Det russiske forsvarsdepartementet meldte senere at totalt 356 ukrainske droner var skutt ned over mer enn et dusin regioner, ifølge The Defense Post . Derfor omtaler enkelte medier angrepet som en sperreild på nesten 400 droner .
Angrepet kom litt over én uke etter at russiske myndigheter 20. juli meldte om et annet stort droneangrep mot Moskva-regionen. Da ble tallet oppgitt til 400 droner, og myndighetene sa at to personer ble såret og flere bygninger tok fyr .
Russiske og ukrainske medier meldte at en fabrikk og et logistikksenter brøt ut i brann etter angrepet . Guvernør Andrej Vorobjov i Moskva-regionen sa også at en boligblokk i byen Tsjekhov, rundt 50 kilometer sør for Moskva, ble truffet av fallende vrakdeler .
Russiske myndigheter hadde ikke meldt om dødsfall eller et stort antall skadde i selve Moskva-angrepet på det tidspunktet opplysningene ble publisert. Et separat droneangrep i Belgorod-regionen samme natt skal imidlertid ha såret minst 19 personer, ifølge The Moscow Times .
Dronefaren fikk også direkte følger for sivil luftfart. Vnukovo og Domodedovo, to av de viktigste flyplassene som betjener Moskva, stanset midlertidig flyginger. Russiske myndigheter innførte samtidig et såkalt «dronefare-regime» i Moskva-regionen .
Restriksjonene ble innført av Rosaviatsia, Russlands luftfartsmyndighet, mens luftvernet håndterte de innkommende dronene . Flytrafikken ble dermed forsinket og omdirigert for mange reisende. Ifølge tidligere rapporter har Moskvas flyplasser blitt rammet av gjentatte, midlertidige stenginger i 2026 som følge av Ukrainas langtrekkende dronekampanje .
Det som ga angrepet en særlig tydelig politisk ramme, var tidspunktet. Angrepet pågikk i timene før Zelenskyj etter planen skulle møte Trump i Det hvite hus 28. juli .
En tjenesteperson i Det hvite hus bekreftet møtet 24. juli. En ukrainsk kilde sa samtidig at Zelenskyj ønsket å reise til USA, men at teamet hans ventet på endelig bekreftelse av Trumps kalender . Besøket skulle også knyttes til begravelsen til senator Lindsey Graham, som døde 12. juli, ifølge ukrainske medier .
Zelenskyj sa før møtet at hjelp til å beskytte ukrainske byer mot russiske ballistiske missiler ville være et hovedtema . Ifølge UPI ønsket han amerikansk støtte til luft- og missilforsvar, i tillegg til et bredere samarbeid for å bidra til en raskere avslutning på krigen .
Angrepet viste – ifølge opplysningene fra russiske myndigheter – omfanget av Ukrainas evne til å gjennomføre langtrekkende droneoperasjoner mot mål dypt inne i Russland. Samtidig må både droneantallet og skadeomfanget leses med forbehold: Partene i krigen gir ofte ulike versjoner, og flere av meldingene er ikke uavhengig verifisert.
Likevel var kombinasjonen av omfang, branner, flyrestriksjoner og den diplomatiske timingen betydningsfull. Mens luftvernet var aktivert rundt den russiske hovedstaden, skulle Zelenskyj diskutere videre amerikansk militær støtte og Ukrainas behov for bedre missilforsvar med Trump i Washington.
Merk: Kildene inkluderer både nyhetsbyråer og generelle nettmedier. Påstander fra russiske myndigheter kan være vanskelige å verifisere uavhengig i en krigssituasjon. Der kildene oppgir ulike tall, er variasjonen gjengitt i teksten.