Siemens og NVIDIA vil gjøre KI-agenter til selvkontrollerende brikkeingeniører

EDA står for electronic design automation – programvaren som brukes til å planlegge, konstruere, simulere og kontrollere elektroniske kretser og brikker.

Det avgjørende er ikke bare at agenten kan foreslå endringer. Arkitekturen legger inn en obligatorisk verifiseringsport: En KI-agent kan ikke gå videre med en designbeslutning før den har fått godkjent resultat fra Calibre eller Questa One, Siemens’ verktøy for henholdsvis fysisk verifisering og funksjonell simulering .

NVIDIAs NeMo Gym brukes i forsterkningslæringen som trener agentene. Siemens og samarbeidspartnerne har samtidig rapportert en tidobling i bibliotekdekningen . Arbeidsflyten skal også fungere sammen med Siemens-plattformen Intelligence Center X .

I praksis kan agentene tolke spesifikasjoner, utføre ingeniøroppgaver, foreslå reparasjoner og kontrollere resultatene. Men de kan ikke godkjenne en chip for produksjon – såkalt tapeout – uten å passere tradisjonelle, deterministiske verktøy.

Det er nettopp dette som skiller modellen fra en vanlig KI-assistent: Agenten får ikke siste ord. Den må få arbeidet sitt kontrollert av verktøy som avgjør om designet faktisk tilfredsstiller fysiske og funksjonelle krav .

Fem EDA-grep som flytter Siemens oppover i verdikjeden

Selvverifisering er bare én del av Siemens’ større satsing på EDA. I 2026 har selskapet styrket porteføljen både tidlig og sent i brikkedesignprosessen:

• ASTER Technologies – tilfører programvare for testverifisering og ingeniørarbeid knyttet til produksjon av kretskort .
• Canopus AI – gir Siemens KI-basert måleteknologi og inspeksjon for halvlederproduksjon .
• Insight EDA – bidrar med løsninger for kretspålitelighet, integrert i Calibre-porteføljen .
• Precision Innovations – den planlagte transaksjonen tilfører KI-drevet brikkeplanlegging og designutforskning basert på åpen kildekode-rammeverket OpenROAD. Det gir Siemens en sterkere posisjon i den tidlige SoC-planleggingen, før selve layout- og verifiseringsfasen .
• Defacto Technologies – tilfører automatisert utvikling av systembrikker på registeroverføringsnivå, kjent som RTL .

Precision Innovations- og Defacto-avtalene ble annonsert like før DAC. De passer direkte inn i fortellingen om selvverifiserende KI: Siemens forsøker å flytte agentene fra oppgaver sent i designløpet til beslutninger om arkitektur, planlegging og tidlige avveininger .

For en SoC handler disse avveiningene ofte om PPA – strømforbruk, ytelse og areal. Jo tidligere utviklerne kan utforske alternativene, desto færre kostbare designrunder kan være nødvendig senere i prosessen .

Agentisk KI var DACs store tema

Agentisk KI var blant de mest fremtredende temaene på DAC 2026. Siemens skrev på forhånd at dette utvilsomt ville bli en av konferansens største samtaler . En egen TechTalk skulle samtidig undersøke hvor teknologien allerede gir målbar verdi, og hvor forventningene fortsatt er større enn den praktiske effekten .

De store EDA-leverandørene presenterte ulike svar på spørsmålet om hvordan autonome agenter skal kunne brukes i produksjon:

• Synopsys satser på en åpen og interoperabel agentisk KI-stakk. Selskapet lanserte to arbeidsflyter utviklet sammen med Microsoft og brukt av AMD, tilgjengelig for evaluering på Microsoft Discovery . Demonstrasjonen viste team av spesialiserte agenter som fordeler oppgaver mellom design, verifisering, begrensninger og feilsøking .
• Cadence viste Cadence ChipStack sammen med NVIDIA OpenShell. Her ble autonome RTL-verifiseringssløyfer demonstrert, med en påstått reduksjon i verifiseringstid fra uker til timer .
• Bronco AI presenterte en produksjonsrettet referansemetode for KI-basert designverifisering, basert på utrullinger fra blokknivå til komplette SoC-design .
• ChipAgents og andre oppstartsbedrifter viste frem autonome brikkedesignverktøy gjennom livedemonstrasjoner og tekniske sesjoner .

Fra imponerende demoer til godkjent design

Det som binder kunngjøringene sammen, er et tydelig skifte bort fra KI som ren demonstrasjonsteknologi. Bransjen forsøker å bygge produksjonsklare og etterprøvbare agentiske arbeidsflyter.

Strategiene er imidlertid forskjellige. Siemens legger vekt på en fysisk kontrollsløyfe der Calibre og Questa One fungerer som portvoktere. Synopsys fremhever en åpen og interoperabel plattform, mens Cadence viser GPU-akselererte agentløkker for verifisering.

Tillitsproblemet forsvinner ikke bare fordi en agent kan utføre flere oppgaver på egen hånd. I brikkedesign må resultatet kunne dokumenteres, gjentas og godkjennes før det går videre til produksjon. Det er derfor de etablerte EDA-leverandørenes verktøy, formater, sertifiseringer og signoff-prosesser fortsatt er så viktige .

Siemens’ modell er det tydeligste forsøket hittil på å kombinere autonomi med denne typen kontroll: KI-agenten får arbeide selvstendig, men må hele tiden svare for seg overfor deterministiske motorer som vurderer om designet faktisk holder mål.