Ultralyd kan «skrive» til hjernen: Transkraniell ultralydstimulering, eller transkraniell fokusert ultralyd (tFUS), fungerer som en ikke-invasiv nevromoduleringsteknikk. Den kan påvirke nerveaktiviteten i både hjernebarken og dypere områder med høy presisjon.
Ultralyd kan også «lese» hjerneaktivitet: Med funksjonell ultralydavbildning kan man observere hjerneaktivitet, og dette blir diskutert som en potensiell avlesningskanal for ikke-invasive BCI-er.
Så det er feil at «ultralyd bare kan sende signaler inn, uten å kunne hente ut informasjon»: Flere vitenskapelige oversiktsartikler omtaler samtidig funksjonell ultralydavbildning, ultralydbasert nevromodulering, og EEG-basert lukket sløyfe-nevromodulering.
Men «å kunne lese» er ikke det samme som «en moden BCI-avleser»: Dagens ikke-invasive BCI-er sliter fortsatt med blant annet høy feilrate. Av den grunn forskes det for eksempel på å bruke transkraniell fokusert ultralyd for å stimulere oppmerksomhetsrelaterte hjerneområder og på den måten forbedre ytelsen til visuell-motoriske BCI-er.
Toveis systemer er allerede eksperimentelt utforsket: Det er rapportert om et banebrytende forsøk der fokusert ultralydstimulering ble kombinert med maskinlæring for å dekode hjernebølger hos 25 testpersoner. Dette realiserte en toveis BCI-funksjon som både koder og avkoder hjernebølger. Slike resultater bør likevel anses mer som forskningsframskritt enn som bevis på et modent, produktklart system.
Innen ultralydteknologi har man retningene både for «lesing» og «skriving»: Skriving skjer via transkraniell ultralydstimulering, mens lesing skjer via funksjonell ultralydavbildning eller lukkede sløyfesystemer som kombinerer med for eksempel EEG-signaler. Men i dag befinner de fleste ikke-invasive hjerne-maskin-grensesnitt seg på et stadium preget av enveisapplikasjoner, mens toveis, lukket sløyfe-teknologi testes og valideres steg for steg.