Big Oils Q2-eventyr i 2026: Krig, stengt Hormuz og 40 milliarder dollar

De fem store vestlige oljeselskapene – ExxonMobil, Chevron, Shell, BP og TotalEnergies – er på vei mot et samlet resultat på anslagsvis 35–40 milliarder dollar eller mer i andre kvartal 2026. Det er blant de høyeste kvartalstallene noensinne. Overskuddet er i all hovedsak drevet av USAs og Israels krig med Iran, som startet i slutten av februar 2026, og den effektive stengingen av Hormuz-stredet – et trangt sund som normalt frakter omtrent 20 prosent av verdens olje .

Men per slutten av juli 2026 er dette fortsatt et anslag. Chevron legger frem sine tall 31. juli, mens Shell og BP ennå ikke har offentliggjort sine endelige Q2-tall. Her er hva som er klart, hva som mangler, og hva som drev den enorme resultatøkningen.

Det delvise bildet: Bekreftede og anslåtte resultater

TotalEnergies var det første av de store selskapene som rapporterte. Selskapet la frem et justert nettoresultat på 6,03 milliarder dollar – en økning på 68 prosent sammenlignet med samme periode i fjor og det sterkeste kvartalsresultatet på nesten tre år . Salget steg til 61,77 milliarder dollar. Selskapet viste direkte til høyere oljepris, bedre raffineringsmarginer og petroleums trading .

ExxonMobil signaliserte i en SEC-melding 7. juli at Q2-resultatet ville bli omtrent 5 milliarder dollar høyere enn i Q1. Analytikere anslår et justert nettoresultat på omtrent 15,7–15,9 milliarder dollar . En annen rapport oppgir at selskapet hadde et GAAP-resultat på 7,1 milliarder dollar på en omsetning på 84,0 milliarder dollar . Forskjellen mellom analytikeranslaget og GAAP-tallet skyldes ulike resultatmål – analytikere fokuserer på justerte (ikke-GAAP) tall som ekskluderer engangsposter og visse tidseffekter.

Chevron er "klar til å slå" Q2-anslagene, ifølge UBS Securities, som har hevet sitt Q2-EPS-anslag til 5,70 dollar fra 3,82 dollar . Chevron rapporterer 31. juli .

Shell og BP hadde ikke publisert sine Q2-tall i kildene som er tilgjengelige. Ingen av selskapene hadde lagt frem endelige tall per 23. juli 2026. Equinors Q2-resultater ble heller ikke funnet i det innhentede materialet .

Selskap	Q2 2026 resultat	Status
ExxonMobil	~7,1 mrd. dollar (GAAP) / ~15,7 mrd. dollar (justert anslag)	Foreløpig signal; rapporterer 31. juli
TotalEnergies	6,03 mrd. dollar (justert)	Rapportert
Chevron	Slår anslagene (eksakt tall venter)	Rapporterer 31. juli
Shell	Ikke rapportert ennå	Venter
BP	Ikke rapportert ennå	Venter
5 selskaper samlet	Anslått 35–40 mrd. dollar+	Anslag basert på delvise data

Hva drev resultatøkningen: Krig, et flaskehals-punkt og raffineringsmarginer

Tre sammenhengende faktorer drev resultatøkningen:

1. USAs og Israels krig med Iran, som startet 28. februar 2026. Innen slutten av mars hadde Brent-oljen steget over 50 prosent siden krigens start, ifølge en Reuters-undersøkelse blant analytikere . Verdensbanken beskrev forstyrrelsen i oljemarkedet som den største i historien .

2. Den nesten totale stengingen av Hormuz-stredet. Iran erklærte stredet stengt for alle fartøy i juni og advarte om at ethvert skip som forsøkte å passere, ville bli angrepet . Omtrent 20 prosent av verdens olje og LNG går normalt gjennom dette sundet . J.P. Morgan advarte om at råoljeproduksjonen fra Irak og Kuwait kunne bli stanset i løpet av få dager, og anslå potensielle tilbudstap på opptil 4,7 millioner fat per dag .

3. Kraftig forbedrede raffineringsmarginer. Både Exxon og TotalEnergies trakk frem dette som en like viktig drivkraft som den høyere oljeprisen, ettersom drivstoffmarkedene strammet seg til over hele verden .

Brent-oljen: Fra 100 til 126 og tilbake til 72 dollar

Brent-oljens utvikling i Q2 2026 var intet mindre enn ekstraordinær:

• 8. mars: Brent passerte 100 dollar fatet for første gang på fire år .
• Slutten av april: Brent nådde en topp på over 126 dollar fatet – det høyeste siden 2022 .
• Mars 2026: Den største månedlige oljeprisøkningen noensinne ble registrert, ifølge Wikipedia-artikkelen om Hormuz-krisen .
• Slutten av juni: Etter hvert som trafikken gjennom Hormuz viste tegn til bedring, ble krigspremien visket ut og Brent falt tilbake til rundt 72 dollar fatet .

Denne dramatiske volatiliteten skapte ideelle forhold for oljetrading-avdelinger, som tjener på prissvingninger.

Hvorfor europeiske selskaper med trading-avdelinger tjente mest

TotalEnergies' resultat illustrerer fordelen europeiske selskaper med store petroleums trading-avdelinger har. Selskapet oppga eksplisitt "oljetrading-resultater" som en viktig drivkraft, sammen med høyere oljepris og sterkere raffineringsmarginer . Selskapets nedstrømsresultater og kontantstrøm "økte kraftig" sammenlignet med Q1 .

Den bredere trenden var synlig allerede i Q1 2026: Fem europeiske selskaper (BP, Repsol, TotalEnergies, Eni og Equinor) hadde et samlet resultat på 21,7 milliarder dollar, en økning på 43 prosent år-over-år, drevet av den samme krigsinduserte volatiliteten .

Det manglende stykket: Politisk gransking

Kildene som er tilgjengelige, inneholder ingen spesifikke artikler som detaljerer Trump-administrasjonens svar på disse resultatene, for eksempel eventuelle skatter på ekstraordinære overskudd eller politiske tiltak rettet mot Big Oil før mellomvalget i november 2026. Den bredere konteksten – at disse enorme overskuddene kommer midt i en krig USA er aktivt involvert i, og bare måneder før et viktig valg – tilsier sterkt at dette er politisk sensitivt, men konkrete uttalelser eller tiltak fra administrasjonen ble ikke fanget opp i kildene.

Bunnlinjen

De fem store vestlige oljeselskapene er på vei mot et samlet resultat på anslagsvis 35–40 milliarder dollar eller mer i Q2 2026. TotalEnergies (opp 68 prosent) og ExxonMobil (som potensielt tredobler Q1-resultatet) leder an. USAs krig med Iran og den nesten totale stengingen av Hormuz-stredet var de viktigste driverne. Europeiske selskaper med store trading-avdelinger – særlig TotalEnergies – tjente uforholdsmessig mye på volatiliteten. Men Shell, BP og Chevron hadde ennå ikke rapportert endelige tall per slutten av juli, så det fullstendige bildet er fortsatt uklart. Politisk gransking fra Trump-administrasjonen, som er svært sannsynlig gitt valgtidspunktet, ble ikke dokumentert i de tilgjengelige kildene.