Kinesisk sikkerhetsgigant lanserer KI-våpen for å matche USAs Mythos

Her er en grundig gjennomgang av ISC.AI 2026-kunngjøringen, verktøyene den omfatter, og den brennbare geopolitiske konteksten.

Hva 360 presenterte på ISC.AI 2026

Den 24. juni 2026 presenterte 360 Security Technology-grunnlegger Zhou Hongyi to KI-drevne sikkerhetsverktøy på sikkerhetskonferansen ISC.AI (Internet Security Conference) i Beijing: Tulongfeng (屠龙锋) og Yitianzhen (仪天针) . Konferansens tema var «Intelligente agenter snur sikkerheten på hodet» .

Zhou Hongyi kalte Tulongfeng eksplisitt for «Kinas versjon av Mythos» og argumenterte for at Kina ikke hadde råd til å være fraværende i KI-sikkerhetskappløpet . Han fremstilte den amerikanske modellen som en «strategisk cyberkapabilitet» som USA nektet Kina gjennom eksportrestriksjoner, noe som gjorde innenlands utvikling til et nasjonalt imperativ .

Verktøyenes egenskaper

Tulongfeng (屠龙锋) – Navnet er hentet fra kinesisk kampsportlitteratur og betyr omtrent «Dragedreperbladet». Systemet er en automatisert sårbarhetsoppdager som posisjoneres som en direkte motpart til Anthropics Mythos .

• Per konferansedato hadde det kumulativt oppdaget mer enn 3000 sårbarheter, hvorav 105 var bekreftet av regulatorer. Flere av disse var klassifisert som høyrisiko i Kinas nasjonale sårbarhetsdatabase .
• Systemet kan finne sårbarheter i åpen kildekode, binære sårbarheter (blant annet en Windows-kjernesårbarhet som hadde ligget uoppdaget i 5 år og en Excel-sårbarhet som hadde ligget i 10 år), samt sårbarheter i KI-modeller og intelligente agenter .
• Zhou sa at 360 valgte en «intelligent agent-ingeniørvei» i stedet for å kopiere USAs «rå datakraft-tilnærming» .

Yitianzhen (仪天针) – Oversettes omtrent til «Himmelmålenålen». Det er utviklet for automatisert cyberforsvar og hendelseshåndtering og fungerer som det defensive motstykket til Tulongfengs offensive sårbarhetsjakt .

USAs begrensninger: Eksportkontroll og Project Glasswing

USAs myndigheter satte i verk aggressive tiltak for å begrense tilgangen til Mythos lenge før 360s kunngjøring.

• Project Glasswing: Da Anthropic først viste frem Mythos i april 2026, holdt selskapet det innenfor et program kalt Project Glasswing, med tilgang begrenset til et lite antall godkjente amerikanske sikkerhetsforskere og partnere i myndighetene .
• Nødvedtak om eksportkontroll (12. juni 2026): Trump-administrasjonens handelsdepartement utstedte et enestående eksportkontrollvedtak som tvang Anthropic til å stanse tilgangen til Claude Mythos 5 og Claude Fable 5 for alle utenlandske statsborgere – inkludert Anthropics egne utenlandske ansatte . Klokken 17.21 ET deaktiverte selskapet brått begge modellene for alle kunder globalt .
• Vedtaket ble delvis utløst av kontroversen rundt Anthropics bånd til Sør-Koreas SK Telecom, som hadde kommersiell tilgang til modellene . Trekkene blir bredt beskrevet som starten på en «KI-kald krig» .

Skepsis fra uavhengige analytikere

Uavhengige sikkerhetsforskere har uttrykt betydelig skepsis til 360s KI-sårbarhetspåstander.

• Rapporter fra april 2026 viste at 360s tidligere KI-system (internt kalt VULCAN) hadde hevdet å autonomt oppdage over 1000 sårbarheter. Det oppsto imidlertid spørsmål om hvor mange av disse som faktisk var nye, autonomt funnet, eller bare aggregert fra eksisterende databaser .
• Sikkerhetsanalytikere har trukket paralleller mellom 360s påstander og Claude Mythos-fortellingen, og påpekt at 360s tall kan blande menneskeassisterte funn med helt KI-autonome funn, og at uavhengig verifisering fortsatt er begrenset .
• Bloomberg-rapporten (22. april 2026) bemerket at selv om 360 tydeligvis har brukt KI til å forsterke sin sikkerhetsforskning, gikk selskapets offentlige påstander lenger enn hva eksterne eksperter uavhengig kunne bekrefte .

Større bilde: USA–Kina-spenninger om frontlinje-KI

Denne kunngjøringen er den siste episoden i en akselererende teknologisk frakobling rundt frontlinje-KI-modeller.

• Tidsmessig direkte kobling: 360s lansering kom bare 12 dager etter det amerikanske eksportforbudet mot Mythos 5, og Zhou Hongyi siterte eksplisitt USAs restriksjoner som grunnen til at Kina trengte sin egen kapabilitet .
• Nullsumsrammeverk: Zhou fremstilte KI-sårbarhetsoppdagelse som en strategisk ressurs – den som finner feil først kan lappe dem eller bevæpne dem . Dette speilet den amerikanske nasjonale sikkerhetsbegrunnelsen for Mythos-eksportkontrollen.
• Eskaleringssyklus: USA begrenset Mythos → Kinas 360 kunngjorde en innenlandsk «ekvivalent» → Beijing rammer inn trekket som teknologisk suverenitet. Hver handling fra én side gir politisk dekning for den andre til å akselerere sitt eget program.
• Global ringvirkning: Det amerikanske eksportforbudet mot Mythos utløste alarmklokker ikke bare i Beijing, men også i Europa og Canada, ettersom allierte plutselig mistet tilgangen til modeller de hadde brukt til forskning, noe som drev frem en bredere push for KI-suverenitet verden over .