Nokias kvartalstall var gode på enkelte områder, men langt fra entydige:
Det er denne kombinasjonen som forklarer markedsreaksjonen: Nokia slo forventningene på et justert resultatmål, men tallene for kontantstrøm og rapportert lønnsomhet var langt svakere.
AI- og nettskyvirksomheten var kvartalets klare lyspunkt:
Problemet er at ordre ikke er det samme som inntekter – og inntekter er ikke det samme som kontanter. Nokia beskrev ordrebildet som «klumpete», og ledelsen advarte om at mangel på minnekomponenter kan forsinke når ordrene blir bokført som inntekter . Bare rundt halvparten av ordreinngangen på 2,8 milliarder euro ble ventet å bli omgjort til inntekter innen tolv måneder .
For de mer pessimistiske analytikerne er nettopp dette hovedrisikoen: AI-etterspørselen er sterk, men effekten på Nokias samlede resultat kommer kanskje for sent – eller med for lave marginer.
Til tross for resultatfremgangen falt Nokia-aksjen 5,35 prosent 24. juli og stengte på 9,73 dollar, det laveste sluttkursnivået siden april 2026 . I Helsingfors falt aksjen på det meste 10,3 prosent, etter et forsiktig utsyn og bekymringer for hvor raskt ordre blir omgjort til inntekter .
Fallet fjernet også oppgangen på rundt 5 prosent fra dagen før resultatfremleggelsen . Mot slutten av juli handlet Nokias amerikanske ADR omtrent 44 prosent under junitoppen på 17,45 dollar .
Markedet straffet med andre ord ikke nødvendigvis Nokia for manglende AI-vekst. Investorene stilte heller spørsmål ved hvor mye av veksten som faktisk blir synlig i kontantstrøm og lønnsomhet de neste kvartalene.
De to bankenes vurderinger oppsummerer den bredere analytikerdebatten.
Barclays, med analytiker Simon Coles, kuttet kursmålet fra 8,50 til 8,00 euro og gjentok anbefalingen Underweight/Sell . Banken ser betydelige, strukturelle motvinder i Nokias tradisjonelle telekomutstyrsvirksomhet. I Barclays’ scenario er ikke den raskt voksende AI- og nettskyvirksomheten stor nok til å kompensere for svakere etterspørsel i kjerneområdene.
Deutsche Bank har et mer langsiktig og konstruktivt syn. Banken beholdt Buy-anbefalingen, men kuttet samtidig kursmålet fra 13,50 til 11,50 euro, ifølge markedsdata fra 27. juli 2026 . En tidligere analyse fra februar viste et kursmål på 6,50 euro da aksjen sto i 5,49 euro .
Forskjellen ligger derfor ikke først og fremst i om AI-veksten finnes. Begge banker ser den. Uenigheten handler om hvor raskt veksten kan bli stor og lønnsom nok til å endre hele Nokias økonomiske profil.
Barclays og Deutsche Bank er del av en langt bredere splittelse:
| Optimistisk leir | Pessimistisk leir |
|---|---|
| Danske Bank – Kjøp, kursmål 14 euro; mener Nokia er på vei bort fra avhengigheten av tradisjonelt telekomutstyr og mot AI-infrastruktur | Barclays – Selg, kursmål 8 euro; peker på strukturell svakhet i Nokias eldre virksomhet |
| SEB – Oppgradert til Kjøp med kursmål 12 euro; venter ordreinngang på 1,2 milliarder euro per kvartal i AI- og nettskysegmentet | DNB Carnegie – Nedgradert til Selg med kursmål 8,40 euro; mener AI-rallyet gikk for langt, for raskt |
| Deutsche Bank – Kjøp, kursmål 11,50 euro | Landesbank Baden-Württemberg – Selg, kursmål 9,75 euro |
Gjennomsnittlig kursmål for Nokias amerikanske ADR var rundt 12,57 dollar mot slutten av juli. Det tilsvarte en indikert nedside på om lag 8,4 prosent fra sluttkursen på 13,72 dollar 23. juni .
Spriket mellom det høyeste kursmålet i oversikten, 14 euro fra Danske Bank, og Barclays’ 8 euro er 75 prosent . Et så stort spenn viser at markedet fortsatt er usikkert på hva Nokia egentlig skal verdsettes som.
AI- og nettskyinntektene doblet seg, og ordreinngangen var sterk. Men virksomheten utgjør fortsatt bare rundt 9 prosent av Nokias samlede inntekter, og har derfor begrenset effekt på konserntallene alene . Spørsmålet er om marginene og kontantstrømmen vil forbedres før investorene mister tålmodigheten .
Selv de mest optimistiske analysene må ta høyde for svakere markeder for tradisjonelt telekomutstyr, begrensninger i minnetilgangen og risiko knyttet til gjennomføringen av omstillingen . Nokias kjernevirksomhet innen telekomnettverk står fortsatt for over 90 prosent av inntektene og vokste bare 4 prosent i andre kvartal .
Barclays vurderer først og fremst hva Nokia kan levere mens den gamle virksomheten fortsatt tynger resultatene. Deutsche Bank ser lenger frem og legger større vekt på muligheten for at AI-infrastruktur blir en varig vekstmotor.
Dermed kan begge kursmålene være logiske innenfor hvert sitt scenario: Nokia som et presset telekomselskap med en lovende nisje, eller Nokia som en gryende AI-infrastrukturleverandør.
Resultatfremgangen var ikke nok til å overbevise markedet. Negativ fri kontantstrøm, store restruktureringskostnader og usikkerhet rundt når AI-ordrene blir til inntekter, overskygget den sterke utviklingen i justert driftsresultat .
Barclays’ og Deutsche Banks kursmål er ikke nødvendigvis motstridende. De representerer to ulike vurderinger av den samme overgangen.
Barclays ser for seg at omstillingen tar for lang tid og koster for mye til å redde den samlede investeringshistorien. Deutsche Bank tror på sin side at AI-infrastrukturboomen kan akselerere raskt nok til å løfte Nokia før den tradisjonelle telekomvirksomheten trekker selskapet ned.
De neste to kvartalene blir derfor viktige. Særlig må investorene følge med på fri kontantstrøm, konverteringen av AI-ordrer til inntekter og om veksten gir bedre marginer – ikke bare høyere ordrevolum.