Omgjøringen ble møtt med rask og skarp kritikk.
Utfallet: Til tross for kontroversen og Baloguns retur, tapte USA kampen 3–0 mot Belgia . Noen kommentatorer bemerket at dette nederlaget, ironisk nok, kan ha redusert det umiddelbare politiske presset på Infantino
.
Kontroversen eskalerte utover fotballens verden da den britiske menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare grep inn. 8. juli kunngjorde FairSquare at de ville levere en formell klage til IOC mot Infantino . Klagen ble offisielt sendt inn 13. juli 2026
.
Klagen hevder at Infantino, som har vært IOC-medlem siden 2020 , gjentatte ganger har brutt IOCs regler om politisk nøytralitet ved å tilby politisk støtte til president Trump
. Det olympiske charteret krever at "alle organisasjoner innen den olympiske bevegelse [skal] anvende nøytralitet til enhver tid"
. FairSquares klage viser spesifikt til:
Organisasjonen bemerket at en tidligere klage de hadde sendt til FIFAs egen etikkomité ikke hadde ført til noen etterforskning .
IOCs respons har vært forsiktig og sammensatt, noe som har ført til spørsmål om deres vilje til å handle.
Det er viktig å merke seg at IOC ikke avslår å etterforske blankt. En allerede eksisterende granskning var i gang. I februar 2026 kunngjorde IOC-president Kirsty Coventry at IOC ville "undersøke" om Infantino hadde brutt charteret gjennom sin deltakelse i 'Board of Peace'-arrangementet .
Imidlertid har FairSquare ennå ikke mottatt bekreftelse på at IOCs etikkommisjon formelt har åpnet en etterforskning av den nye, Balogun-relaterte klagen . Det finnes ingen offentlige bevis for at klagen er avvist, men mangelen på rask handling kan skyldes institusjonell forsiktighet. Infantino er et sittende IOC-medlem, og FIFA er den mektigste idrettsorganisasjonen i verden. IOC har historisk sett vært treg til å sanksjonere egne medlemmer på grunnlag av politisk nøytralitet.
Balogun-saken har påført Infantinos omdømme betydelig skade på flere fronter, i tillegg til en liste over allerede eksisterende kontroverser :