Netanyahu–Rubio-samtalen og ICC-krisen: Slik passer juli-samtalen inn i USAs kamp mot domstolen

Netanyahu beskrev samtalen som en diskusjon om USAs kampanje mot domstolen, som han selv omtalte som en «korrupt klikk» . Uttalelsen ble gitt i starten av et regjeringsmøte, før Netanyahu skulle reise til Washington for å møte president Donald Trump .

Det gjør samtalen betydningsfull av to grunner: Den viser at Israel fulgte den amerikanske offensiven tett, og den kom på et tidspunkt da ICC allerede sto i en dyp ledelses- og legitimitetskrise.

Karim Khan ble fjernet etter historisk avstemning

Den 24. juli stemte ICCs medlemsforsamling, Assembly of States Parties (ASP), 82–13 for å fjerne sjefaktor Karim Khan. 15 land avsto .

Avstemningen kom etter en 18 måneder lang granskning av anklager om seksuell tjenesteforsømmelse overfor en yngre medarbeider. Khan hadde blitt suspendert i juni 2026 . Han har avvist anklagene og kalt prosessen ulovlig og urettferdig .

Dette var første gang en sjefaktor i ICCs historie ble fjernet fra embetet. Avgangen ble derfor et alvorlig institusjonelt tilbakeslag for domstolen – uavhengig av den bredere politiske striden rundt ICC.

USAs kampanje mot domstolen

Rubio lanserte 13. juli en omfattende amerikansk kampanje for å «demontere trusselen» ICC ifølge USAs utenriksdepartement. Han beskrev planen som et samlet myndighetstiltak for å systematisk sette domstolen ut av stand til å operere, etterforske amerikanske soldater eller tjenestepersoner og utfordre USAs suverenitet .

I et innlegg i The Wall Street Journal argumenterte Rubio for at ICC truer amerikansk suverenitet . Tiltakene som er omtalt, inkluderer diplomatisk press, mulig inndragning av visum, reiseforbud og sanksjoner mot ICC-ansatte. USA har også oppfordret allierte til å vende domstolen ryggen .

Amnesty International har kalt kampanjen «forkastelig» , mens ICC har forsøkt å stå imot presset . USA er ikke medlem av ICC, men domstolen kan likevel ha jurisdiksjon i enkelte situasjoner – blant annet når forbrytelser er begått på territoriet til et medlemsland eller av statsborgere fra et medlemsland.

Hvorfor er Venezuelas uttreden viktig?

Også 24. juli varslet Venezuela FN om landets «uopprettelige» beslutning om å trekke seg fra ICC. Venezuelas utenriksminister Felix Plasencia begrunnet beslutningen med det regjeringen kalte en geografisk skjevhet mot land i det globale sør, særlig i Afrika og Latin-Amerika .

USAs utenriksdepartement ønsket beslutningen velkommen og beskrev den nye venezuelanske overgangsregjeringens samarbeid med den amerikanskledede innsatsen mot ICC som et partnerskap . FNs menneskerettighetsmisjon kritiserte derimot uttreden og sa at den svekker muligheten til å holde ansvarlige for alvorlige forbrytelser .

Uttreden betyr heller ikke nødvendigvis at ICCs tidligere jurisdiksjon forsvinner med én gang. Kildene som ligger til grunn for denne gjennomgangen, gir ikke en full juridisk vurdering av Venezuelas uttreden eller alle tidsfristene som gjelder etter Roma-vedtektene. Det sikre er at beslutningen politisk kom på et svært følsomt tidspunkt for domstolen.

Hva skjer med arrestordren mot Netanyahu?

Arrestordren mot Netanyahu ble ikke direkte behandlet i de tilgjengelige kildene etter at Khan ble fjernet. Det er likevel viktig å skille mellom aktorens rolle og dommernes rolle:

• Khan var aktoren som ba om arrestordren.
• Arrestordrer utstedes av ICCs dommere, normalt i et forkammer, og ikke av aktoren alene.
• Khans avgang opphever derfor ikke automatisk arrestordren.
• USAs kampanje og Venezuelas varslede uttreden endrer heller ikke i seg selv arrestordrens rettslige status overfor de gjenværende medlemslandene.
• Israel er ikke medlem av ICC. Arrestordren får derfor først og fremst praktiske konsekvenser dersom Netanyahu reiser til et land som er part i Roma-vedtektene og som anser seg bundet av en plikt til å pågripe ham.

Det finnes imidlertid ingen offisiell ICC-uttalelse eller rettsavgjørelse i materialet som bekrefter arrestordrens status etter Khans avgang. På det foreliggende grunnlaget må konklusjonen derfor være at ordren fortsatt gjelder, med mindre domstolen formelt trekker den tilbake eller opphever den.

Slik henger hendelsene sammen

Konklusjonen

Netanyahu–Rubio-samtalen var ikke en isolert diplomatisk kontakt. Den fant sted i en uke der USA trappet opp en kampanje for å demontere ICC, domstolens sjefaktor ble fjernet, og Venezuela varslet uttreden.

Samtalen kan derfor leses som et uttrykk for høynivåkoordinering mellom Israel og USA mot en domstol som har utstedt arrestordre mot Netanyahu. Khans avgang gjør ikke automatisk arrestordren ugyldig, fordi den ble utstedt av dommere. Men kombinasjonen av amerikansk press, ledelseskrisen og Venezuelas uttreden svekker ICCs praktiske håndhevingskraft og politiske posisjon.