Irans revolusjonsgarde lover «knusende» hevn og avviser Hamas’ nedrustningsavtale

Samtidig avviste den mektige iranske sikkerhets- og militærorganisasjonen planen om å avvæpne Hamas. IRGC hevdet at «komplottet» mot Hamas’ våpen «ikke vil føre noen vei» og allerede har lidd et strategisk nederlag. I en annen formulering ble initiativet omtalt som «dømt til å mislykkes» .

Uttalelsene viderefører en hard linje som IRGC også markerte under begravelses- og minneseremoniene for Khamenei i begynnelsen av juli. Da advarte styrken om at enhver «feilberegning» fra fienden ville bli møtt med et mer avgjørende og knusende svar enn tidligere, samtidig som den erklærte full beredskap .

Hamas har valgt en annen kurs

Hamas’ offentlige linje står i skarp kontrast til IRGCs. Gruppen skal ha godtatt en trinnvis ramme utarbeidet av Trumps såkalte Board of Peace, med mål om full nedrustning i Gaza .

Planen innebærer blant annet at Hamas og andre væpnede grupper gir fra seg våpen, at tunneler ødelegges, og at den sivile styringen av Gaza overføres til en ny palestinsk myndighet. Til gjengjeld skal israelske styrker trekkes ut over tid, mens en internasjonal stabiliseringsstyrke og et nytt palestinsk sikkerhetsapparat får en rolle i området .

Israel har imidlertid ikke formelt sluttet seg til avtalen, og gjennomføringen er fortsatt beheftet med store hindringer. Hamas har sagt at de ikke vil sette noen del av planen ut i livet før Israel oppfyller sine egne forpliktelser, blant annet om tilbaketrekning .

Aksepten markerer også et brudd med Hamas’ tidligere standpunkt. Så sent som i mars 2026 avviste gruppen forslag om nedrustning . Mot slutten av juli opplyste imidlertid en høytstående Hamas-representant til BBC at organisasjonen hadde godtatt initiativet . Donald Trump beskrev avtalen som et «avgjørende skritt» mot at Gaza til slutt skal styres av en ny palestinsk regjering .

Iran forsøkte å stanse avtalen

Flere rapporter sier at Iran forsøkte å få Hamas til å avvise avtalen, men mislyktes .

Høytstående IRGC-tjenestemenn skal ha oppfordret medlemmer av en Hamas-delegasjon til å si nei under møter i Teheran. Delegasjonens besøk fant sted i forbindelse med seremoniene etter Khamenei .

En høytstående amerikansk tjenestemann sa at Iran forsøkte å overtale Hamas til ikke å godta Board of Peace-forslaget, men «til slutt mislyktes». Tjenestemannen hevdet også at Iran «forlot Hamas for en stund siden» og ikke lenger hadde råd til å holde gruppen gående . Det kan tyde på at Hamas i større grad har prioritert egen overlevelse og en mulig vei ut av krigen, fremfor Teherans regionale strategi.

Axios, Reuters og andre medier har meldt det samme: Irans påvirkningsforsøk førte ikke frem, og Hamas gikk videre med avtalen til tross for motstanden fra Teheran . IRGCs uttalelse 2. august kan dermed også leses som en indirekte erkjennelse av at Iran ikke klarte å styre Hamas’ beslutning .

En mer alvorlig konflikt mellom allierte

Uenigheten handler om mer enn taktikk. IRGC holder fast ved en konfronterende militær linje, avviser kompromisser med USA og Israel og ser hevn for de drepte lederne som ufravikelig. Samtidig motsetter styrken seg enhver avtale som fratar Hamas den væpnede kapasiteten .

Hamas har på sin side valgt en mer pragmatisk diplomatisk kurs. Gruppen har sagt ja til nedrustning, overføring av styringsansvar og en internasjonal stabiliseringsstyrke – mot israelsk tilbaketrekning og gjenoppbygging .

Iran og Hamas har tidligere vært uenige om strategi, men dagens brudd fremstår som langt mer betydningsfullt. Hamas handlet ikke i tråd med Teherans råd, men ut fra det gruppen selv vurderte som nødvendig. En amerikansk tjenestemann oppsummerte dette med at Hamas-lederne forstår at de må gjøre det som er best for dem selv .

Bakgrunnen: to drap og en regional krise

Ismail Haniyeh ble drept i Teheran 31. juli 2024, mens han var i Iran for å delta på innsettelsen av landets president. Iran sa at han ble drept av et kortdistanseprosjektil, og myndighetene har siden gjentatte ganger lovet hevn mot Israel .

Drapet på Ali Khamenei i 2026 utløste samtidig en lederkrise i Iran og en krig med USA. Konflikten gikk senere over i en urolig våpenhvile i april 2026 . I denne perioden har IRGC brukt minneseremonier og overgangsfasen til å markere sin harde linje på nytt, samtidig som Iran har vært under kraftig politisk og militært press .

Også på bakken i Gaza er situasjonen fortsatt svært skjør. Israelske luftangrep har fortsatt etter at nedrustningsavtalen ble kunngjort. Det understreker hvor langt det er fra en politisk kunngjøring til en faktisk våpenhvile – særlig når Israel ennå ikke har gitt sin formelle tilslutning, og Hamas knytter sin egen gjennomføring til israelsk tilbaketrekning .

Slik skiller partenes linjer seg

Resultatet er et uvanlig offentlig skille mellom Iran og Hamas. Mens Hamas forsøker å finne en diplomatisk vei ut gjennom nedrustning og maktoverføring, dobler IRGC ned på en militær hevnlinje. Det kan bidra til å svekke Teherans innflytelse over en av de viktigste allierte gruppene i regionen .