Putin. Den 6. september sa han også at Ukraina ønsker å få slutt på krigen, men trenger sikkerhetsgarantier.511 Det betyr ikke at Kyiv nødvendigvis vil godta enhver våpenhvileavtale eller alle russiske betingelser.

Russland: Åpent for samtaler, men uten synlige innrømmelser

Kreml sa i juni at Russlands vilkår for en fredsavtale ikke hadde endret seg siden 2024. Putin sa 3. september at det kunne være mulig å komme fram til en avtale, men uttalelsen alene viser ikke at Russland er villig til å gi vesentlige innrømmelser.43

Begrensede pauser er ikke en varig våpenhvile

Under besøket av amerikanske utsendinger i september stanset Russland og Ukraina midlertidig angrep mot hverandres hovedsteder. Det viser at avgrensede pauser kan avtales, men det er noe annet enn en landsdekkende og varig våpenhvile.2

Det er også viktig å skille mellom tre ulike spørsmål: å ville redusere tap av liv, å være villig til å kompromisse og å akseptere motpartens fredsplan. At en part avviser den andres vilkår, betyr ikke automatisk at den ikke ønsker fred.

Den mest presise oppsummeringen er derfor at Ukraina virker mer aktivt opptatt av en våpenhvile med sikkerhetsgarantier, mens Russland i større grad insisterer på en fred som oppfyller landets etablerte vilkår. Dersom spørsmålet gjelder hvem av befolkningene som ønsker våpenhvile mest, gir disse kildene ikke grunnlag for å sammenligne det.4511