Derfor kan ECB heve renten i september

Frykter at energiprisene setter seg i lønninger og priser

Hovedargumentet hans er faren for såkalte andrundeeffekter. Begrepet beskriver hvordan et første prissjokk – for eksempel dyrere olje og gass – kan spre seg videre til lønninger, tjenester og andre varer.

Kazimir mener slike effekter allerede er i ferd med å oppstå etter energiprisoppgangen, og at de kan bli langvarige uten en tydelig reaksjon fra ECB . Han har også argumentert for at selv en eventuell fredsavtale mellom USA og Iran ikke nødvendigvis vil bringe inflasjonen raskt tilbake til ECBs mål på 2 prosent .

ECB har tidligere sagt at banken ikke vil nøle med å handle dersom inflasjonen står over målet over lengre tid .

Dette gjør Kazimir tydelig mer haukaktig enn kollega Kocher. Kocher sa 24. juli at han ikke ser «harde bevis» på andrerundeeffekter ennå, men at ECB vil gripe inn dersom inflasjonsutsiktene forverres . Uenigheten viser at det styrende rådet går inn i septembermøtet med større intern splittelse enn tidligere.

Hvorfor juli-pausen ikke nødvendigvis var rentetoppen

ECB holdt renten uendret etter møtet 22.–23. juli. Beslutningen var enstemmig, men ECB-president Christine Lagarde bekreftet at enkelte sentralbanksjefer hadde vurdert om en ny renteheving allerede var riktig .

I uttalelsen etter møtet skrev ECB at banken følger nøye med på virkningen av stigende energipriser, inkludert indirekte effekter og andrerundeeffekter . Samtidig ble det ikke gitt noe løfte om en bestemt rentevei.

Kazimirs utspill passer derfor inn i bildet som ble tegnet i juli: Renten ble holdt i ro, men døren ble ikke lukket for nye hevinger. Markedene tolket pausen som et midlertidig stopp – ikke nødvendigvis som slutten på rentehevingssyklusen. Det er allerede priset inn rundt to rentehevinger til innen utgangen av året, med septembermøtet 9.–10. september som første mulighet .

Inflasjonen kan nå 3,4 prosent

ECB-medarbeidernes siste makroøkonomiske prognoser fra juni gir støtte til den haukaktige linjen . Prognosene viser:

• Inflasjonen målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen (HICP) kan nå 3,4 prosent i tredje og fjerde kvartal 2026.
• Inflasjonen ventes å holde seg over 3 prosent til tidlig i 2027.
• Veksten i euroområdet anslås til 0,8 prosent i 2026, før den tar seg opp til 1,2 prosent i 2027 og 1,5 prosent i 2028 .

ECB understreker samtidig at utsiktene er svært usikre. Dersom oljeprisene faller i tråd med futuresmarkedet, kan inflasjonen vende tilbake til målet på 2 prosent i 2028. Krigen i Midtøsten gjør imidlertid prognosene mer usikre .

Også forventningene blant profesjonelle prognosemakere har beveget seg opp. I ECBs undersøkelse for andre kvartal 2026 ble inflasjonsforventningen for året revidert markant opp til 2,7 prosent. Langsiktige forventninger forble likevel på 2 prosent .

Det er en kraftig endring fra desember 2025, da ECB-medarbeiderne ventet en gjennomsnittlig inflasjon på bare 1,9 prosent i både 2026 og 2027 . Det energidrevne sjokket har dermed snudd mye av bildet på kort tid.

Septembermøtet blir en test på rådets styrkeforhold

Kazimir leder nå presset for en renteheving i september, men han står ikke alene – og heller ikke uten motstand:

• Christine Lagarde: Presenterte den enstemmige rentepausen i juli, men bekreftet at noen medlemmer hadde diskutert en ny heving. Hun understreket at ECB vil være avhengig av nye data og ikke forhåndsbinder seg til en bestemt beslutning .
• Kocher: Mener det foreløpig ikke finnes tydelige bevis på andrerundeeffekter, men vil handle dersom inflasjonsutsiktene blir dårligere .
• Tidligere konsensus: I referatet fra ECB-møtet i september 2025 het det at det hadde dannet seg en konsensus om at renten var på et «godt sted» og nær slutten på renteprosessen . Energikrisen og konflikten i Midtøsten har siden bidratt til å bryte opp denne enigheten.

Hva betyr dette for markedet?

Markedets forventning er allerede at ECB kan stramme inn mer. Etter julimøtet skrev Reuters at sentralbanken hadde latt det være rom for nye rentehevinger fordi den økte konflikten i Midtøsten igjen hadde presset energiprisene opp .

For boliglån, bedrifter og investorer betyr det at rentetoppen i euroområdet fortsatt ikke er sikker. En renteheving i september er ikke avgjort, men Kazimirs utspill gjør den til et tydelig alternativ – særlig dersom augusttallene for inflasjon bekrefter at prispresset er i ferd med å feste seg.

Kort fortalt: Kazimir mener ECB bør handle før energisjokket blir til varig inflasjon i hele økonomien. Julipausen var enstemmig, men ikke nødvendigvis et tegn på at rentehevingssyklusen er over. Septembermøtet blir den første store testen på om ECBs hauker får gjennomslag, eller om rådet velger å vente på flere data.

Den endelige beslutningen vil avhenge av utviklingen de neste ukene, blant annet augustinflasjonen og de nye prognosene fra ECB-medarbeiderne som skal legges frem i september.