Kongressen gjorde senere forbudet til amerikansk lov gjennom forsvarsbevilgningen for budsjettåret 2020. Loven hindrer overføring av F-35-fly til Tyrkia så lenge landet beholder S-400-systemet .
Under NATO-toppmøtet i Ankara i juli 2026 signaliserte Trump at han heller mot å la Tyrkia komme tilbake i F-35-programmet. I et møte med president Recep Tayyip Erdoğan sa Trump også at USA ville oppheve sanksjonene som ble innført etter S-400-kjøpet:
«Vi kommer til å oppheve sanksjonene … Vi ønsker ikke å sanksjonere venner.»
Flere medier har rapportert at Trumps holdningsendring blant annet henger sammen med hans syn på Tyrkia som en mer pålitelig NATO-partner enn enkelte tradisjonelle europeiske allierte .
Trump har likevel ikke kunngjort at flyene faktisk skal leveres. Han har sagt at et mulig salg skal vurderes, samtidig som prosessen må forholde seg til lovverket og motstanden i Kongressen.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu gikk offentlig ut mot et mulig salg bare timer etter Trumps signaler. I et intervju med CNN advarte han om at avtalen ville «ødelegge maktbalansen i Midtøsten». Han sa også:
«Jeg mener ikke at de bør få F-35-fly eller motorer.»
Israel er det eneste landet i regionen som allerede opererer F-35. Landet ser flyet som en sentral del av sitt militære fortrinn – det som i amerikansk sikkerhetspolitikk ofte omtales som Israels «kvalitative militære overtak».
Netanyahus innvending handler derfor ikke bare om selve flysalget, men også om hvorvidt Tyrkia bør få tilgang til den mest avanserte amerikanske kampflyteknologien mens landet fortsatt har et russisk luftvernsystem.
Ifølge Axios, som siterte to tjenestemenn i Det hvite hus, ble Trump svært irritert over Netanyahus offentlige kritikk. Trump skal ha ment at Netanyahu ikke hadde noen rett til å blande seg inn i beslutningen .
«Ingen forteller meg hva vi bør selge.»
Konflikten fikk også en praktisk konsekvens. USAs forsvarsminister Pete Hegseth avlyste et planlagt møte med Netanyahu, der F-35-spørsmålet skulle diskuteres .
Uenigheten om F-35 er samtidig del av et bredere spenningsforhold mellom Trump og Netanyahu. De to lederne skal også ha hatt ulike syn på Iran-politikken og andre strategiske spørsmål.
Israelske medier har omtalt friksjon mellom dem på flere områder, men det foreliggende kildematerialet gir færre detaljer om de konkrete uenighetene om Iran. Det er derfor uklart hvor langt disse forskjellene strekker seg, utover at forholdet ikke er uten spenninger.
Den viktigste hindringen er juridisk, ikke politisk.
Amerikansk lov – blant annet sanksjonsloven CAATSA, som står for Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act, og en bestemmelse i forsvarsbevilgningen for 2020 – krever at Tyrkia fjerner S-400-systemet og tilhørende utstyr. Ankara må også forplikte seg til ikke å anskaffe tilsvarende russiske systemer i fremtiden .
Tyrkia har fortsatt S-400-systemet. Wall Street Journal har riktignok rapportert at Ankara undersøker muligheter for å kvitte seg med det for å rydde veien for F-35-fly . Det er imidlertid ikke bekreftet at systemet er fjernet.
Brevet bekrefter at de lovpålagte kravene fortsatt gjelder, blant annet at S-400-systemet må fjernes og at Tyrkia må overholde CAATSA .
Det betyr at selv om Trump politisk ønsker å gå videre, har den amerikanske regjeringen selv slått fast at Tyrkia foreløpig ikke oppfyller forutsetningene for et salg.
| Punkt | Status |
|---|---|
| Trumps politiske linje | Støtter å oppheve sanksjonene og vurderer F-35-salg til Tyrkia |
| CAATSA-sanksjonene | Trump har kunngjort at de skal oppheves |
| S-400 i Tyrkia | Systemet er fortsatt i Tyrkias besittelse; ingen bekreftet fjerning ved utgangen av juli 2026 |
| Lovforbudet mot F-35-overføring | Gjelder fortsatt og er nedfelt i forsvarsbevilgningen for 2020 |
| Utenriksdepartementets vurdering 22. juli | Tyrkia har «ennå ikke oppfylt» kravene for retur |
| Netanyahus holdning | Offentlig motstand; han mener avtalen vil ødelegge maktbalansen |
| Forholdet mellom Trump og Netanyahu | Spent etter Netanyahus offentlige kritikk |
Trump har vist tydelig politisk vilje til å gjenåpne F-35-sporet for Tyrkia og har sagt at CAATSA-sanksjonene skal oppheves. Det er likevel ikke nok til å utløse et flysalg.
Så lenge Tyrkia beholder S-400-systemet, står det amerikanske lovverket i veien. Utenriksdepartementets brev til Kongressen 22. juli gjør det klart at Ankara ikke oppfyller kravene i dag. Kongressen har dessuten vist tverrpolitisk motstand mot å sette kravene til side .
Et F-35-salg kan derfor først bli aktuelt dersom Tyrkia fjerner S-400-systemet og gir bindende garantier om at landet ikke vil anskaffe tilsvarende russisk utstyr – eller dersom Kongressen endrer loven.