VivaTech 2026: Europeisk robotikk vs. kinesisk dominans

Den 10. utgaven av VivaTech (17.–20. juni 2026) i Paris markerte et markant skifte fra «disruption» til suverenitet, motstandsdyktighet og strategisk uavhengighet. Menneskelignende og sosiale roboter sto i sentrum da europeiske startups forsøkte å finne sine nisjer mot dominerende kinesiske aktører, mens bekymringer for avhengighet i forsyningskjeder og det økende gapet til Kina og USA preget hele arrangementet .

Den europeiske robotikk-utstillingen

Europeiske robotikkfirmaer møtte opp med en pragmatisk, nisjefokusert strategi, heller enn å forsøke å konkurrere med kinesiske giganter på volum .

PAL Robotics (Spania) viste fram KANGAROO, en humanoid robot med avansert mobilitet og evner innen forsterkende læring, utviklet i samarbeid med flere europeiske forskningssentre. Roboten regnes som Europas flaggskip i kampen for å holde seg konkurransedyktig innen global humanoid robotikk for industrielle, logistiske og vitenskapelige formål . Selskapet demonstrerte også sin Tiago Pro mobile manipulatorrobot .

Franske neuro-AI-selskapet HABS leverte en verdenspremiere på en levende telepati-opplevelse mellom et menneske og en humanoid robot, ved hjelp av ikke-invasive hjernegrensesnitt (EEG-pannebånd) koblet til en Unitree-robot. Demoen ble omtalt som den første i sitt slag, hvor kognitive signaler ble dekodet for å muliggjøre interaksjon uten talte kommandoer .

Foxconn debuterte offisielt på VivaTech og viste fram smarte elbiler, humanoide roboter og AI-servere rettet mot Europas etterspørsel etter suveren AI og lokaliserte forsyningskjeder. Foxconn demonstrerte industrirobotar som kunne bore med én hånd mens de lastet gjenstander med den andre .

Arrangementet vokste betydelig: 15 000 startups, 4 000 investorer og 30 % større gulvareal enn tidligere utgaver. Tyskland, kåret til Årets land, tok med nesten 200 startups .

Den kinesiske utfordringen

Kinas dominans innen humanoid robotikk var tydelig. Agibot, rangert av Omdia som verdens største produsent av humanoide roboter målt i forsendelser i 2025 (over 10 000 enheter levert), presenterte robotene sine på messen . Unitree – verdsatt til 1,7 milliarder dollar med en børsnotering innlevert i 2026 – demonstrerte humanoide roboter som utførte boksebevegelser, balanseøvelser og avanserte koreografier som trakk store folkemengder .

Omfanget av Kinas forsprang er tydelig: omtrent 87 % av de 13 000 humanoide robotene som ble tatt i bruk globalt i 2025, rullet av kinesiske produksjonslinjer . Rapporter på messen erkjente et «enormt gap» mellom Europa og Kina når det gjelder produksjonskapasitet for robotikk .

Suverenitet og forsyningskjedebekymringer

Under det offisielle slagordet «Europeisk teknologisk suverenitet» gjorde VivaTech 2026 for første gang en rød tråd eksplisitt på tvers av all programmering . Likevel avslørte virkeligheten på gulvet vedvarende sårbarheter.

Richard Malterre, en europeisk robotikkdirektør, fortalte AFP at «minst 60 % av roboten er produsert i Europa, og vi kjemper for å holde det slik» . Denne statistikken understreker et dypere problem: kritiske komponenter – brikker, sensorer, batterier – forblir sterkt avhengige av ikke-europeiske kilder, noe som vekker bekymring for motstandsdyktighet .

Frankrikes nasjonale forskningsbyrå CNRS publiserte en infografikk på messen som advarte om at Europa faller bak USA og Kina innen batterier, AI og halvledere, og argumenterte for at vitenskapsdrevet innovasjon er avgjørende for å bryte disse avhengighetene .

Utover robotikk bekymret europeiske beslutningstakere og ledere seg på samme tid om amerikansk AI-dominans under det parallelle G7-møtet i Frankrike, og bemerket at alternativer til amerikanske teknologiselskaper forblir knappe .

Den strategiske kalkylen

Hovedbudskapet fra VivaTech 2026: Europeiske robotikkstartups satser på spesialiserte, høyverdige nisjer – landbruk (drueskjæring), gjestfrihet (flerspråklige verter) og neuro-AI – heller enn å forsøke å konkurrere med kinesiske giganter på volum . Men samtalene på gulvet vendte stadig tilbake til suverenitet, motstandsdyktighet i forsyningskjeder, og om Europa kan tette gapet før avhengighetene blir forankret .