Han beskrev dette som et øyeblikk han hadde ventet på hele livet, og antydet at superintelligens kan være nærmere enn mange tror . Samtidig advarte han mot faren for «AI-autoritærisme» dersom teknologien samles hos for få aktører .
Singulariteten er imidlertid ikke en entydig, vitenskapelig definert milepæl. Altman bruker begrepet om en periode med rask og selvforsterkende AI-utvikling. Det betyr ikke nødvendigvis at dagens systemer allerede er fullt selvforbedrende eller overgår mennesker på alle områder.
Altman avviste også forestillingen om at AI automatisk vil gi samfunnet en firedagersuke – eller enda kortere arbeidsuker.
«Teknologi har lenge lovet folk at de skal jobbe mindre og få all denne fritiden ... Men på en eller annen måte får vi aldri den lovede firedagersuken i stor skala i samfunnet. Og jeg forventer ikke at AI skal endre på det.»
Resonnementet hans er at økt produktivitet ikke nødvendigvis blir omsatt til færre arbeidstimer. Når AI gjør det mulig å produsere mer, vil mennesker og selskaper i stedet forsøke å få et forsprang på konkurrentene.
«Folk er konkurranseorienterte. De vil komme foran hverandre. Og derfor jobber de mer», sa Altman .
Med andre ord: Flaskehalsen er ikke hva teknologien kan gjøre, men hva mennesker velger å gjøre med produktivitetsgevinsten.
Altman står dermed i et tydelig spenningsforhold til OpenAIs eget politikkdokument, Industrial Policy for the Intelligence Age.
Det 13 sider lange dokumentet, publisert i april 2026, skisserer omfattende økonomiske tiltak for en tid med superintelligens . Blant forslagene er tidsavgrensede forsøk med en 32-timers arbeidsuke fordelt på fire dager – uten lønnskutt .
OpenAI argumenterte for at effektiviseringsgevinstene fra AI bør «omsettes til varige forbedringer i arbeidstakernes goder», blant annet mer fritid . Dokumentet foreslo også et offentlig formuesfond, portable velferdsgoder, skatter på automatisert arbeid og sikkerhetsnett som automatisk utløses ved økonomiske sjokk .
Altman sa til Axios at dokumentet var «et utgangspunkt, ikke en oppskrift» . Det kan gi en mulig forklaring på spriket: Politikkdokumentet beskriver hva OpenAI mener myndigheter bør forsøke å få til, mens podcastuttalelsen beskriver hva Altman tror faktisk vil skje når konkurransen tilspisses.
Men forklaringen fjerner ikke selvmotsigelsen. Selskapet anbefaler at arbeidsuken kortes ned, mens toppsjefen sier at menneskelig konkurranse trolig vil hindre nettopp dette.
Altman er langt fra alene om å spå store endringer i arbeidslivet. Men andre næringslivsledere trekker en helt annen konklusjon enn ham.
Jamie Dimon, sjef for JPMorgan Chase, har spådd at AI kan gi en arbeidsuke på tre og en halv dag innen 30 år . I et intervju med CBS sa han at «barna dine sannsynligvis jobber tre og en halv dag i uken» .
Spådommen bygger delvis på erfaringer fra hans egen bank. JPMorgan har rundt 600 AI-applikasjoner i produksjon, og omtrent 150 000 av bankens rundt 300 000 ansatte bruker AI-verktøy hver uke. Ifølge tallene som er omtalt, sparer de rundt fire timer hver, tilsvarende 600 000 arbeidstimer i uken . Dimon har også sagt at AI allerede «gjør all aksjesikringen» i banken .
Samtidig har Dimon vært en av de tydeligste forkjemperne for fysisk tilstedeværelse på kontoret. JPMorgan har krevd at ansatte møter på arbeidsplassen fem dager i uken. Det skaper et tydelig spenn mellom dagens kontorkrav og visjonen om en langt kortere arbeidsuke i fremtiden .
Eric Yuan, grunnlegger og sjef for Zoom, har lagt en enda kortere tidslinje til grunn.
«Jeg hater å jobbe fem dager», sa Yuan til The Wall Street Journal. Han mener en tredagersuke kan bli normalen i løpet av fem år, etter hvert som AI-agenter tar over rutineoppgaver som koordinering, e-post og møtelogistikk .
På konferansen TechCrunch Disrupt 2025 beskrev han også AI-baserte «digitale tvillinger» som kan delta i møter på vegne av brukeren . Tanken er at slike verktøy skal frigjøre tid til viktigere oppgaver – og gjøre det mulig å jobbe betydelig mindre.
Bill Gates har også spådd at AI kan gjøre tre- eller firedagersuke mulig, men har samtidig understreket at overgangen vil bli forstyrrende og ikke skjer av seg selv . Flere artikler har satt Gates i samme gruppe som Dimon, Yuan og Nvidias toppsjef Jensen Huang – ledere som offentlig har sett for seg kortere arbeidsuker som følge av AI .
De optimistiske spådommene møter foreløpig flere utviklingstrekk i arbeidslivet.
Flere selskaper krever mer kontortid. Siden 2023 har banker på Wall Street, store teknologiselskaper og konsulentselskaper strammet inn kravene til fysisk oppmøte. Det gjelder blant annet Goldman Sachs, JPMorgan, Amazon, Google, Apple og Meta. Dimons eget femdagerskrav i JPMorgan illustrerer motsetningen godt: Den samme toppsjefen som spår en arbeidsuke på tre og en halv dag om noen tiår, krever i dag fem dager på kontoret.
AI har ofte forsterket «alltid på»-kulturen. Ansatte møter høyere forventninger om raske svar på e-post og meldinger, mer AI-assistert produksjon og lengre perioder der de er tilgjengelige. I stedet for å redusere arbeidsmengden kan verktøyene dermed føre til at arbeidsgiverne forventer mer produksjon på samme tid.
Ingen stor arbeidsgiver har innført firedagersuke i stor skala som en direkte følge av AI-gevinster. Forsøkene er fortsatt eksperimentelle eller foreslåtte. OpenAIs dokument anbefaler tidsavgrensede piloter som skal «insentivere» arbeidsgivere og fagforeninger til å prøve 32-timersuke – det er ikke det samme som at selskapet selv har innført ordningen .
Det brede lederbildet er derfor ikke nødvendigvis at AI vil gi kortere arbeidsuker, men at AI kan gjøre det mulig.
Altman representerer den mer pessimistiske eller realistiske tolkningen: Teknologien endrer ikke menneskers konkurranseinstinkt. Når produktiviteten øker, øker også ambisjonene, målene og presset.
Dimon og Yuan ser derimot for seg at teknologien vil endre rammene så mye at samfunnet til slutt velger mer fritid. Foreløpig er det først og fremst den første virkeligheten mange kunnskapsarbeidere kjenner igjen: høyere produksjonskrav, mer digital tilgjengelighet og strengere forventninger om fysisk oppmøte.
Den mest nøkterne konklusjonen er kanskje at teknologien utvikler seg raskere enn institusjonene som skal fordele gevinstene. AI kan frigjøre tid. Men om tiden faktisk blir arbeidstakernes, avgjøres ikke av algoritmene alene – det avgjøres av arbeidslivets regler, forhandlingsmakt og hva selskaper og myndigheter velger å prioritere.