«Krim-slukkingen»: Slik rammer droneangrepene strømnettet på det okkuperte Krim

De nye angrepene natt til 25.–26. juli var den siste kjente delen av en kampanje som har pågått gjennom store deler av måneden. Russisk-innsatte myndigheter hadde ikke bekreftet resultatene fra akkurat denne natten da de første rapportene kom . Det samlede omfanget av kampanjen er likevel betydelig: Ukraina oppga 24. juli at styrkene hadde rammet 136 energimål siden operasjonen startet .

Et strømbrudd som rammet rundt 2,5 millioner mennesker

Kampanjen startet 1. juli under ledelse av Ukrainas ubemannede styrker, som ledes av Robert «Madyar» Brovdi . I løpet av de fem første dagene ble 38 energianlegg ifølge Ukraina truffet, blant dem den viktige 330 kV-transformatorstasjonen ved Simferopol .

Natt til 5.–6. juli kom en stor bølge med droner. Angrepet inngikk i en russisk forsvarsdepartementsrapportert salve på mer enn 500 droner mot over 20 russiske regioner, det okkuperte Krim og Azovhavet. Etter angrepet ble hele Krim meldt uten strøm – en halvøy med rundt 2,5 millioner innbyggere .

Krymenergo, det statlige energiselskapet på Krim, bekreftet strømbruddet og beskrev årsaken som «ekstern innblanding» . Russisk-innsatte myndigheter knyttet på sin side strømbruddet til et ukrainsk angrep mot energiinfrastruktur.

Innen 20. juli oppga Ukraina at tallet var steget til 104 transformatorstasjoner og andre energianlegg . Fire dager senere ble det totale tallet oppgitt til 136, etter at 19 anlegg skal ha blitt rammet i løpet av ett 48-timersintervall . Tallene er Ukrainas egne opplysninger og inkluderer i enkelte rapporter også energianlegg i andre russisk-okkuperte områder.

Blant stedene som er omtalt som mål, er områder nær Jalta, Kertsj, Sudak, Koktebel, Alusjta, Jevpatorija, Feodosija og Berdjansk, i tillegg til området rundt Balaklava-varmekraftverket . Natt til 12.–13. juli hevdet Ukrainas ubemannede styrker også å ha truffet Kuban–Krim-kraftforbindelsen, som er hovedforbindelsen for strøm fra det russiske fastlandet til halvøya .

Når strømbruddene også stopper vann og transport

Konsekvensene har ikke begrenset seg til mørklagte hjem og bedrifter. Når strømmen forsvinner, stanser elektriske vannpumper. Det har ført til at flere distrikter har vært uten rennende vann i dagevis. 8. juli skal store deler av Krim ha vært uten både strøm og vann i tre dager etter angrep mot seks transformatorstasjoner .

Transporten har også blitt berørt. Trafikken over Kertsjbroen, en sentral forsyningsrute, ble stanset under et større angrep 16. juli . Den russiske fergeforbindelsen ved Kertsj skal samtidig ha fått kapasiteten redusert med om lag 75 prosent .

Russisk-innsatte myndigheter erklærte regional unntakstilstand allerede i slutten av juni, før juli-kampanjen nådde sitt høydepunkt. De viste til en kombinasjon av drivstoffmangel, strømbrudd og skader på kritisk infrastruktur . Ukrainas generalstab beskrev situasjonen for russisk logistikk som «katastrofal» i midten av juli .

Angrepene mot strømnettet inngår dessuten i en parallell marinekampanje kalt MoLoCHKa. Ukrainas styrker oppga at denne operasjonen rammet 176 fartøy i Russlands såkalte skyggeflåte mellom 1. og 19. juli .

Russland hevder å ha skutt ned hundrevis av droner

Russiske myndigheter har rapportert om omfattende avskjæring. Bare natt til 5.–6. juli hevdet Russlands forsvarsdepartement at luftvernet hadde skutt ned 519 ukrainske droner over mer enn 20 regioner, det okkuperte Krim og Azovhavet .

Samtidig var antallet droner som faktisk nådde fram til energianlegg, stort nok til å utløse fullstendige strømbrudd på hele halvøya ved flere anledninger . Det tyder på at luftvernet ble satt under betydelig press av mengden innkommende droner, selv om det ikke finnes en uavhengig, fullstendig oversikt over hvor mange som ble avskåret eller traff mål.

Russisk-innsatte myndigheter meldte også om én sivil omkommet – en kvinne – under angrepene 6. juli .

Strategien: Å gjøre Krim uegnet som russisk base

Ukrainas ubemannede styrker har offentlig framstilt operasjonen som et middel for å «tvinge okkupantene til å pakke sammen» ved å gjøre Krim uholdbart for russiske styrker . Strategien bygger på flere former for press samtidig:

• Svekket militær logistikk: Strømbrudd kan påvirke jernbanesignaler, vannforsyning til garnisoner, drivstofflagre og kommandosentre.
• Press mot økonomien: Langvarige avbrudd gjør det vanskeligere å drive næringsliv og opprettholde Krim som russisk operativt knutepunkt.
• Svekkede forsyningslinjer: Angrep mot Kertsj-fergen, kraftforbindelsen til det russiske fastlandet og fartøy i skyggeflåten skal gjøre det vanskeligere å forsyne halvøya .

Det er imidlertid viktig å skille mellom det som er bekreftet, og det som fortsatt bygger på partenes egne meldinger. Det finnes foreløpig ingen uavhengig, detaljert skadeoversikt over nattangrepene 25.–26. juli. Tallet på 136 energimål gjelder den samlede kampanjen fram til 24. juli, slik Ukraina oppga det . Hvilke transformatorstasjoner som eventuelt ble truffet den siste natten, og hvor omfattende strømbruddene ble akkurat da, er fortsatt ikke endelig dokumentert i åpne kilder.

Ved utgangen av juli 2026 var «Krim-slukkingen» fortsatt aktiv. Ukrainas egne rapporter tydet på at angrepstakten ikke var i ferd med å avta .