Super-El Niño og oljesjokk: Derfor frykter økonomer høyere matpriser og stagflasjon

Begrepet super-El Niño er ikke en formell vitenskapelig kategori, men brukes vanligvis om et El Niño med havoverflatetemperaturer minst 2 grader over normalen i det østlige og sentrale tropiske Stillehavet . Slike temperaturendringer kan forstyrre nedbør, tørke- og flommønstre over store deler av verden – og dermed også jordbruksproduksjonen.

Samtidig kommer risikoen på toppen av høye oljepriser knyttet til konflikten i Midtøsten. Dyrere olje gjør diesel, gjødsel og transport kostbarere. Resultatet kan bli en dobbel forsyningssjokk: mindre matproduksjon samtidig som innsatskostnadene øker.

JPMorgan: Matinflasjonen kan øke med opptil 1,5 prosentpoeng

JPMorgan-økonomer anslår at et super-El Niño alene kan løfte den globale matvareinflasjonen med rundt 0,7 prosentpoeng på det høyeste. Den største effekten kommer vanligvis fire til åtte måneder etter at værforstyrrelsen har begynt å påvirke produksjonen .

Dersom værfenomenet kombineres med krigsrelaterte oljeprishopp, kan den samlede effekten på matvareinflasjonen bli 1,3–1,5 prosentpoeng . Banken anslår samtidig at dobbeltsjokket kan legge rundt 0,3 prosentpoeng til den globale hovedinflasjonen neste år .

JPMorgan peker på India, Indonesia, Brasil og Colombia som særlig utsatte fremvoksende økonomier. I disse landene utgjør mat en relativt stor del av husholdningenes forbruk, samtidig som landbruket spiller en viktigere rolle i økonomien enn i mange rike land .

Banken vurderer sannsynligheten for at El Niño utvikler seg til en «svært kraftig» eller «super» hendelse til 81 prosent innen utgangen av 2026. Det er samtidig 97 prosent sannsynlighet for at forholdene varer inn i 2027 .

Afrika kan bli rammet på flere fronter

Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) advarer om at et super-El Niño kan føre til et samlet økonomisk tap på 10–20 milliarder dollar i berørte afrikanske land, ifølge bankens øverste klimaekspert Anthony Nyong .

Jordbruket ventes å ta den største støyten. Tørke, uforutsigbar nedbør og flom kan svekke avlinger og husdyrhold, forverre matsikkerheten og i hardt rammede områder utløse omfattende migrasjon .

Konsekvensene kan også spre seg til statsfinansene og banksektoren. Ødelagt infrastruktur og høyere kostnader kan gjøre det vanskeligere for allerede pressede land å betjene gjeld .

AfDBs økonomiske utsikter for Afrika viste allerede en gjennomsnittlig inflasjon på rundt 17–18 prosent i 2024, med vedvarende høye matvarepriser. Et kraftig El Niño vil dermed treffe et kontinent som allerede har et krevende utgangspunkt . Banken har også advart om risiko for sosial uro i Nigeria, Etiopia, Angola og Kenya dersom drivstoff- og råvareprisene fortsetter å stige .

Asia og Latin-Amerika: Ulik risiko, samme problem

Allianz Research anslår at Indonesia kan få den største effekten på matvareinflasjonen i Asia, med en økning på 2,3 prosentpoeng. Malaysia og Filippinene ventes å bli mindre utsatt, med rundt 0,7 prosentpoeng .

I Latin-Amerika peker analysene på Colombia, Peru og Brasil som land med betydelig press på matprisene . Colombia er også blitt trukket frem som regionens mest sårbare økonomi i en analyse fra UBS .

Sentralbankene i Filippinene, Indonesia og India kan bli nødt til å heve renten ytterligere eller utsette rentekutt til 2027. Malaysia og Thailand ventes i større grad å holde renten uendret .

Handelsrestriksjoner kan forsterke problemet. Eksportforbud fra store landbruksprodusenter som India, Thailand og Vietnam kan dempe prispresset hjemme, men samtidig gjøre mat dyrere i land som er avhengige av import .

India gir et tidlig varsel

Indias konsumprisvekst steg til 4,38 prosent i juni, høyere enn ventet. Det var første gang på nær halvannet år at inflasjonen kom over målet til Indias sentralbank, etter at høyere mat- og drivstoffkostnader hadde spredd seg i økonomien .

Nye spenninger rundt Hormuzstredet kan gi ytterligere press på oljeprisene, mens et El Niño i utvikling øker risikoen for dyrere mat . Sentralbanksjef Sanjay Malhotra har samtidig sagt at utsiktene for matprisene er usikre på grunn av en svakere sørvestmonsun enn normalt. Sentralbanken har anslått en inflasjon på 5,1 prosent resten av regnskapsåret .

Risikoen for stagflasjon setter sentralbankene i en skvis

Den største økonomiske faren er en stagflasjonssituasjon: Prisene på mat og energi stiger samtidig som jordbruket svekkes, innsatskostnadene øker og den økonomiske veksten bremser .

Fremvoksende økonomier er spesielt sårbare fordi mat utgjør en stor del av konsumprisindeksen. Ifølge IMF-data gjengitt av Bloomberg utgjør mat rundt 46 prosent av inflasjonskurven i India, 36 prosent i Thailand og 33 prosent i Indonesia .

«Vi gikk inn i året med mange sentralbanker som mente de hadde rom for å kutte renten. Nå ser vi sentralbanker som stanser kuttene – og noen som hever renten», sa Gillian Edge, ifølge Reuters .

Et globalt prispress med flere drivere

Verdensbanken anslår at den globale hovedinflasjonen vil stige til 4 prosent i år, blant annet som følge av høyere energikostnader i både avanserte økonomier og fremvoksende land . Banken advarer om at et kraftigere El Niño, alene eller sammen med langvarig konflikt, økt etterspørsel etter biodrivstoff eller nye eksportrestriksjoner, kan sende matvareprisene langt over dagens prognoser .

En analyse fra Den europeiske sentralbanken har tidligere anslått at et kraftig El Niño kan løfte globale råvarepriser på mat med opptil 9 prosentpoeng ett år etter sjokket . Samtidig har Verdens meteorologiorganisasjon bekreftet at et super-El Niño er under utvikling og advart om alvorlige konsekvenser for sårbare befolkningsgrupper .

Kornlagrene beskrives riktignok som tilstrekkelige av enkelte analytikere . Men når klimarisiko, geopolitikk, energi og handelsrestriksjoner virker samtidig, mener prognosemakere at risikoen for høyere priser er tydelig skjev på oppsiden .