Gassprisene faller kraftig – men Europas energikrise er langt fra over

Men prisfallet betyr ikke at Europas energiproblemer er løst. Gasslagrene er fortsatt uvanlig lite fylt, Qatars LNG-kapasitet er svekket i flere år, og skipstrafikken gjennom Hormuzstredet er fortsatt langt fra normal. Her er hva som drev prisfallet – og de fem viktigste risikoene som fortsatt ligger i bakgrunnen.

Derfor falt gassprisene mandag

USA sluttet å angripe Iran etter 13 sammenhengende netter med bombing. Samtidig signaliserte Teheran at landet ville stanse gjengjeldelsesangrep mot mål i regionen .

For energimarkedene reduserte dette frykten for nye angrep på skip, havner og energianlegg. Investorer begynte også å prise inn muligheten for at Hormuzstredet – et av verdens viktigste knutepunkter for energitransport – igjen kan åpnes mer fullstendig .

Den nederlandske TTF-kontrakten, som fungerer som en sentral referansepris for europeisk gass, åpnet rundt 49 euro per megawattime. Fredag lå prisen rundt 59 euro. Fallet ble rapportert til mellom 7 og nesten 9 prosent, avhengig av tidspunktet for målingen . Brent-olje falt samtidig til omtrent 90 dollar fatet i asiatisk handel .

Prisnedgangen kom etter at TTF-prisen uken før hadde steget over 60 euro per megawattime – det høyeste nivået på fire måneder. Da var markedet særlig bekymret for vinterforsyningen etter at USA trappet opp bombingen .

Europas gasslagre er fortsatt under press

Den kortsiktige lettelsen endrer lite på den underliggende lagersituasjonen. Midt i juli var EUs gasslagre anslagsvis 53 prosent fulle . Innen 24. juli var nivået rapportert til rundt 49 prosent, mot nær 60 prosent på samme tidspunkt året før .

Utgangspunktet var svakt allerede i slutten av april. Da var lagrene bare 31 prosent fulle – det laveste nivået for årstiden siden 2022. En kald vinter hadde tappet reservene, mens høye priser hadde gjort det mindre attraktivt for aktørene å kjøpe inn gass til lagring .

EUs regelverk har som mål at lagrene skal være 90 prosent fulle innen 1. november hvert år . Med rundt 100 dager igjen ville Europa måtte øke fyllingsgraden med omtrent 39 prosentpoeng. Innfyllingen i juni lå allerede bak det som normalt trengs for å nå målet .

Europakommisjonens gasskoordineringsgruppe sa 1. juli at det ikke var noen «umiddelbar bekymring» for forsyningssikkerheten neste vinter. Gruppen vurderte samtidig at 80 prosent fyllingsgrad ville være tilstrekkelig for å sikre forsyningen . Kommisjonen understreket likevel at lagrene fortsatt ligger under nivåene fra før energikrisen .

Fem risikoer som prisfallet ikke fjernet

1. Pausen mellom USA og Iran er skjør

Dette er ikke første gang markedet har fått håp om en varig våpenhvile. USA og Iran inngikk en to ukers våpenhvile 8. april. Den ble senere forlenget med 60 dager gjennom et omforent memorandum 14. juni, men brøt sammen i begynnelsen av juli da USA anklaget Iran for å ha brutt vilkårene og gjenopptok angrepene .

Konflikten trappet deretter kraftig opp. Da USA utvidet bombekampanjen, steg den europeiske gassprisen til en topp på over 60 euro per megawattime 20. juli . Den nye «gjensidige pausen» er heller ingen formell våpenhvile. Tidligere i juli ble den forrige avtalen omtalt som fullstendig havarert .

2. Qatars LNG-anlegg er skadet i flere år

Missil- og droneangrep mot Qatars Ras Laffan-anlegg i begynnelsen av mars stanset produksjonen ved verdens største LNG-eksportkompleks . LNG er flytende naturgass som fraktes med skip, og har blitt en viktig del av Europas forsyning etter bortfallet av mye russisk rørgass.

Skadene har satt rundt 17 prosent av Qatars LNG-eksportkapasitet ut av drift – tilsvarende rundt 12,8 millioner tonn i året . QatarEnergy har anslått at reparasjonene kan ta tre til fem år .

Selskapet har også erklært «force majeure» på enkelte LNG-kontrakter, altså at leveranser ikke kan oppfylles på grunn av forhold utenfor selskapets kontroll. Varslet var forlenget til minst september 2026 .

3. Hormuzstredet fungerer bare delvis

Hormuzstredet er et avgjørende transittpunkt for energi mellom Persiabukta og verdensmarkedet. Konflikten har gjort skipstrafikken betydelig mer usikker.

Våpenhvilen 8. april gjorde det mulig for enkelte skip å passere, men trafikken forble «langt under nivåene før krigen» . Selv etter den nye pausen er rederier og forsikringsselskaper forsiktige. Sporadiske angrep og forsøk fra Iran på å kontrollere trafikken gjennom stredet fortsetter å skape usikkerhet .

S&P Global beskrev lettelsen etter avtalen i juni som «velkommen, men begrenset», blant annet på grunn av logistiske hindringer .

4. Konflikten kan spre seg til flere fronter

Uroen begrenser seg ikke til selve Hormuzstredet. Konflikten har også involvert regionale allierte og stedfortredere, blant annet houthi-styrker i Jemen som har angrepet energiinfrastruktur i Saudi-Arabia.

Det forelå ikke detaljerte juli-tall innenfor det tilgjengelige kildematerialet om eventuelle houthi-angrep mot Saudi Aramco-anlegg. Det bredere mønsteret er likevel tydelig: Angrepene på Ras Laffan i mars ble knyttet til Iran-allierte aktører , og energiforsyningen er utsatt for en flersidig trussel fra Hormuzstredet via Rødehavet og inn i Persiabukta.

5. Høye priser gjør lagersituasjonen vanskeligere

Høye engrospriser kan i seg selv forsterke problemet. Når gassen blir dyr, kan energiselskaper vegre seg for å kjøpe inn mer til lagring før vinteren .

Det kan skape en negativ spiral: Lave lagre gir større fare for høye vinterpriser, mens høye priser gjør det vanskeligere å fylle lagrene. Dersom en kald periode samtidig øker etterspørselen, kan resultatet bli kraftig redusert forbruk eller en akutt forsyningskrise.

Lettelsen er reell – men sårbar

Mandagens prisfall viser hvor raskt energimarkedet reagerer på geopolitisk risiko. Da angrepene ble satt på pause, forsvant noe av risikopåslaget i prisene nesten umiddelbart.

Men pausen løser ikke Europas strukturelle sårbarhet. Gasslagrene er lave for årstiden, en betydelig del av Qatars LNG-kapasitet er borte i flere år, og Hormuzstredet er fortsatt bare delvis operativt. I tillegg har en tidligere våpenhvile allerede brutt sammen.

Prisfallet er derfor gode nyheter på kort sikt – men en skjør lettelse. En ny opptrapping kan sende europeiske gasspriser kraftig opp igjen.