Guterres på Kypros: Et siste forsøk på å få fredsprosessen i gang

Besøket var samtidig et forsøk på å få liv i en prosess som har stått stille i flere år. Guterres’ periode som FNs generalsekretær utløper ved slutten av 2026, og det har derfor vært spekulert i om FN vil bruke de siste månedene til en ny, samlet innsats for å løse Kypros-konflikten .

Et tett program over tre dager

Guterres ankom mandag kveld 27. juli, sammen med en høytstående FN-delegasjon. Den inkluderte visegeneralsekretærene Rosemary DiCarlo og Jean-Pierre Lacroix .

På programmet sto møter med Nikos Christodoulides, president i Republikken Kypros og leder for den gresk-kypriotiske siden, og Tufan Erhürman, leder for den tyrkisk-kypriotiske siden. Guterres skulle også samle lederne til et felles møte og en privat middag .

Han besøkte dessuten Komiteen for savnede personer, som arbeider med å identifisere og finne personer som forsvant under konflikten. På den siste dagen holdt Guterres en pressekonferanse i FNs beskyttede område på øya .

Ingen ny, ferdig fredsplan – ennå

Forventningen var ikke at Guterres skulle komme med en komplett løsning på alle de politiske og konstitusjonelle spørsmålene. I stedet skulle han undersøke om konkrete tillitsskapende tiltak kunne kobles til en bredere politisk avtale .

En diplomatisk FN-kilde opplyste til Cyprus News Agency at Guterres ønsket konkrete resultater fra møtene i Nicosia før prosessen eventuelt kunne løftes til en uformell utvidet konferanse i «5+1»-formatet .

Formatet omfatter de to kypriotiske sidene, garantimaktene Hellas, Tyrkia og Storbritannia, samt FN. En slik konferanse vil ikke i seg selv være formelle fredsforhandlinger, men kan skape et politisk utgangspunkt for å gjenoppta dem.

Christodoulides hadde tidligere sagt at en konkret løsning kunne være klar innen utgangen av 2026, og hadde tatt til orde for en utvidet konferanse i løpet av sommeren . Regjeringens talsperson Konstantinos Letymbiotis understreket at Guterres’ besøk «ikke var seremonielt», men skulle bidra til å skape vilkårene for nye forhandlinger .

Hvorfor er Kypros fortsatt delt?

Kypros har vært delt siden 1974. Da fulgte en tyrkisk militær intervensjon etter et greskstøttet kupp på øya. I dag er Republikken Kypros, som er internasjonalt anerkjent og ledes av gresk-kyprioter, den sørlige delen av øya. I nord ligger Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, som bare er anerkjent av Tyrkia.

En FN-ledet buffersone skiller områdene, og FNs fredsbevarende styrke UNFICYP overvåker sonen. Fredsforhandlingene brøt sist sammen under konferansen i Crans-Montana i 2017 . Et uformelt møte i Genève i 2021 klarte heller ikke å finne tilstrekkelig felles grunnlag for å starte formelle forhandlinger igjen .

FNs personlige utsending, María Ángela Holguín, har reist mellom partene og hatt samtaler i Kypros, Hellas, Tyrkia, Storbritannia og Brussel som forberedelse til den nye diplomatiske innsatsen . FNs sikkerhetsråd slo i januar 2026 fast på nytt at en løsning må bygge på en føderasjon med to soner og to samfunn .

Et sjeldent høynivåbesøk

Besøket ble omtalt som «svært betydningsfullt» av kypriotiske og FN-tjenestemenn, først og fremst fordi det var første gang på 16 år at en sittende FN-generalsekretær besøkte øya. Forrige gang var da Ban Ki-moon reiste til Nicosia i februar 2010 .

Tidspunktet gir besøket ekstra tyngde. Guterres’ andre og siste periode som generalsekretær avsluttes 31. desember 2026, og analytikere har beskrevet dette som et «nå eller aldri»-vindu for å sette fart på en av FNs lengstvarende fastlåste konflikter .

Den gresk-kypriotiske regjeringen sa at den var «forsiktig optimistisk» . Erhürman håpet på sin side at møtene kunne gjøre det lettere for de to sidene å «forstå hverandre bedre» .

Det betyr likevel ikke at en avtale er nær. Besøket kan imidlertid bli et avgjørende forsøk på å hindre at delingen av Kypros blir enda vanskeligere å reversere – og på å sikre at en føderal løsning fortsatt står på den diplomatiske dagsordenen .