Hva skjedde etter at Iran lovet å holde Hormuzstredet stengt?

Etter at Iran sa at Hormuzstredet skulle forbli stengt, har situasjonen utviklet seg til en nesten full stans i skipsfarten. Samtidig har flere UAE-tilknyttede tankskip blitt angrepet, konflikten mellom Washington og Teheran er blitt skjerpet, og oljeprisene har fått et nytt risikotillegg.

Det er likevel viktig å skille mellom bekreftede hendelser og politiske påstander. Særlig spørsmålet om hvem som faktisk har operativ kontroll over hele stredet, er omstridt og ikke uavhengig avklart.

Tre angrep på ADNOC-tilknyttede fartøy

De forente arabiske emirater anklaget Iran for å ha angrepet et tredje fartøy knyttet til Abu Dhabi National Oil Company, bedre kjent som ADNOC, mens skipet passerte Hormuzstredet 14. august. Det skjedde etter to tidligere angrep på ADNOC-tilknyttede fartøy samme uke.

ADNOC opplyste at ingen ble skadet i det siste angrepet, og at situasjonen var under kontroll. Emiratene krevde at Iran stanset det de beskrev som uprovoserte angrep, og at stredet ble åpnet fullt igjen.

Skipstrafikken har nesten stoppet opp

Hormuzstredet er en av verdens viktigste maritime flaskehalser. Trafikken gjennom stredet har falt til godt under 10 prosent av normale nivåer, samtidig som Iran har advart skip om å holde seg i farvann landet hevder kontroll over.

Iranske myndigheter har også hevdet at stredet «vil forbli iransk». Denne formuleringen er først og fremst en politisk maktmarkering: farvannet ligger under delt iransk og omansk jurisdiksjon, mens internasjonale regler regulerer ferdselen gjennom stredet.

Iran knytter gjenåpning til amerikanske innrømmelser

Teheran har gjort det klart at stredet ikke åpnes uten at USA oppfyller en rekke krav. Kravene omfatter blant annet at krigen avsluttes, at den amerikanske marineblokaden og sanksjonene oppheves, og at amerikanske styrker trekkes ut av regionen.

Iran har også krevd at midler som er frosset i utlandet, frigjøres. De omfattende kravene har gjort det vanskeligere å få på plass en avtale om trygg og normal skipstrafikk gjennom stredet.

USA trapper opp presset

USA har opprettholdt en marineblokade av iranske havner og sagt at den kan fortsette på ubestemt tid. Washington har samtidig varslet ytterligere økonomisk press mot Iran.

President Donald Trump har dessuten sagt at han snart vil erklære Hormuzstredet som amerikansk territorium etter at Iran er beseiret. Et slikt forslag har ikke noe åpenbart rettslig grunnlag, og en tjenesteperson i Det hvite hus skal senere ha omtalt uttalelsen som en spøk snarere enn som gjennomtenkt politikk.

Fordømmelser fra Gulf-landene og FN

Angrepene har utløst kraftige reaksjoner i regionen. Emiratene har bedt om internasjonal handling, mens Qatar har krevd at stredet åpnes uten betingelser.

Kuwait og Bahrain har omtalt angrepene som brudd på folkeretten og FNs sikkerhetsråds resolusjon 2817. Resolusjonen, som ble vedtatt i mars, krevde at Iran stanset angrep mot Gulf-landene.

Oljeprisen holder seg høyere

Usikkerheten rundt skipsfarten har bidratt til en tydelig risikopremie i oljemarkedet. Brent-olje steg til rundt 88,72 dollar fatet i tidlig handel 17. august, etter at oljeprisen hadde økt med mer enn 5 prosent uken før. Angrepene på tankskipene og fastlåste diplomatiske samtaler var blant faktorene markedet fulgte tettest.

Så lenge Hormuzstredet forblir delvis eller helt stengt, vil markedet måtte prise inn risikoen for forsinkelser i energiforsyningen og en bredere regional eskalering.