AI utløser ikke arbeidskollaps – dette viser tallene faktisk

ManpowerGroup kommer til en tilsvarende konklusjon. Selskapets rapport «Human Edge 2026 Global Trends Report» viser at enkelte jobber kan bli utdatert, men at langt flere vil bli bygget om slik at menneskelig kompetanse kombineres med AI-verktøy . I en tidligere undersøkelse fra 2024 ventet 55 prosent av arbeidsgiverne faktisk å øke bemanningen som følge av AI-bruk . I en britisk undersøkelse svarte bare 10 prosent av arbeidsgiverne at de brukte AI for å redusere bemanningen .

Flere uavhengige analyser peker i samme retning:

• S&P Global fant at virksomhetenes viktigste AI-mål er mer effektive prosesser, nevnt av 64 prosent, og høyere produktivitet blant ansatte, nevnt av 59 prosent. Bemanningskutt ble prioritert av 24 prosent .
• 1,9 millioner nye AI-relaterte jobber ble opprettet globalt mellom 2022 og 2025, ifølge en rapport fra Adecco Group .
• Boston Consulting Group anslår at 50–55 prosent av jobbene i USA vil bli endret av AI i løpet av de neste to til tre årene. Full automatisering ventes å gå saktere, og 10–15 prosent av jobbene kan være eliminert om fem år .
• Oxford Economics skrev i januar 2026 at selskaper «ikke ser ut til å erstatte arbeidstakere med AI i betydelig skala» .

Dette betyr ikke at ingen mister jobben på grunn av teknologi. Det betyr at de samlede arbeidsmarkedstallene foreløpig ikke støtter fortellingen om en plutselig, AI-drevet masseutryddelse av jobber.

AI brukes som begrunnelse for oppsigelser

Samtidig har AI blitt den ledende årsaken selskaper oppgir når de varsler bemanningskutt.

I USA varslet arbeidsgivere rundt 97 000 oppsigelser i mai 2026. Nesten 40 prosent av kuttene ble uttrykkelig knyttet til kunstig intelligens, ifølge Challenger, Gray & Christmas . I teknologisektoren ble det registrert 78 557 oppsigelser i første kvartal, hvor 47,9 prosent ble tilskrevet AI .

Men begrunnelsen er ikke nødvendigvis det samme som den faktiske årsaken. Adecco-sjef Denis Machuel peker på svake økonomiske resultater, AI-hype og andre forhold. I en analyse skal bare 1,4 prosent av de oppsagte ha blitt direkte erstattet av AI .

ManpowerGroup skrev i desember 2025 at svak etterspørsel, økonomisk motvind og manglende samsvar mellom arbeidstakernes ferdigheter og arbeidsgivernes behov gjør mer skade enn AI alene . En undersøkelse blant 1 006 globale ledere, publisert av Harvard Business Review, fant dessuten at oppsigelser ofte drives av forventningene til hva AI kan gjøre – ikke av dokumenterte resultater fra teknologien .

S&P Global viser på sin side til at over 90 prosent av lederne i en undersøkelse sa at AI ikke hadde påvirket bemanningsnivået i virksomheten deres .

Mønsteret er derfor tydelig: AI kan fungere som en praktisk forklaring utad på oppsigelser som i realiteten også handler om kostnadskutt, omorganisering, svakere markedsutsikter og kompetansegap.

Det store problemet: Ledelsen henger etter

Den mest akutte utfordringen ser ut til å ligge et annet sted enn i selve teknologien. Både Adecco Group og ManpowerGroup beskriver et økende gap mellom hvor raskt selskaper investerer i AI, og hvor godt ledere og ansatte er forberedt på å bruke den.

En Adecco-studie fra mai 2026, basert på 2 000 toppledere i 13 land, fant et gap på 15 prosentpoeng mellom ledernes tempo i AI-adopsjonen og arbeidstakernes oppfatning av hvor raskt denne fremtiden kommer . Bare 22 prosent av lederne var svært trygge på at arbeidsstyrken var forberedt på AI . Samtidig var bare 51 prosent trygge på at ledergruppen hadde nok AI-kompetanse til å forstå teknologiens risikoer og muligheter .

LHH, Adeccos divisjon for talentutvikling, identifiserte AI som det største kompetansegapet på ledernivå. Andelen ledergrupper med høy utskifting falt fra 43 til 19 prosent på ett år, fordi stabilitet ble viktigere – men AI-kompetansen var fortsatt svak . Hele 87 prosent av HR-ledere oppga at virksomheten hadde gjennomført eller planla oppsigelser de neste 12 månedene. Den viktigste forklaringen var kompetansegap, ikke direkte AI-erstatning .

ManpowerGroups «Global Talent Barometer 2026», basert på nær 14 000 arbeidstakere i 19 land, viser en lignende motsetning:

• Andelen arbeidstakere som bruker AI regelmessig økte med 13 prosentpoeng til 45 prosent, mens tilliten til teknologien falt med 18 prosent .
• 43 prosent frykter at automatisering kan erstatte jobben deres i løpet av de neste to årene .
• Bare 3 prosent av organisasjonene sier at lederne er fullt forberedt på å lede AI-støttede team. Samtidig oppgir 78 prosent at ansatte frykter å miste jobben .
• I en undersøkelse blant 39 000 arbeidsgivere i 41 land sa 72 prosent at det var vanskelig å fylle ledige stillinger. For første gang var AI-kompetanse mer etterspurt enn ingeniørkompetanse .
• 56 prosent av den globale arbeidsstyrken oppgir at ferdighetene deres ikke holder tritt med den teknologiske utviklingen .

Investeringer uten opplæring skaper mistillit

Tallene peker mot et paradoks: Virksomheter investerer tungt i AI, men gir ikke ansatte opplæring i samme tempo. Resultatet kan bli lavere tillit, mer motstand og en ledelsesmessig vakuumfølelse .

Både Adecco og ManpowerGroup mener at etterutdanning nå må bli en integrert del av arbeidet for alle som bruker digitale verktøy eller AI-systemer. Ferdigheter som etisk vurdering, kundeservice og teamledelse er samtidig blant de vanskeligste å automatisere .

Mara Stefan, visepresident for global innsikt i ManpowerGroup, oppsummerte situasjonen slik: «AI-adopsjonen akselererer, men tilliten kollapser. Arbeidstakere får verktøy uten opplæring, kontekst eller støtte» .

Den viktigste lærdommen er dermed ikke at AI snart vil gjøre mennesker overflødige. Den er at arbeidslivet allerede er i endring, mens mange organisasjoner fortsatt mangler en plan for hvordan ansatte skal få nye ferdigheter, tydeligere roller og reell støtte. Den største risikoen kan derfor være ledelsens manglende evne til å forberede arbeidsstyrken – ikke teknologien alene.