Luftvern mot raketter, droner og fly

Den mest iøynefallende delen av presentasjonen er Rafaels lagdelte luftvern.

• Iron Beam er et høyenergilasersystem som skal kunne bekjempe raketter, granater og droner med rettet energi. Det omtales som verdens første operative laserbaserte luftvernsystem .
• SPYDER er et mobilt bakke-til-luft-system mot blant annet fly, droner og presisjonsstyrt ammunisjon. Systemet er allerede i bruk i åtte væpnede styrker, inkludert Tsjekkia .
• Iron Dome er Rafaels kjente system mot kortdistanseraketter og bombekastergranater. Selskapet presenterer det som en del av et bredere, lagdelt luftvern. Iron Dome skal ha gjennomført mer enn 10 000 avskjæringer i strid gjennom 15 års operativ tjeneste, med en treffrate godt over 90 prosent .
• DRONE DOME og HUNTER EAGLE er utviklet for å oppdage, følge og bekjempe lavtflygende dronetrusler .

Poenget med en slik arkitektur er at ulike systemer dekker forskjellige høyder, avstander og trusseltyper. Det er nettopp denne typen kombinasjon europeiske land nå ser etter, i stedet for å basere seg på ett enkelt luftvernsystem.

Presisjonsvåpen med lang rekkevidde

Rafael viser også flere våpen for angrep på avstand – såkalte stand-off-våpen – som kan brukes uten at plattformen må nærme seg målet.

• ICE BREAKER er et luftavfyrt kryssermissil utviklet for presise angrep mot blant annet forsterkede underjordiske bunkere .
• LANCER er et presist stand-off-missil .
• Sky Sniper er en presisjonsstyrt bombe .
• SPICE-familien består av elektrooptiske presisjonssett. Rafael trekker særlig frem SPICE 250 og systemets funksjon for automatisk målgjenkjenning under aktive operasjoner .

Utstillingen omfatter dessuten luftbåren etterretning, samband, cyberkapasiteter og satellittsystemer . På sjøsiden viser selskapet maritime forsvarsløsninger, blant annet C-Dome, som er en sjøbasert variant av Iron Dome .

Rafael trekker også frem TYPHOON 30, en fjernstyrt våpenstasjon som nylig er testet mot droner .

Europas forsvarsopprustning skaper et stort marked

Tidspunktet for messen er neppe tilfeldig. Europas militærutgifter økte med 14 prosent i 2025 til 864 milliarder dollar – den raskeste årlige veksten siden 1953 . NATOs europeiske medlemsland og Canada økte samtidig de sentrale forsvarsutgiftene med nær 20 prosent sammenlignet med 2024 .

Alle de 32 NATO-landene oppfyller nå målet om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar, mot bare ni land for ti år siden . Samlet brukte NATO 2,77 prosent av alliansens BNP på forsvar i 2025 .

På toppmøtet i Haag i 2025 ble medlemslandene også enige om et nytt mål: Innen 2035 skal 5 prosent av BNP gå til forsvar og forsvarsrelaterte sikkerhetsinvesteringer. Av dette skal 3,5 prosent dekke kjerneforsvar, mens de resterende 1,5 prosentene kan gå til bredere sikkerhetsrelaterte tiltak .

Også i EU ventes forsvarsinvesteringene å øke til 2,5 prosent av Europas BNP. Mer enn tre firedeler av medlemslandene ventes å bruke over 2 prosent av BNP på forsvar .

«Kampprøvd» som konkurransefortrinn

Produktmiksen Rafael viser frem, treffer dermed flere av Europas mest presserende behov: lagdelt luftvern, vern mot droner, langtrekkende presisjonsvåpen og maritim beskyttelse . Flere av systemene er allerede i bruk eller blir vurdert av europeiske forsvar .

For land som må bygge opp kapasiteten raskt, kan erfaring fra aktive konflikter være et sterkt konkurransefortrinn. Rafael forsøker å selge mer enn enkeltstående missiler og sensorer: Selskapet presenterer et sammenkoblet forsvarssystem som skal kunne møte alt fra droner og raketter til fly og befestede mål.

Det gjenstår likevel å se hvilke løsninger europeiske land faktisk velger. Større budsjetter betyr ikke automatisk raske leveranser, og innkjøp av avanserte våpensystemer krever både politiske beslutninger, industriell kapasitet og langsiktige avtaler. Men Farnborough 2026 viser tydelig hvilke kapasiteter forsvarsindustrien mener Europa nå er villig til å betale for.

