€40 milliarder-spørsmålet: Hva koster det egentlig Europa å fjerne Huawei og ZTE fra telenettene?

Kostnadsfordeling etter nettverkstype

Ifølge Politicos dekning av GSMA Intellicence-funnene, fordeler det totale anslaget seg slik :

• Mobilnett (RAN/kjerne): 16–22 milliarder euro
• Faste nett: 5 milliarder euro
• Transportnett: 9–12 milliarder euro

Disse tre kategoriene summerer seg til totalintervallet 30–40 milliarder euro.

Ekstra konkurranserelaterte kostnader (2027–2030)

I tillegg til direkte erstattningskostnader, anslår GSMA ytterligere 8,5 milliarder euro i indirekte kostnader fra 2027 til 2030 på grunn av redusert leverandørkonkurranse. Logikken er at en utestengelse av Huawei og ZTE vil krympe leverandørmarkedet, noe som fører til høyere priser fra gjenværende leverandører (i hovedsak Nokia og Ericsson) og mindre konkurransepress på utstyrsprisene .

Hvorfor kritikerne sier tallene er for høye

Flere analytikere og uavhengige forskere har gått hardt ut mot GSMA-tallene.

Hosuk Lee-Makiyama, direktør ved European Centre for International Political Economy (ECIPE), sa til Politico at GSMAs estimater er «brutto, ikke inkrementelle» – og argumenterte for at rapporten unnlater å trekke fra erstattningskostnader som uansett ville ha oppstått som en del av normale nettoppgraderinger . ECPEs bredere arbeid har advart om at brede sikkerhetsdrevne leverandørforbud påfører europeiske operatører uforholdsmessige kostnader og risikerer å bremse 5G-utbygging uten tilsvarende sikkerhetsgevinster .

Enda mer dramatisk er at det uavhengige bransjeforskningsfirmaet Strand Consult publiserte en motanalyse som anslår de faktiske engangskostnadene til bare 3,5 milliarder dollar (omtrent 3,2 milliarder euro på daværende tidspunkt) – omtrent 1/16 av GSMAs tall . Strand Consults analyse, som ble presentert for ENISA (EU-byrået for cybersikkerhet), argumenterte for at GSMA i stor grad hadde overvurdert både omfanget av allerede utplassert Huawei/ZTE-utstyr og kompleksiteten ved utskifting . Strand Consult bemerket at i de foregående tre årene (per 2019) hadde europeiske operatører kjøpt utstyr for radioaksessnettverk (RAN) for omtrent 8,75 milliarder dollar, hvorav 40 prosent kom fra Huawei og ZTE – noe som tyder på at basen som kunne erstattes, var langt mindre enn GSMA antydet .

Kjernen i striden er metodologisk: operatørbestilte studier gir store tall som støtter argumenter om EU-kompensasjon eller politikkforsinkelse, mens uavhengige og konkurransevennlige analytikere produserer langt mindre tall som antyder at forbudet er håndterbart.

Spørsmål om GSMAs troverdighet

Flere faktorer har reist spørsmål om troverdigheten til GSMAs kostnadsprognoser:

• Medlemskapet inkluderer Huawei: GSMA er en global bransjeforening der Huawei selv er medlem, sammen med de europeiske operatørene som bestilte rapporten. Dette skaper en innebygd interessekonflikt – rapportens hovedtall tjener de politiske interessene til både Huawei (som har nytte av høye «fjerningskostnader» som kan avskrekke forbud) og operatører (som ønsker høyere EU-kompensasjon) .

• Presedensen fra 2019: I juni 2019 anslø GSMA at et forbud mot kinesiske leverandører i europeisk 5G ville legge til 55 milliarder euro (62 milliarder dollar) i kostnader og forsinke utrullingen med 18 måneder . Samme år publiserte Strand Consult sin motanalyse som anslø de faktiske erstattningskostnadene til bare 3,5 milliarder dollar – omtrent 1/16 av GSMAs tall .

• Et tilbakevendende mønster: Kritikere hevder at GSMA har en konsistent historikk med å produsere høye kostnadsanslag som samsvarer med medlemmenes lobbyinteresser, mens uavhengige analytikere gjentatte ganger har kommet med langt lavere tall .

Det bredere EU-regulatoriske landskapet

Kostnadsdebatten utspiller seg mot en raskt strammende regulatorisk bakgrunn.

Revidert cybersikkerhetsakt (foreslått januar 2026): EU-kommisjonen la i januar 2026 fram en revisjon av EUs cybersikkerhetsakt, som tar sikte på å muliggjøre obligatorisk utestengelse av «høyrisiko tredjepartsleverandører» fra mobile telenett og annen kritisk infrastruktur . Loven er utformet for å gå fra ikke-bindende anbefalinger til juridisk håndhevbare forbud.

Dekning av 18 sektorer: En separat KPMG-studie bestilt av China Chamber of Commerce to the EU (CCCEU) anslår at en utfasing av kinesiske leverandører på tvers av 18 kritiske EU-sektorer mellom 2026 og 2030 vil koste 367,8 milliarder euro – noe som illustrerer den enorme skalaen i det bredere regulatoriske fremstøtet .

Kommisjonens anbefaling mai 2026: 4. mai 2026 anbefalte EU-kommisjonen formelt at medlemslandene utelukker Huawei- og ZTE-utstyr fra sin tilkoblingsinfrastruktur, noe som markerer en betydelig opptrapping fra tidligere frivillige retningslinjer mot bindende regler innenfor rammen av den kommende cybersikkerhetsakten .

EU-domstolens rådgiveruttalelse mars 2026: I tråd med tidligere CJEU-rettspraksis bekrefter resonnementet i stor grad at medlemslandene kan innføre nasjonale sikkerhetsbaserte leverandørforbud under EU-lov, forutsatt at de er forholdsmessige og ikke-diskriminerende.

Tysklands tilsagn i 2024: Tyskland ble i 2024 enige om å fjerne Huawei-komponenter fra sine 5G-kjernenett innen utgangen av 2026, som en del av en gradvis avtale mellom den tyske regjeringen og operatører som Deutsche Telekom.

Et bredt spekter av anslag

Tallet på 30–40 milliarder euro må forstås som ett punkt i et bredt spekter av troverdige anslag, ikke en objektiv kostnad. Striden handler ikke bare om tallene, men om metodikk og interesser: operatørbestilte studier gir store tall som støtter argumenter for EU-finansiering eller politikkforsinkelse; uavhengige og konkurransevennlige analytikere produserer langt mindre tall som antyder at forbudet er håndterbart. Etter hvert som EU-politikere beveger seg mot å gjøre leverandørutestengelser juridisk bindende, vil den sanne kostnaden først bli klar når den første bølgen av utskiftninger er fullført.