India beordret GitHub til å fjerne Jack Dorseys Bitchat – Bluetooth-appen som omgikk internettstenging

I juli 2026 brøt det ut massive ungdomsledede protester i Delhi. Bakgrunnen var svikt i utdanningssystemet og lekkasjer av eksamensoppgaver, organisert av Cockroach Janta Party (CJP) . Da titusener samlet seg ved Jantar Mantar og Connaught Place, beordret myndighetene gjentatte ganger teleselskapene om å stanse mobildatatjenester i sentrale Delhi for å hindre koordinering . Demonstrantene tilpasset seg ved å bruke Bitchat, en offline Bluetooth-mesh-meldingstjeneste som Jack Dorsey hadde lansert i juli 2025, for å kommunisere uten internett . Den raske utbredelsen av Bitchat for å omgå stengingene førte til at Indias Cybercrime Coordination Centre (I4C) – en avdeling under Innenriksdepartementet – sendte et pålegg 23. juli 2026. GitHub ble bedt om å fjerne alle depot som inneholdt Bitchats kildekode, med en tidsfrist på tre timer . Pålegget ble utstedt i henhold til paragraf 79(3)(b) i Information Technology Act, 2000, sammenholdt med regel 3(1)(d) i IT Rules, 2021 .

Hvilke funksjoner ved Bitchat ble trukket fram i pålegget?

Myndighetenes varsel pekte spesielt på fire tekniske egenskaper ved Bitchat:

• Bluetooth-mesh-nettverk – meldinger hopper fra enhet til enhet uten noen mobil- eller internettforbindelse .
• Ingen brukerregistrering eller telefonnummerverifisering – alle kan bruke appen anonymt .
• Ingen sentral server – det finnes ikke noe enkeltpunkt for kontroll eller avlytting for politiet .
• Sensurbestandig design – appen er bygget på bitcoin-inspirerte desentraliseringsprinsipper .

Innenriksdepartementet argumenterte for at disse funksjonene gjør det mulig for brukere å omgå «lovlig overvåking» og utgjør en «betydelig risiko for misbruk av anti-nasjonale elementer, terrorister og organisert kriminalitet», og dermed truer Indias suverenitet, offentlige orden og nasjonale sikkerhet .

Hvordan brukte demonstrantene Bitchat under internettstengingene?

Da myndighetene stengte mobilt internett i sentrale Delhi, sluttet tradisjonelle meldingstjenester som WhatsApp og Signal å fungere . Demonstrantene installerte Bitchat og brukte Bluetooth-mesh-nettverket til å sende tekstmeldinger og koordinere seg over avstander på flere hundre meter. Meldingene ble automatisk videresendt gjennom andre brukeres telefoner i en lenkekjedeløsning . Appen hjalp demonstranter med å finne venner som hadde spredt seg under politisammenstøt, motta oppdateringer fra arrangører og opprettholde kommunikasjon i områder der samtaler og mobildata var helt utilgjengelige . Rapporter beskrev appen som et «nødverktøy» som «slo internettstengingene» og ble et kritisk koordineringsverktøy for Gen Z-demonstranter som tilpasset seg myndighetenes internettrestriksjoner . Nedlastingene av Bitchat økte med mer enn åtte ganger i India i løpet av protestene .

Hvorfor mener digitalrettighetsgrupper og utviklere at pålegget vil være virkningsløst?

Indias Internet Freedom Foundation (IFF) kalte pålegget grunnlovsstridig og argumenterte for at det overskrider regjeringens juridiske myndighet i henhold til IT-loven og truer ytringsfriheten og det åpne kildekode-økosystemet . Siden Bitchats kode er åpen kildekode, fjerner ikke slettingen fra GitHub alle kopier – alle som allerede har forket, klonet eller lastet ned depotet, kan fortsatt bygge og distribuere appen uavhengig . IFF advarte om at pålegget setter en farlig presedens ved å målrette åpne kildekode-prosjekter basert på hvordan brukere hypotetisk kan misbruke dem, i stedet for på ulovlighet i selve koden . Flere rapporter påpeker at pålegget stort sett er symbolsk og lett å omgå – den samme koden kan lastes opp på nytt til andre plattformer som GitLab, hostes på selvstyrte servere eller deles via fildelingstjenester. Dette gjør en sentralisert fjerning iboende ineffektiv mot en desentralisert, offline-først-applikasjon . Som Jack Dorsey selv skrev på X som svar: «Indias regjering liker ikke teknologier som Bitchat og vil ha den fjernet» .