Luftvern mot raketter, droner og fly

Den mest iøynefallende delen av presentasjonen er Rafaels lagdelte luftvern.

• Iron Beam er et høyenergilasersystem som skal kunne bekjempe raketter, granater og droner med rettet energi. Det omtales som verdens første operative laserbaserte luftvernsystem .
• SPYDER er et mobilt bakke-til-luft-system mot blant annet fly, droner og presisjonsstyrt ammunisjon. Systemet er allerede i bruk i åtte væpnede styrker, inkludert Tsjekkia .
• Iron Dome er Rafaels kjente system mot kortdistanseraketter og bombekastergranater. Selskapet presenterer det som en del av et bredere, lagdelt luftvern. Iron Dome skal ha gjennomført mer enn 10 000 avskjæringer i strid gjennom 15 års operativ tjeneste, med en treffrate godt over 90 prosent .
• DRONE DOME og HUNTER EAGLE er utviklet for å oppdage, følge og bekjempe lavtflygende dronetrusler .

Poenget med en slik arkitektur er at ulike systemer dekker forskjellige høyder, avstander og trusseltyper. Det er nettopp denne typen kombinasjon europeiske land nå ser etter, i stedet for å basere seg på ett enkelt luftvernsystem.

Presisjonsvåpen med lang rekkevidde

Rafael viser også flere våpen for angrep på avstand – såkalte stand-off-våpen – som kan brukes uten at plattformen må nærme seg målet.

• ICE BREAKER er et luftavfyrt kryssermissil utviklet for presise angrep mot blant annet forsterkede underjordiske bunkere .
• LANCER er et presist stand-off-missil .
• Sky Sniper er en presisjonsstyrt bombe .
• SPICE-familien består av elektrooptiske presisjonssett. Rafael trekker særlig frem SPICE 250 og systemets funksjon for automatisk målgjenkjenning under aktive operasjoner .

Utstillingen omfatter dessuten luftbåren etterretning, samband, cyberkapasiteter og satellittsystemer . På sjøsiden viser selskapet maritime forsvarsløsninger, blant annet C-Dome, som er en sjøbasert variant av Iron Dome .

Rafael trekker også frem TYPHOON 30, en fjernstyrt våpenstasjon som nylig er testet mot droner .

Europas forsvarsopprustning skaper et stort marked

Tidspunktet for messen er neppe tilfeldig. Europas militærutgifter økte med 14 prosent i 2025 til 864 milliarder dollar – den raskeste årlige veksten siden 1953 . NATOs europeiske medlemsland og Canada økte samtidig de sentrale forsvarsutgiftene med nær 20 prosent sammenlignet med 2024 .

Alle de 32 NATO-landene oppfyller nå målet om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar, mot bare ni land for ti år siden . Samlet brukte NATO 2,77 prosent av alliansens BNP på forsvar i 2025 .

På toppmøtet i Haag i 2025 ble medlemslandene også enige om et nytt mål: Innen 2035 skal 5 prosent av BNP gå til forsvar og forsvarsrelaterte sikkerhetsinvesteringer. Av dette skal 3,5 prosent dekke kjerneforsvar, mens de resterende 1,5 prosentene kan gå til bredere sikkerhetsrelaterte tiltak .

Også i EU ventes forsvarsinvesteringene å øke til 2,5 prosent av Europas BNP. Mer enn tre firedeler av medlemslandene ventes å bruke over 2 prosent av BNP på forsvar .

«Kampprøvd» som konkurransefortrinn

Produktmiksen Rafael viser frem, treffer dermed flere av Europas mest presserende behov: lagdelt luftvern, vern mot droner, langtrekkende presisjonsvåpen og maritim beskyttelse . Flere av systemene er allerede i bruk eller blir vurdert av europeiske forsvar .

For land som må bygge opp kapasiteten raskt, kan erfaring fra aktive konflikter være et sterkt konkurransefortrinn. Rafael forsøker å selge mer enn enkeltstående missiler og sensorer: Selskapet presenterer et sammenkoblet forsvarssystem som skal kunne møte alt fra droner og raketter til fly og befestede mål.

Det gjenstår likevel å se hvilke løsninger europeiske land faktisk velger. Større budsjetter betyr ikke automatisk raske leveranser, og innkjøp av avanserte våpensystemer krever både politiske beslutninger, industriell kapasitet og langsiktige avtaler. Men Farnborough 2026 viser tydelig hvilke kapasiteter forsvarsindustrien mener Europa nå er villig til å betale for.