Intervensjonene ble utført under NATOs kommando og kontroll, der rumenske F-16 og italienske Eurofighter Typhoon samarbeidet om å avskjære inntrengerne.
NATO fordømte Galați-angrepet i mai, og generalsekretær Mark Rutte sa at alliansen var «forberedt på å forsvare hver tomme» av sitt territorium. Under inntrengingene i juli ble avskjæringer utført under NATOs kommando og kontroll, og en senior talsmann for alliansen kalte krenkelsene «uakseptable og uutholdelige». NATO har imidlertid ikke aktivert Artikkel 5 om kollektivt forsvar, ettersom inntrengingene blir sett på som gjentatte luftromskrenkelser snarere enn et «vedvarende» angrep som utløser kollektivt forsvar. USAs ambassadør til NATO, Matthew Whitaker, lovet at alliansen vil «forsvare hver tomme» av sitt territorium.
Romanias beslutning om å utvise en russisk diplomat og kalle hjem ambassadøren markerer en betydelig forverring i bilaterale forhold, drevet av økende hyppighet og alvorlighetsgrad av droneinntrenginger. De tre påfølgende F-16-nedskytingene representerer et historisk første for et NATO-medlemsland, og den diplomatiske responsen signaliserer at București ikke lenger er villig til å behandle disse krenkelsene som bare et «spillover» fra krigen i Ukraina.