Svensk studie: Slik påvirker samarbeids- og konkurransebaserte brettspill de minste

Foreldre og pedagoger lurer ofte på om konkurransepregede spil som «Ludo» eller «Brannmann Sam – redningsaksjonen» gjør barna mer egoistiske, mens samarbeidsspill som «Hjelpebrann» fremmer fellesskapsfølelse. En svensk studie fra Uppsala universitet, publisert i Scandinavian Journal of Psychology, satte dette på prøve med 65 barnehagebarn.

Forskerne Malin Eriksson, Ben Kenward, Leo Poom og Gunilla Stenberg – merk at forfatteren du omtalte som «tenberg» faktisk er Stenberg – lot barna spille enten samarbeids- eller konkurransebaserte brettspill i små grupper over seks uker. Rett etter hver spilløkt observerte de barna i en annen aktivitet for å måle samarbeid, positiv atferd (slik som å dele), konkurranseatferd og eventuell antisosial oppførsel.

Hovedfunnet: Mindre forskjell enn antatt

Det kanskje mest overraskende funnet for mange foreldre er at typen brettspill ikke hadde noen betydelig effekt på barnas samarbeidsvilje, evne til å dele, eller antisosial atferd i den påfølgende oppgaven. Samarbeidsspillet gjorde altså ikke barna mer hjelpsomme, og konkurransespillet gjorde dem ikke mer aggressive – i hvert fall ikke på de målepunktene forskerne så på.

Det var imidlertid ett unntak: Barna som hadde spilt et konkurransebasert brettspill, viste mer konkurransepreget atferd i den påfølgende oppgaven enn barna som hadde spilt et samarbeidsspill. Studien peker derfor på at konkurransespill kan gjøre barna mer innstilt på å vinne i neste aktivitet, men uten at det nødvendigvis går ut over evnen til å samarbeide eller dele.

Hvorfor dette er nyttig kunnskap

Studien illustrerer noe viktig som ofte overses: Selve brettspillet i seg selv – uansett type – er en sosial treningsarena. Barna må vente på tur, følge regler og tolke medspillernes handlinger. Denne typen hverdagstrening i impulskontroll og sosialt samspill får de både i et samarbeidsspill om å redde sauer fra å drukne, og i et spill der de kjemper om å komme først til mål. Dette perspektivet støttes også av en nyere studie som fant at medisinering reduserte uønsket atferd hos barn med ADHD under brettspill – nettopp fordi spillene i seg selv krever turtaking og selvregulering.

Den komplette referansen

APA 7-referanse:

Eriksson, M., Kenward, B., Poom, L., & Stenberg, G. (2021). The behavioral effects of cooperative and competitive board games in preschoolers. Scandinavian Journal of Psychology, 62(3), 355–364. DOI: 10.1111/sjop.12708.

Slik skriver du det i teksten:

• Første gang: Eriksson, Kenward, Poom og Stenberg (2021) fant...
• Deretter: (Eriksson et al., 2021)

Husk å rette opp «tenberg» til Stenberg, slik vi viste i eksempelet over.

Begrensninger og det studien ikke sier

Det er viktig å forstå at studien målte atferd rett etter spillets slutt, i en annen type aktivitet. Den sier derfor lite om langtidseffekter av å jevnlig spille samarbeids- eller konkurransespill over måneder eller år. Forskerne selv påpeker at målet for konkurranseatferd var noe upålitelig, noe som gir grunn til å tolke det ene positive funnet med en viss forsiktighet.

Selv om denne studien nedtoner de umiddelbare forskjellene mellom spilltypene, betyr det ikke at det er likegyldig hva slags spill man velger. En rekke tidligere studier har for eksempel funnet at samarbeidsspill kan fremme mer delingsatferd og redusere aggresjon i frilek etterpå, spesielt sammenlignet med konkurransepregede aktiviteter. Resultatene kan avhenge av barnas alder, spilldesign og hvordan de voksne veileder leken.

Konklusjon for norske foreldre og barnehager

Det beste rådet fra denne svenske nabostudien er å betrakte brettspill som en verdifull sosial læringsarena, uavhengig av om man samarbeider om et felles mål eller kjemper om seieren. Variasjon i spilltyper gir barna et bredere erfaringsgrunnlag, og den umiddelbare bekymringen for at konkurransespill skaper mer konflikt, finner lite støtte her. Det viktigste er at spillet fenger barna – for engasjerte barn som må holde på plass både konkurranseinstinkt og samarbeidsvilje, får en gratis innføring i sosial kompetanse de trenger resten av livet.